En to, en to…
“En to, en to, en støvel og en sko.” Så trøtt i ettermiddag. Været er også ganske trøtt. Formiddagen hadde litt sol, men så skyet det til.
Menneskene utenfor mitt vindu går og springer av sted. De prøver å beskytte seg for regnet, så godt de kan. Morsomt å se på! Noen har kledd seg etter været. Med gummistøvler og regntøy går de bestemt videre. Er det regn, så er det regn for disse menneskene.
Så kommer en dame trippende. Støvlettene har høye heler, og hun tripper raskt av sted mellom søledammene. Paraplyen matsjer antrekket, og hun holder designervesken beskyttende inntil seg. Mannen som kommer stormende bak henne, har bare en avis over hodet som beskyttelse. Vannet spruter rundt penskoene hans.
Så kommer ungdommene. De bryr seg ikke. Sakte slentrer de sammen oppover bakken. De har samme tempo som vanlig. Regnet strømmer ned, men regntøy? Nei. Rolig går de side om side og snakker. Ikke med en mine viser de ubehag over at det klissvåte håret sitter som klistret til hodet på dem. Buksene er mørke av væte helt opp til knærne, men de bryr seg ikke.
Regnet faller på alle, men det er hvordan man tar det som bestemmer hva dagen vil bringe. De med regnutstyret i orden er nok overbevist om at de er beskyttet mot all sykdom og forkjølelse. Ungdommer tenker ikke på sånt i det hele tatt. Kanskje er det nettopp den fornuftige som ligger og hoster og nyser senere? Hvem er du? Hvem er jeg? Jeg vet at å bli våt på ben, liker jeg ikke. Det synes jeg er ubehagelig, så jeg tar nok vanntett skotøy i dag. Men litt regn i ansiktet er ikke å forakte, da våkner jeg i hvert fall!
Omlegningen pågår….
Det er verst de første dagene. Ja, det er verdt det, uten tvil. Det er dessverre ikke første gangen jeg må legge om. Etter fylte 45 har det kommet på kilo etter kilo, ti kilo her og ti kilo der. Jeg har tatt av en hel del igjen, og gått opp alt og enda mer hver gang. Innen jeg igjen måtte legge om. Egentlig brydde jeg meg ikke om det tidligere. Overgangsalder og det at jeg ble eldre gjorde noe med meg. Jeg ble litt sløv med alt. Jeg godtok å ha litt ekstra på kroppen.
Men så kom sjokket. Blodtrykket ble for høyt! Ikke visste jeg at om du en gang har hatt høyt blodtrykk, så følger det deg visst resten av livet. Da jeg gikk med barn hadde jeg skyhøyt blodtrykk, og ble lagt inn også på grunn av det under svangerskapet. Men etterpå gikk jeg jo ned til normalen og blodtrykket var også normalt i årevis. Men da jeg etter overgangen begynte å legge på meg, så tittet det høye blodtrykket fra. Kroppen ble minnet om da jeg gikk gravid, og så var problemet på plass igjen.
Jeg har mange kilo å ta av, men jeg tar en av gangen. Målet er å få en bedre BMI. Jeg vil ikke ha på meg at jeg er overvektig lenger. Det nytter ikke å tenke så langt fram, men ta en dag av gangen. Det er mange kilo å ta av, før jeg er nede på normalen, så det er bare å jobbe på. Føler det er godt å skrive det her. EN dag av gangen. EN DAG! Husk det tenker jeg!
Jeg har ikke planer og at jeg skal ned til det jeg veide i ungdommen. Da var jeg undervektig og det er ikke bra. Jeg vil bare ikke ha høyt blodtrykk. Klart jeg kan blåse i det og spise tabletter resten av livet. Men om jeg klarer å gjøre noe selv for helsa, så bør jeg vel det, eller?
Naturens øye…..
Vi har et bittelite vann inne på skogen, som er nesten rundt. Det minner meg om et øye som ser på meg. Naturens øye! Noen ganger er det ganske mørkt, og andre ganger lyst. I dag var det islagt. Men jeg våget meg ikke ut på den isen, for den er tynn. Noen ganger har jeg lurt på hvor dypt det er, men det er ikke fristende å forsøke å vasse ut i det på sommeren heller. Her er det myrlent! Jeg hadde kanskje satt meg fast i gjørma og blitt “spist”! Det er nok lurest, og bare stirre tilbake. Ikke alt bør utforskes.
Matplan?
Variert mat er visst svaret. Variert med fett, grønnsaker, korn, pålegg og diverse. Noen ganger ønsker jeg meg en sånn “trøtt” plan over alt tillatt. Spis det og det, så blir det som du vil. Ja, det finnes vel allerede. Noen drikker shaker, og ferdig med det for dagen. Jeg orker ikke det, men vil ha mat som jeg skal tygge. Jeg har forsøkt dietter før, men det blir fort kjedelig. Vektklubben var grei, for der fikk man oversikt. Jeg bruker det jeg har lært tenker jeg.
Men sannheten min er nok ikke det at jeg ikke klarer å følge en klok matplan. Sannheten er at jeg lurer meg selv hele tiden. Ja, jeg innrømmer det glatt. Husker du alt du har spist i løpet av en dag? Det eplet, eller de karamellene, “litt” nøtter eller mandler og en appelsin, en gulrot og så en kjeks, noen mandler igjen og så en neve tørre aprikos. Er ikke dette bare sunne saker da? Klart det, men, ja, det kommer et men. Det er faktisk masse kalorier i det sunne også!
På søndag spist jeg 1 dl mandler, fire klementin og et eple. Hva blir det? Jeg spiser lett en haug mandler. 100 g mandler er 600 kalorier! Oy da, det var viss et helt måltid bare av mandler? En klementin eller et eple er 50 kcal hver, og jeg spiste fire klementiner etter hverandre, pluss et eple. Altså det blir et lett regnestykke. Mandler 600, pluss klementiner 200, pluss eple 50, hva får vi da. 850 kcal, det er nesten det halve av det jeg skal spise på en dag nå det. Da skjønner jeg jammen at jeg legger på meg, eller ikke går ned, selv om jeg spiser sundt!
To skiver brunost er 100 kcal, og det samme er et egg eller en stor skive bacon. Men om jeg tar kokt skinke i stedet for en haug med bacon, kan jeg spise nesten 10 skiver av kokt skinke, før det blir 100 kcal! Man må liksom se det med egne øye, for å forstå det. Det er faktisk et skikkelig regnestykke alt sammen. Maten er så viktig for oss, når man skal ned i vekt. Om jeg ikke tenker meg om, før jeg lesser i meg av det sunne, så må det bare gå galt. Fram med gode tanker i nøtta (hodet)! Jeg vil slåss for bedre helse og til det skal jeg bruke alle midler, fra apper, til nett, kloke ord fra andre og besluttsomhet. Hei, hvor det går! Ut på trimtur med hodelykt og refleksvest.
No livnar det i lundar….
Skal si det er vårfornemmelser her i sør. Skjæreflokken er på frierferd, og viser seg fram. Utrolig artig å se på. Så ivrige på de små isflekkene, og så overrasket, når de sklir av sted. Her er det mange skjærer, men jeg fikk bare bilde av åtte på det meste denne gangen. Jeg talte til elleve!



























