Klart vi kan leke med maten, men den skal spise også. Jeg hadde ikke verdens mest spennende lunsj i dag, så da lagde jeg noen figurer. Alt jeg skar vekk fra gulrot og ost spiste jeg selvfølgelig også. Man blir jo i godt humør, når maten får en til å smile!
Fortsatt går det i rester her. Så godt å lage noe nytt av det som står der etter jul. Vi liker kokosmakroner, men nå er vi lei. Da kjørte jeg 300 g av dem i en hurtigmikser. Massen helte jeg over i en bolle, og så fortsatte jeg. Mikseren trengte ikke å bli vasket før til slutt.
Ha alt i mikseren og kjør det sammen. Legg bakepapir i en form på ca. 26 cm i diameter. Jeg brukte en firkantet form, som rommer omtrent det samme. Hell i røren og stek det ved 180-200 grader i ca. 15-20 minutter. Ta den ut og bre over 2 dl bringebærsyltetøy.
Vips tre eggehviter stive, og tilsett kokosmakronblandingen. Rør forsiktig om, og bre det ut over bringebærene. Stek kaken videre på nederste rille ved 160 grader, til den er gyllen og fin.
Har du ikke rester av kokosmakroner fungerer det like fint med 125 g sukker og 175 g kokosmasse i eggehvitene.
Jeg delte min i pene firkanter og satte det i frysa. Når de er gjennomfrosne, legger jeg de i en kakeboks med bakepapir mellom lagene. Hvordan jeg får så jevne firkanter?
Nei, alle blir ikke like fine, men avskjæret tar vi til en hverdagskaffekopp!
Noen dager må jeg ta til yrker jeg ikke kan. Se de lange eføygreiene da. Skulle jeg fortsette å surre det rundt ståltråden og lage en fin frisyre, eller burde jeg heller ta en klipp? Klipp ble det.
Bit for bit ble klipt av, og endene ble strippet for blader, før jeg satt det i vann i små og store vaser. Fin pynt i januar, og det er helt sikkert noen som får røtter etter hvert, så jeg får nye planter av det.
Nå er de to eføykransene vel fristert og fine. Jeg har mine eføy på en slags vannkultur. Da klarer de seg med vann bare en gang i uka. Jeg er nemlig ikke så flink til å huske på å vanne blomster. En tom halvlitersboks etter yoghurt, fungerer fint. Ned i den har jeg lagt en stor bit med oasis. Så fyller jeg på med et vannreservoat en gang i uka. Denne gangen fikk de også et spiseskje med substral gjødsel, for etter at de er klipt så kort, må de ha litt næring til å vokse mer. Så blir hele greia satt ned i en pen blomsterpotte selvfølgelig.
Med kunstige hvite tulipaner og kunstig gress, ble det en fin januardekorasjon etter frisørtimen. Jeg surret det sammen og pakket alt i plast ved stilkene, så de ikke blir stygge. For disse tulipanene bruker jeg år etter år.
Det var ned i den store vasen med eføyavleggere og på med en lyslenke. Det ble så koselig.
Så er det kvelden, igjen Jeg hopper under dyna for å hvile snart, og jeg tror jeg skal ta med meg tanker fra gårsdagens tur inn i drømmene. Vintervær og vinterveier, snøtunge trær og en hest. Hest med rytter.
Jeg spurte om å få ta bilde, og det fikk jeg. Det minnet meg om barndommen min. Jeg red sjelden, men hest hadde vi, arbeidshest. Lyden av hestehover i snø og is, lukten av hest og varmen da den pustet ut i kald luft. Rolig gange og bevegelse. Vi kjørte slede om vinteren, og det glemmer jeg aldri. Sov godt og drøm søtt!
Ja, i dag er det en kjedelig dag. Jeg har ryddet vekk nesten all jula, det er tomt for julebrus og det er hverdag igjen. Da måtte jeg bare leke meg litt med skallet av klementinen jeg spiste sammen med lunsjen. Det ble som et lite tre med aktive mennesker. Og aktiv må jeg visst være, etter all den julekosen.
