Sauene lo av meg da jeg bemerket at de var så heldige å ha rogn. Hos meg er det ikke et bær! “Er du helt dum du da? Tenk så heldig du er som ikke får snø. Ingen rogn, ingen snø, heter det visst. Har trærne bær, så klarer de snø også. Se hvordan vi har det!”
Ikke vet jeg om dette ordtaket er rett, eller om det er som noen sier at har rogna bær, så bærer den ikke snø det året? Vi tar det som kommer, uansett tenker jeg. Men i vest har allerede toppene blitt kledd med litt snø.
Fint med det hvite, men mens vi var i Møre og Romsdal, fikk vi regn og atter regn nede ved havet. Har aldri sett maken til vannmengder fra oven. Det var ikke mange minutter med stille, før det silte ned igjen. Da var jeg lykkelig over å ha skikkelig regntøy, så jeg likevel kunne gå så mange turer jeg ville.
Disse fisket som mennene våre. Skal lure på hvem som fikk mest? Nå er jeg hjemme igjen, og jammen regner det ikke litt her også. Ja ja, det er september og høst.
Mine feriebilder er kanskje ikke det du forventet? Jeg har ikke masse bilder av fra byer. Men vi har kost oss vi også, for det meste ute i naturen hver dag.
Jeg har laget digre sandskulpturer, bilder i sand, skåret litt i tre og gått i strandkantene og langs elvebredder i nord.
Vi har gått til Treriksrøysa mellom Finland, Sverige og Norge, og det var utrolig fint. Fem timer hver vei og reinsdyr overalt. Vi gikk sammen med en fin flokk med simler og kalver en lang stund. Stolt av den turen ja.
Jeg har drømt om å ta bilder av rein i vann, og det fikk jeg i sommer.
Vi fikk besøkt Jergul fjellstue og spiste den beste Bidosen jeg har smakt.Joda, klart vi har spist ute en del, gjerne lokalt. Så har jeg plukket blomster og slappet godt av i ukene som gikk.
Masse inspirasjon fikk jeg av å besøke Juhls sølvsmie i Kautokeino. For ei koselig dame som jobbet med et eventyr av en vegg. Tenk om jeg kunne hatt en sånn vegg hjemme. Jeg kunne vel lage et digert blogginnlegg om dette stedet og menneskene her. Det er Nordnorges mest besøkte sted og det forstår jeg så gjerne. Regine klatrer og kryper på stillasjer og håper hun blir klar med denne veggen før hennes tid er omme, som hun sa. Mannen Frank døde i januar i år og hans siste verk, sin egen tommel, ble ikke helt klar. Men den står der som et monument over alt de sammen har skapt her i over seksti år. Er du på disse kanter, så må du besøke dette unike stedet med sølv av ypperste klasse, bilder, kunst og for ikke å snakke om alle rom du kan vandre inn i. Det var som en reise å gå fra rom i tusenogennattstil, til barndommens 60-tall, se sølvsmedene jobbe og beundre huset ikke minst.
Som du sikkert nå ser, så er ikke mine feriebilder som du kanskje hadde tenkt. De som kjenner meg, vet jo hva jeg søker på ferie da. Jeg har kost meg masse og dette er bare litt av det jeg vil vise fram. Mer kommer om du vil titte innom meg igjen.
Utrolig fine båter de lagde i gamle dager, og jammen er de fine de som ferdes som viking i dag også. Se på det broderiet da! Vikingtokt på Telemarkskanalen i vårt århundre, var spesielt!
Vi besøkte Vrangfoss forrige uke og det var spennende. Joda, vi har vært det før, med båt også, men denne gangen kjørte vi bil. Da vi kom var det ganske stille, bare et ekorn hilste oss velkommen.
Men så ble det liv. Et vikingskip var på vei oppover. Et mektig skue!
De var kledd som vikinger og til og med en hjemmelaget taufender hadde de med.
Artig å se båten oppover i slusekamrene.
Joda, vi titten innom flere av slusene og så Henrik Ibsen, men vikingskipet “tok kaka” for meg denne gangen. Og ekornet? Det hopper vel fortsatt rundt omkring ved Vrangfoss.
Forsiktig lister jeg meg inn her på bloggen igjen og piper litt for så se om dere ser meg! Så mye nytt og rart det hadde blitt siden før sommeren. Jeg kjente meg nesten ikke igjen på hovedsiden, men ble var da oversiktlig etter hvert. Sommeren går mot slutten og det er snart bare å ta fram ulltøy og varme klær. Slutten av august er høst inne i hodet på meg. Selv om jeg bor lenger sør nå enn da jeg vokste opp, så sitter den rare augusthøstfølelsen i meg. Siste uke i august var fram med varme jakker og vanter, det kunne bli nattefrost og hadde jeg fått nye skoletter så var det fram med dem også. Skolestarten var begynnelse på høst, så kom tivoli på Momarken og tresking på jordene. Rart å tenke tilbake på sånt.
