Strikke og strikke

Så artig å strikke noen barnekjoler. Det er lenge siden sist vi har hatt små jenter i familien. Men nå kommer jentene på løpende bånd. En kjole er klar, og nummer to er på pinnene.

Dukken min måtte prøve den som er klar. Hun er litt vel liten til en kjole i størrelse ca. 2 år, men det gjør ikke noe. Dukken var fornøyd hun, med fotsid kjole!

Enda er den for stor, til hun som skal ha den, men små barn vokser fort. Kanskje til jul eller? Den første er litt lysere grønn enn den andre jeg har begynt på nå. Gleder meg til å se prinsessejentene mine i dem.

Vårlige farger.

Nei, jeg har det ikke sånn nå, men jeg trenger å se farger! Bilder jeg hadde i arkivet fikk meg til å smile! Det er fortsatt februar og alle venter og venter på våren som skal komme der framme en gang. Det er godt å ha noe å se fram imot. Jeg gleder meg stort til vårblomstene.Disse bildene er også fra tidligere år. Men jeg gleder meg til den gule hestehoven, turer i marka med matboks og en fin kopp, kjenne sola varme på vinterblek hus, se dyrene i landskapet og kanskje finne froskeegg.

Noen ganger blar jeg meg fram både her og der for å finne noe som gir glede. Jeg falt for dette under her. Det var et smil fra alle tingene, og det fikk meg til å smile også. Vårlige farger trenger vi nå!

Badefrosk med Bobler og Musikk//Eva Skål 24cm//Hesten Mulle På Engen Mugg//Mummi Lunsjboks Grå

Isbjørnkake

Selv om jeg ikke har vært på Svalbard noen gang, så kan man vel drømme! Isbjørner, blå isfjell, hvit snø og vinterlys……

Først måtte jeg lage isen. Gelatin og vann ble smakt til med sitron og vaniljesukker. Så lot jeg det stivne, før jeg skar noen hull i geleen. Jeg smeltet det jeg tok ut, og farget det med blå konditorfarge og litt melis. Det ble helt tilbake ned i hullene, så det ble skikkelig Svalbardis. Kaken var en rest jeg hadde med smørkrem. Den snudde jeg rundt på fatet med kremen ned.

Først et lag med melis og vann, før jeg drysset over melis.

Så kom det artige. Jeg kunne legge på geleen der jeg synes det passet. Jeg lagde en isbjørn og en liten unge av marsipan.

Det ble en skikkelig artig isbjørnkake, synes jeg. Jeg har ikke vært på Svalbard, men Svalbard kom til meg.

 

Brødbaking.

Jeg fortalte at jeg bakte brød i går. Så godt med fersk gjærbakst. Jeg har min egen oppskrift som jeg liker. Et forsøk på pyntebrød ble det denne gangen, og det var gøy. Første gangen jeg forsøker å skjære mønster i deig, men det blir ikke den siste.

Jeg bakte ut brødene, la de i formene og drysset over med hvetemel, før jeg satt de til heving. Når jeg baker denne oppskriften og har brødet i former, får jeg to fine brød. Rett før de skulle inn i ovnen snittet jeg med en sylskarp tapetkniv. Uvant og rart, men det ble da mønster.

Knallmoro og nesten litt trist å skjære brødet i skiver. Oppskriften min ligger hos Brød&Korn og den finner du HER.

Mislykka….

Ja da, det blir ikke supert hver gang jeg baker. I dag skulle jeg fikse en haug med kanelsnurrer. Det er så godt å ha litt i frysa. Det var en stor deig, så det ble mange plater med bakst. Jeg har varmluft og kan sette inn flere brett av gangen. I dag glemte jeg meg bort. Stekepanna er jo mye høyere enn de platene. Kanelsnurrene på platen under, ble paddeflate og hvite. Jeg ble så irritert at jeg glemte å ta bilder av det. Men du ser den jeg holder i hånda er brun nå. De måtte inn en tur til i ovnen, for å få farge og bli gjennomstekt.

Jeg vet hva jeg skal gjøre med de flate. Det er snart fastelavn og Valentine. Jeg deler de i to og har i krem, før jeg legger på “lokket” og pynter dem. Mislykka i utgangspunktet, men det er ingen problem å spise dem også. Nå venter oppvasken, og litt annet.

Disse skal i frysa, men noen smaker vi på i ettermiddag. På benken står det brød til heving, men de får du se siden.

Hva nå?

Ja, hva nå? Jeg har på følelsen at vi er langt ut i våren allerede. I går var det sju grader i skyggen og sol fra skyfri himmel. I dag er det det samme. Det er påskevær! Rart å tenke på at det plutselig kan komme snø og kulde igjen. Man liksom glemmer det helt. I går ble det to turer ut. En tur i sola, og en i mørket. Grusveiene var glatte her og der, men i sola så man jo hvor det var glatt. På kvelden gikk jeg asfalt og der var det supert. Vinteren blir jo ikke så lang med sånt vær!

Ellers rydder jeg i tekster og foto om dagen  når jeg har tid. Artig å leke litt med bilder. Sånn ble dette, etter at jeg fikset på det. Ser du typen som er ganske så grinete over dagen. Hadde han smilt, så hadde kanskje andre smilt også tenker jeg.