Sånn, nå ble jeg i bedre humør. Er dette et tre? Eller er det en diger hjort som det lille menneske forsøker å holde styr på tro? Ikke vet jeg, men artig var det jammen, og dagen ble mye bedre På igjen!
Jeg synes det er nydelig der ute nå. Så lyst og fint Jeg ville ut, og da ble det lettvint middag. Jeg stekte raskt opp en pakke kjøttdeig og en oppdelt løk i litt smør. Nei, det trenger ikke bli brunt akkurat, for det skal koke etterpå. Bare få delt kjøttdeigen opp i biter. Så delte jeg opp et middels stort kålhode i strimler, og helte på 7 dl vann. Dryss over et par teskjeer med salt og litt pepper. La det stå der og putre på svak varme, i en time.
Jeg fikk meg en fint tur i vinteren, mens maten kokte. Så flott med alle greiner fulle av snø. Jeg skulle plukke med meg noen kvister hjem, men da skal jeg si det det drysset over meg. Vel hjemme kokte jeg poteter, som jeg hadde skrelt før jeg gikk. Så var det middag, og det var så godt. Heldige meg, for det er rester igjen til i morgen.
Ja, det forsøker vi så godt det går. Dette er rester fra i går. Barnebarna hadde tatt kakestykker så riktig at det ble som et hjerte av restene. Artig.
Snøen lavet ned i går og jammen ligger den der enda. Det blir lyst av sånt, selv på en januardag. Jeg jobbet videre med restene i dag. Philadelfiaost, rømme, pisket krem og gelé ble til en ostekake. Småkaker ble kjørt i hurtigmikseren og blandet med litt smør, til kakebunn. Rett i frysa med kakene, for nå er det hverdag for meg også, fra mandag av. Mer rester? Ja, da jeg har en haug med kokosmakroner også. Det får bli en kokoskake med sjokoladekrem en annen dag.
Hva gjør man når potetene koker i stykker? Jeg hadde ikke lyst på potetstappe! Jeg helte alle sammen ut på et bakepapir og klemte de flate med en sleiv. Så drysset jeg over knust kavring og pizzakrydder, pluss revet ost. Ostehøvelen fikk skjære av noen fine skiver med smør, som ble lagt her og der. Inn i ovnen ved 200 grader i et kvarters tid, og så var det klart. Noen baconskiver på toppen, og det ble supert tilbehør til helstekt svinefilet, soppstuing, saus og annet.
Her blir det feiret at jula er nesten over. I går kveld ble restene tatt fram av både mat og kaker, desserter og kjeks. Så koselig, og ute snødde det som det skal ved juletid.
I dag blir julekrybba ryddet vekk og en del pynt. Juletreet skal få stå til mandag, for jeg synes det er så koselig. Enda er det jo ikke 20.dag Knut, så jula kan får være med litt til. God helg godtfolk.
Nydelige solskinnsdager i januar, gjør noe med oss. Det blir så mye lysere enn om det er regn og tåke, som i helga. I morgen er det spådd snø her. Det nederste bildet fikk meg til å tenke på sangen om “skigarden”!
Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er til nedfalls og søkk isaman,
Men som eit minnesmerke der han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel
Som verna åkeren mot krøtterfot.
Men ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du,
Kan aldri vara evig.
Et gjerne kan ikke vare evig. En dag ramler dette stengselet ned, og vi kan gå videre framover. Sånn er det med et gamle året også. Det er borte, og vi kan selv velge veien vår videre inn i det nye året.
Allerede i tretiden ble himmelen farget vakker i dag. Det skyet til der ute. Vinden har vært isende i dag. Jeg trodde det var mange kuldegrader og ikke bare en! Men det gjelder å kle seg. I kveld sto det at det var tre minus her, men det kjentes som åtte!!!!
I dag var jeg en tur på andre siden av vannet. Sola var lav og skyggene ble virkelig lange. Jeg tror ikke jeg noen gang har hatt så lange “skyggeben”! Men for hver dag som går kommer sola høyere på himmelen, så det er bare å glede seg.
