Liker du vinteren? Ja, ute er det vinter og vakkert. Sola har skint så fint på nysnøen i dag. Jeg elsker å ha vinter for en stund, og så får vi vår. Andre jeg kjenner forstår seg ikke på meg, men det blåser jeg i. De kler seg i tynne klær og joggesko, bare ankler og tror det er vår, bare kalenderen sier februar liksom. Men det er vinter. Jeg trenger ikke fryse tenker jeg. Om de synes jeg kler meg som en ball, så blåser jeg i det. Jeg koser meg på mine turer og kan lage engler i snøen om jeg vil. For med ei god hette, varmt tøy og støvletter, lurer ikke snøen seg inn noe sted. Herlighet så deilig og hvitt, lyst og trivelig.
Ellers har jeg fikset mer kakepynt i dag. Roser, prestekrager, hjerter og bittesmå forglemmegei. Blomstene minner om det som skal komme framover. Tenk hager, skog og eng fulle av blomster. Vi har mye å glede oss til.
Jeg jobber med denne kaken min om dagen. Ja, det tar tid å lage en kake til et selskap. I går lærte jeg meg å lage blonder. Det luktet brent olje over hele huset og av meg også. Men jeg fikk det til til slutt. Så glad da jeg fikk en oppskrift av @Hageblomst på Insta. Hun delte villig hun, men man må finne den rette balansen selv, fant jeg ut. Hvor varm panne, hvor tykk røre, hvor mye eller lite olje? Jeg har stekt en del kan man si, før det endelig satt. Nå er blondene til høyre klare til kaken. De er så sprø at jeg kan knekke dem av i biter. I går bakte jeg kaken, og fikk på litt smørkrem. Nå skal den stå i frysa til helga. Jeg gleder meg til å montere den kaken, med bamsen på toppen. I dag må jeg lage blomster av sukkerpasta, så de får tid til å tørke litt. Gjør jeg ikke det, så faller de lett sammen på kaken. Min kake blir ikke en sånn moderne som er superhøy, for det lager andre.
Hun lurte på hva jeg så når jeg var ute og kjørte og så ut av vinduet? Det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig har forandret meg. Og det er ikke til det bedre!!!!Jeg var mye mer meg selv, og mer original som ung. Som voksen og eldre, har jeg moderert meg, for liksom å passe inn. Stadig fikk jeg høre at sånn kunne jeg ikke mene, sånn kunne jeg ikke si, og for all der jeg kunne ikke gå kledd sånn eller være med på det eller det! Men nå jeg har begynt å ta det tilbake, igjen. Hvorfor i all verden skal vi være som alle andre? Jeg er meg, og du er deg. Opp med hodet, tenker jeg nå. Dette bildet lagde jeg for over tjuefem år siden. Da forsøkte jeg å finne igjen meg selv. Men hva har skjedd? Så dumt at kan skal la seg trykke ned av andre. Jeg vil ikke tillate det lenger…….
Veien framover er lang, og til tider glatt og ufremkommelig. Men jeg skal klatre over trær, krype opp til toppen av fjell og klamre meg fast. Akkurat nå har jeg stålvilje og motivasjon!
Det er et lys der framme. Et mål jeg vil nå! Seks uker igjen av min livsstilsendring.
Skyggespillet forteller meg at jeg skal se framover. Ser du hun vinker og vil jeg skal fortsette? Gå videre sier skyggen og videre skal jeg. Veien er lang å gå, men det går framover. Det har gått to uker i mitt nye opplegg for en bedre helse. Jeg har ikke vært sulten eller strevd noe særlig for å gå ned 1 kg i uka. Utrolig så lite som skal til, for å klare det for meg denne gangen. Ja, jeg har forsøkt før, og gitt opp etter bare noen dager. Kroppen har ropt etter søtsaker og fete sauser kan man si. Denne gangen har jeg valgt en annen måte. Ikke noe er forbudt, men jeg skal bare ha mindre av alt som frister meg. Det er ganske rart hvordan vi er skrudd sammen. Vanlig mat, må vi jo ha. Grovt brød, poteter og grønnsaker, melkeprodukter, korn, frukt og mandler er jo bra for oss. Noen forsøker seg på dietter med bare ett produkt, det fatter jeg ikke at de klarer. Da blir jeg jo så lysten å alt som ikke er lov. Så for meg er det best å følge min mal og jobbe på. Seks uker igjen til kontroll på blodtrykket.