Dette er originalbildet. Ganske så kjedelig, sånn fargene er der ute nå. Jeg gleder meg til farger igjen. Men enn så lenge, får jeg fikse fargene selv.

Garn er gøy. Jeg har gått en haug med restegarn i friske farger av en veldig snill nabo. Gleder meg til å strikke eller hekle av dette. Farger!

Helse, del 4

Skal hun bake nå igjen tenker du kanskje? Nei, ikke i dag. Men har du tenkt på hva ting veier? Hold opp  to kilo med hvetemel i hånden. Hvor lenge orker du? Jeg orker ikke lenge. Legg på en halv kilo smør, og se hvordan det går? Går det ikke sier du? Nei, det er ikke lett.

Men den mengden har jeg tatt av siden midten av januar. To og en halv kilo høres veldig lite ut, men på denne måten skal jeg si du kjenner hvor mye det er. Jeg vil ikke gå og bære på dette hele tiden lenger. Vekk med det!

Ukene går fort av sted, og jeg forsøker som best det går å holde meg til planen min. Helga var besøk og selskap, og jeg har forsøkt å være flink med maten. Her hjemme bestemmer jeg, så det går greit. Men det er ikke lett i andres opplegg. I dag viste vekta likevel en halv kilo til ned. Det får jeg være fornøyd med denne uka. Nå er det på igjen, og jeg er fint tilbake til malen min. Målet var en kilo i uka, men det er ikke så lett å få til bestandig, om jeg ikke har stålkontroll. Men litt ned, er bedre en ingenting. Tenk om jeg hadde gått opp? Nei, jeg fortsetter med friskt mot. Fem uker til kontroll!

For full!

Her om dagen leste jeg inne hos Karidansen om gjenåpningen, og folks jubel over drikkestopp. Ja, vi har vel alle et forhold til alkohol. Enten liker vi det ikke, vi liker det for mye, eller vi tar et glass i et selskap og ferdig med det. Jeg er i den sistnevnte kategorien. Mange har et bilde av hvordan påvirkede er, men de har aldri sett seg selv i den “tilstanden”. Jeg som drikker fint lite, får se og oppleve sider av de jeg er sammen med, som de ikke vedkjenner seg etterpå. Det verste er at om du ler på en fest, ja da er du sikkert full!!!!

En gang skulle vi ut og spise en hel gjeng. Jeg som ikke bryr meg om drikkevarer, var sjåfør i min bil og en av de andre som holder seg unna alkohol var sjåfør med en annen gjeng. Vi var på forspill først, og det var en munter gjeng som la i vei til spisestedet. Vi som var sjåfører måtte parkere etter å ha sluppet av de andre, så vi kom naturlig nok litt etter. Moro hadde vi det også, vi vitset og lo sammen.

Vi to ble strengt stanset i døra. Ikke tale om at vakta skulle ha inn så fulle damer????? Vi begynte å le enda mer, men det hjalp ikke! Inn kom vi ikke. Til slutt fikk vi ringt inn til en av de godt voksne damen, og hun kom ut og ba vakta ta affære. Vi måtte virkelig ta oss sammen, puste på vakta først, så han fikk kjenne om det luktet fyll av oss. Så kom vi inn da. I disse koronatider hadde vi vel stått der ute enda, for ingen skal jo puste på hverandre i dag. Vi har ledd mye av dette etterpå kan man si.

Du finner innlegget til Karidansen HER!

Festkaken er klar.

Litt av en jobb har det vært, men nå er kaken klar. Det tar tid å lage en bamsekake! Pynt skulle det jo være, både her og der. Sukkerpastaroser, blomster, hjerter, druer, blonder, perlesukker og hakket sjokolade gjorde seg.

Nå er den klar, med alt som jeg fikk plass til. Gleder meg til å dele den med de som skal ha den på festbordet i helga.

Ikke få panikk!

Det gjelder å ikke få dårlig samvittighet og skamme seg. For hva? Jeg spiste ute i går, og det ble pizza, på en torsdag!!!! Det var så godt, og jeg tok to biter mer enn jeg hadde tenkt. Men jeg trenger ikke få panikk. Jeg skal spise litt av hvert, og i dag er det bare å fortsette med planen min. Tilbake til normalen, så går det så bra så. Men jeg kan ikke tillate meg sånt hver dag. Det er ofte store fristelser der ute. Litt, men ikke mye, går bra, bare jeg ikke blir for sulten. I går var vi ute og kjørte i timesvis, og lunsjen, den ble det ikke noe av. Jeg var supersulten når pizzaen endelig sto på bordet på spisestedet.

Hadde denne turen vært planlagt og ikke spontan, så hadde jeg tatt med et par knekkebrød i veska. Det hadde jeg alltid før. Jeg reiste mye rundt i bil med jobben, og det var slett ikke alle steder man fikk tak på mat i en fart. Å bli for sulten er ikke bra, når man skal passe vekten. Nå er matboksen min igjen på plass i veska. Klar for nye oppdrag!