Rart å tenke tilbake på denne sommeren. Koronasommer. Vi ferierte i Norge selvfølgelig, og det var flott, som landet vårt er. Vi satte kursen mot nord og drømmen min var å se ørn, møte reinsdyr og være mest mulig ute. Nå må jeg rydde bilder og forsøke å få oversikt, så skal dere få se litt av hvert utover. Sakte vender hverdagen og bloggingen tilbake. Om det blir blogging ofte eller sjelden får været bestemme. Enda er det jo litt sommerlig her i hvert fall.
Her kom sommeren tidlig. Nydelig vær, fuglesang og masse blomster, sol og varme. Jeg tar bloggferie nå til ut på høsten som vanlig.
De som kjenner meg finner meg på fb eller insta. Nå skal sommeren nytes. Jeg skal være mest mulig ute, ta bilder og gå turer i skog og eng, ved hav og tjern, gå gamle og nye stier. Noen kjøreturer blir det også, men hvor vi havner, har vi ingen plan på. Veien blir til, mens vi har ferie.
Ønsker dere alle gode dager framover. Husk å nyte øyeblikket og se etter de små ting i naturen også. GOD SOMMER!
Nå begynner en ny uke og jeg måtte rett i butikken å fylle opp igjen etter vår lille ferie. Jeg har kost meg noe veldig. Turen over Strynefjellet var flott og det var enda mengder med snø og bjørkekvister uten løv. Det hadde smeltet litt i veikantene og fuglene kvitret.Da vi kom ned på vestsiden av landet vårt, ikke så langt fra Volda, bugnet det av blomster. Herlig med alle fargene og sol som varmet godt.
Jeg har plukket blomster, laget blomsterkranser, gått på oppdagelsestur i fjæra og bestenget en liten topp. Høyt var det vel ikke, men jammen var det brått å kommet opp. Jeg kom til en gammel setervold som de kaldte Lauvhaugen. Der følte jeg det som Sound of Music med snøfjell og utsikt, gressenger og minner.
Sommerfuglene lekte sin lek som de alltid har gjordt og jeg kjente virkelig roen senket seg over meg. Men i dag er det mandag og tilbake til hverdagen igjen. Men sånn er det. Etter en tur der man har kost seg og samlet minner, er det helt greit. Jeg får vise dere flere bilder etterhvert, for nå må jeg jobbe litt igjen.
Ja, de dagene, de går alt for fort om våren. Da er det fint å ta en bit til vår litt lengere nord. Det gjorde vi i noen dager igjen.Rart å reise herfra med grønt løv og komme opp i Finnskogen til bare trær igjen. Men det var finfint der også.Linerla trippet i fjorårsgresset, vi så svalene og gåsa hadde unger. Trana holdt til nede i vannkanten og det duftet godt av porsj. Bjørka hadde her og der fått litt grønt siden sist vi var der oppe. Det skjer litt på fjorten dager i naturen.
Jeg bant noen kranser og la dem i en skummende bekk. Det ble morsomt å ta bilder av. Ser du smilet der til venstre?
Det ble som kunst når vannet beveget seg rundt mose og lyng. I dag er det mandag og tilbake til hverdagen i noen dager igjen. Snart er det ut på reise igjen og nå som sola varmer litt blir det sikkert fint! Jeg rekker ikke så mye blogg, men sånn er det alltid på denne tiden av året. Ha en fin dag i bloggland!
Det er ikke hver dag jeg tenker over hvor heldig jeg er, men jeg gjør det ofte. Jeg bor jo nesten i villmarken. Ikke langt fra meg lever fugler og dyr, insekter, amfibier og vekster side om side. Det er så godt å komme ut i naturen og finne ro.
Ugla har fått unger nå. De ligner små, grå gubber der de titter på meg fra tretoppene om dagen.
Om du ikke stopper opp, lytter og ser, vil du neppe oppdage dem. Jeg hørte klør mot barken, i det denne her “rømte” fra meg. Foreldrene kalte så forsiktig, og da visst jeg at ungene ikke var langt unna.
Nei, jeg trengte ikke gå vekk fra grusveien en gang, for de holdt til i toppen av de gamle trærne, rett ved meg. Stopper du ikke, så vil du heller ikke se dem. For et dyreliv! Noen ganger tenker jeg at jeg burde samle bilder av alt jeg har rundt meg, for det er ikke lite jeg har fotografert her i løpet av årene. Fortsatt er det flere dyr jeg ikke har klart å fange i kameraet. En grevling ved hiet står på ønskelisten min. Jeg ser ofte spor…..
Aldri har jeg sett så mange filoler som i år, og aldri så mange hvite! Nydelig er de. Nå er det sånn at jeg helst vil være ute mest mulig.Da er det jammen godt at det snart er langhelg. Her på min blogg blir det stille noen dager nå, for jeg skal ut!!!!
Det er mye som må fikses til 17.mai. Dukken min ble helt sjokkert da jeg foreslo vask og skift i dag. Jeg spurte om hun trengte briller????
Det er mange år siden jeg lagde denne dukken, så hun var full av støv. Øynene som jeg malte for evigheter siden, hadde nesten ikke farge igjen. Det var fram med vann, såpe og sminke.
Hun var slett ikke fornøyd med det jeg fant fram, selv om jeg måtte forklare at det ikke akkurat var varmt ute. Jeg klipte opp en gammel strømpebukse og sydde i vei.
