Fluesopp er vakker, men ekkel. Fluesopp er så ubeskrivelig vakkert i skogbunnen, men de er giftige. De synes ikke utenpå dem at de er farlige. Mange ganger tenker man sånn om mennesker også. Så vakre utenpå, men vi aner ikke hva som bor i dem. Helse hos mennesker? Utenpå ser vi friske ut, men det er mye som kan foregå i en kropp som er totalt usynlig for andre. I dag tenker jeg på kreft. Jeg hater det ordet, for det skremmer meg. Ofte er den kreften så usynlig for både den det gjelder, og for oss andre. Folk ser friske ut, men inne i dem vokser det “fluesopp”! Vi kan ta vare på helsa vår, men disse ekle soppsporene styrer vi ikke over.
Ekkelt å tenke på. Jeg forsøker å tenke positivt, men når noen av mine blir syke, så kommer tanken hos meg også. Hva om jeg blir syk? Hjelp, jeg må rydde opp her, jeg må få orden, jeg må, jeg må… Så mange rare tanker som kommer i kjølvannet av det lille ordet kreft.
Nei, det er ikke jeg som stabler ved om dagen, det er det noen naboer som jobber med. Noen stabler er sirlige og rette, andre er mer litt hit og dit liksom. Jeg føler at jeg stabler selv om dagen. Årets hefte skal bli klart, kopimaskinen har ikke mer farge, jeg måtte bytte ut noe her og der, og dermed raste min stabbel. På igjen med innholdsfortegnelse og sidetall.
Men det går framover her foran dataskjermen, selv om alt slett ikke er på plass enda. Rette og vrange og rette igjen, tenker jeg. I år skal advents/juleheftet hete Julestemning, det er i alle fall klart. Det skal i trykken i slutten av denne måneden, så det er klart ut i november. Hjelp, som dagene går, men jeg kommer i mål i år også. Stable og stable, ord og tekster, dikt og oppskrifter, små og store bokstaver, foto og tegninger, fortellinger og pynt……
Så variert det kan være, fra dag til dag og fra time til time. Disse bildene er fra i dag tidlig. Sløret lys med en sol som tittet fram gjennom skyene. Den minnet mer om en måne enn om en sol. Vakkert var det da, der den speilte seg i vinduet vårt.
På lørdag hadde vi skikkelig solskinn og fargene inne på skogen lyste. Vann var det her og der, og løvet lå der og speilte seg på vannflata.
I den store dammen svømte en ensom and rundt og rundt.
Så kom kvelden i går. Etter en dag med regn, så skinte sola i skylaget før den forsvant for dagen. Herlig med variasjon synes jeg. Her har det skyet over igjen nå og det er spådd regn etter hvert. Været er ikke kjedelig akkurat.
Fuglene kom innom Høstdronningen i morges. De leter nok etter insekter som har gjemt deg. Snart må jeg finne fram litt fuglemat skjønner jeg.
Her går det i litt hobby om dagen. Det er så mye fint man kan lage av vissent gress fra skogen. Kranser, hjerter og en kandelaber.
Ja, jeg jobber videre med lysestaken min. Men jeg kommer ikke til å brenne levende lys i den, det føles skummelt. Men lange batterilys kommer til å gå fint. Følg med, og så kan du snart se det endelige resultat av den lysestaken.
Skogen skinner om dagen. Her sa de det skulle regne i hele dag, men det gjorde det ikke. Sol og sol, sol som varmet!
Jeg liker å gå på sånne grusveier. Nå som det er elgjakt, går jeg ikke utenom stier og veier. Litt hensyn kan jeg ta. Elgene blir som regel så forvirra i denne tiden, at de er ikke artig å møte mellom trærne heller.
Men jeg møtte en bjørn! En skikkelig søt mosebjørn på et tre! Ikke farlig i det hele tatt.
Noen ganger får jeg en ide, tegner den og planlegger hva jeg skal gjøre. Sånn var det med årets høstfrøken også. Jeg ville krone henne til dronning i oktober.
Dere som følger meg vet jo at jeg liker å lage ting av kvister. Da vi klipte ned i hagen, tok damen form. I førsten var hun ganske så grønn, men etter hvert som høsten kom mer og mer, forsvant grønnskjæret, og hun blir etter hvert mer og mer brun.
Det var da jeg fant fram gresskronen jeg lagde i fjor. Nå er hun fornøyd. Om hun vil kan hun stå der i hele vinter til pynt. Det ble en høst for en dronning. I dag da vi spiste frokost satt kronen hennes full av kjøttmeis. Jeg skulle hatt kameraet framme, men de fuglene kommer kanskje igjen en annen dag?
Høsten er på sitt vakreste nå. Selv om det regnet i dag, så måtte jeg ta en liten tur ut. For noen farger, skikkelig fargesprakende.
Løv for løv danser av sted i vinden, og det er et eventyr hvert år.
Sånne mengder det blir, og bakken farges så fint.
Fargene blir sterkere og flere, dag for dag. Plutselig er alle trær som fakler, før de plutselig står der uten et løv.
Alltid spennende å se hvor lenge fargefesten varer. Her har allerede noen av trærne blitt tomme. Det gjelder å nyte dagene nå framover, og glede seg over de fine variasjonene.
Er du ikke enig? Det burde vært sol på disse bildene, da hadde de blitt tydeligere. Men for en opplevelse i oktober. Rådyr i blomsterenga!
Så masse blomster. Store enger med spesielt en eller annen korsblomst i hvitt, pluss andre blomster innimellom. Jeg har aldri sett sånt her hos oss før?
Mulig det er et slag av raps eller noe? Flott og vakkert i hvert fall. Jeg måtte bare stoppe og ta bilder og der sto de to rådyrene og spiste. Jeg får ta en tur dit en dag sola skinner igjen, og håpe at rådyrene da også er innom for et måltid.
Det ble en blå solnedgang i dag, og skyene for over himmelen i en veldig fart. Det er spådd regn, og regn kommer det nok tenker jeg. Jeg fikk meg en liten tur ut i kveldingen og det var fort mørkt. Refleks og hodelykt var med, men lykta trengte jeg ikke enda.
Litt lek ble det før mørket kom. Det er så artig med vissent gress. Jeg plukket en haug og lagde lange remser, men da jeg kom inn med det, oppdaget jeg at det ikke var nok.
Ute lagde jeg hjerter og snurrer, men hva tror du jeg skal lage av de lange remsene? Jeg skal forsøke meg på en lysestake til lange batterilys. Men jeg hadde altså ikke nok gress, så du får vente med å se resultatet. I morgen og resten av uka sier de regn, så det spørs om været tillater at jeg plukker gress? Det må være tørt, ellers mugner det jo. Det været, det været….