Ja, hva gjør man ikke for Frodith. Du finner oppfordringen HER! Hun ba oss om å tegne henne. Jeg har tegnet henne før en gang, men jeg forsøker igjen. Hva synes du? Ligner det?
Ja, det ble en festlig dag, uten gjester også. Reker, egg og fiskepudding smakte godt, og en lite kake unnet jeg meg også, selv om jeg er på diett. Har man bursdag, så har man. Jeg feiret meg selv i hele går jeg.
Jeg gikk meg en herlig tur i skogen i det sola gikk ned. Her og der var det is, og stiene var hardfrosne. Fortsatt er det jo vinter, selv om det ser ut som vår også.
Jeg hadde en nydelig dag, og en nydelig tur. I morgen er det februar, og det er spådd snø. Det blir spennende, om det kommer. Nyt den siste dagen i januar for dette året.
Klart det. Dagen skal feires. Jeg har fødselsdag. Men ingen gjester i år heller. Fortsatt er det koronaen som vinner, med sin smitte og sykdom. Sånn er det bare. Jeg tar det igjen siden, tenker jeg. Men jeg har kake og kaffe, kokosboller og god mat, så jeg lider ingen nød her med mannen i huset. Feire skal jeg, for det er en glede og kunne fylle enda et år. Mange klager over alderen, men hva er alternativet??? Jeg bare spør. Vær glad for årene du får, og gled deg om du får flere, for det er dessverre ikke alle forunt. Nyt dagen, det skal jeg!
Tror det er første gangen jeg legge ut innlegg nummer tre på en dag, men i dag måtte jeg. Se den himmelen da, før stormen kom over oss.
Skyene danset over åskammen i det det mørknet.
Det blir spennende å se hva natten bringer av uvær. Her blir det vel neppe så ille som andre steder, men søpledunkene våre har allerede falt overende der ute. Jeg får gå ut og få de inn til veggen. Krysser fingre og tær for at natten blir grei for oss alle.
“En to, en to, en støvel og en sko.” Så trøtt i ettermiddag. Været er også ganske trøtt. Formiddagen hadde litt sol, men så skyet det til.
Menneskene utenfor mitt vindu går og springer av sted. De prøver å beskytte seg for regnet, så godt de kan. Morsomt å se på! Noen har kledd seg etter været. Med gummistøvler og regntøy går de bestemt videre. Er det regn, så er det regn for disse menneskene.
Så kommer en dame trippende. Støvlettene har høye heler, og hun tripper raskt av sted mellom søledammene. Paraplyen matsjer antrekket, og hun holder designervesken beskyttende inntil seg. Mannen som kommer stormende bak henne, har bare en avis over hodet som beskyttelse. Vannet spruter rundt penskoene hans.
Så kommer ungdommene. De bryr seg ikke. Sakte slentrer de sammen oppover bakken. De har samme tempo som vanlig. Regnet strømmer ned, men regntøy? Nei. Rolig går de side om side og snakker. Ikke med en mine viser de ubehag over at det klissvåte håret sitter som klistret til hodet på dem. Buksene er mørke av væte helt opp til knærne, men de bryr seg ikke.
Regnet faller på alle, men det er hvordan man tar det som bestemmer hva dagen vil bringe. De med regnutstyret i orden er nok overbevist om at de er beskyttet mot all sykdom og forkjølelse. Ungdommer tenker ikke på sånt i det hele tatt. Kanskje er det nettopp den fornuftige som ligger og hoster og nyser senere? Hvem er du? Hvem er jeg? Jeg vet at å bli våt på ben, liker jeg ikke. Det synes jeg er ubehagelig, så jeg tar nok vanntett skotøy i dag. Men litt regn i ansiktet er ikke å forakte, da våkner jeg i hvert fall!