9

Undis trodde at hun kom til å være lykkelig i månedsvis etter å ha vunnet flere millioner på Lotto. Men nå hadde det gått nesten et år, og hun var tom inni seg. Klart det var enklere å betale regninger og handle inn mat, men det ga visst ikke så mye lykke å ta vekk alt gammelt.

Hun bakte ut brøddeigen, tok seg en kopp kaffe og satte seg oppgitt ned ved kjøkkenbordet mens hun ventet på at brødene skulle ese. Det hadde begynt å snø der ute, men utsikten var som før. Hun hadde forelsket seg i dette huset og hadde fått leie det for en stund. Hun hadde kjøpt leilighet nede i bygda, men den var ikke klar før ut på nyåret en gang. Nå var ventetiden snart over. Men hun trivdes så godt i dette huset! Det var gammelt, med verdighet og stil. Hun hadde begynt å fantasere om hvordan hun kunne pusset det opp og fått det fint, om hun hadde eid det. Men alt kostet. Det var ikke penger til både leilighet og dette huset. Pengene hun hadde igjen, ville ikke rekke til å fikse taket her en gang. For det taket var lekk. Oppe på loftet hadde hun satt ut baljer og bøtter, for og i hvert fall vise at hun brydde seg. Eieren skulle komme innom en av dagene, og hun grudde seg. Når måtte hun ut? Huset skulle selges snart, hadde han sagt på telefonen. Hadde hun bare hatt nok penger igjen, men det hadde hun altså ikke. Kunne hun selge den leiligheten sin, før den var klar tro? Hun grublet over det, dag og natt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nissen tenkte. Hva om han hjalp henne litt? Hun kunne trenge en oppmuntring snart. Noe som ville gi henne litt humor og glede. Skulle han gjøre seg synlig for henne? Var det ok tro? Da ville hun bli overrasket da. Hva om han kastet snøball på ruten hennes, så hun så ut først? Det hadde vært festlig vel. Han kunne ikke komme på noe annet. Snøballen dundret i ruten hennes, og så løp han. Han var synlig, og han lo så veldig at han nesten spratt bortover i snøen.

Undis fòr opp og åpnet vinduet for å se hvem det var. Mot skogen løp det en liten tass. Typisk. Unger. Men var det unger?  Det kom en kar gående opp mot huset. Var det han som hadde kastet snøball? Hun hørte han plystre muntert.

Fortsetter HER…..

Nei, slett ikke som i dem julefilmen, men jeg er alene i dag. Mannen driver med annet. Hva gjør jeg? Jeg skulle rydde. Men typisk meg, så begynner jeg overalt. Jeg bærer ned noe i kjelleren, og starter jeg med noe der. Så er jeg en tur i kjøkkenet, og noe må gjøres der også. Inn på badet en tur, og vasken får seg en omgang med såpe og klut. Så oppdager jeg at det snart vil snø igjen der ute. Ut på terrassen å få på litt mer lys, før jeg somlet bort en lang stund med huset jeg har laget meg. Ja, sånn går dagen. Hjemme alene, men ikke ensom. Snart tid for å starte  med middagen.

I går tok jeg huset ut i snøen og lagde meg et julebilde. Litt hit og litt drev jeg i går, og det samme gjøre jeg visst i dag, men jeg kommer nok i mål med det meste etter hvert. Formen er så mye bedre. Nå kom jeg på at jeg har en peanøttkake nede som skal ha sjokoladetrekk og deles opp. Ikke arbeidsledig. På igjen……

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går kveld kom snøen, og i dag var det en så vakker morgen. Sol, kaldt, snø og snømåking! Ja, det ble såpass mye, at snøfreseren er i gang der ute nå.

Snøen er skrapt vekk fra veibane og fortau allerede, og en kjøttmeis soler seg der ute.

I ettermiddag vil det nok bli livlig i akebakken igjen. Nå er det vinter!

7

Anskar tenkte seg om og tok turen innom vedskjulet hos Magda først. Han måtte hugge litt ved henne. Nå som Sjur hadde vondt i benet, kom vel neppe han denne kvelden? Han jobbet seg fort gjennom en haug med kubber. Plutselig hørte han et vilt skrik.

Magda hadde bestemt seg for å hente inn litt ved selv. Hun gikk ut i gangen, tok på jakka og tredde bena ned i støvlene. Så hylskrek hun i det hun åpnet døra. Fort fikk hun bena ut av støvlene og sto der i snøen i bare sokkene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

June hørte skriket, tittet forskrekket fram og stirret på damen. Ei mus danset og pilte mellom bena på henne, før den forsvant i snøen.

De sto der og så på hverandre med åpen munn. Så begynte Magda å le. June lo usikkert hun også.

Nissen lo så han sto krokete av latter. Dette var da det morsomste han hadde sett på lenge. De to klarte seg visst selv nå, og han kunne gå og hviske noen kloke ord i ørene til rampegutter, og til moren til June.

Magda vinket June til seg og smilte.

«Hvem er du lille venn? Skremte jeg deg? Jeg hadde en mus i støvelen og gjett om vi skremte hverandre. Ja, musa og meg. Jeg håper ikke jeg skremte deg?»

June smilte forsiktig og neide.

«Jeg er June og jeg bor der borte!» Hun pekte hjemover og neide igjen.

«For en høflig pike da. Du er datteren til Undis du da. Jeg kjente bestemoren din. Vi var venner da vi var små. Jeg hadde tenkt meg bort til dere en dag. Dere flyttet jo inn her for en stund siden, og har vel kommet i orden nå? Blir du med og henter litt ved? Du kan vel hjelpe meg du?»

Snart hadde de begge favnen full av tørr ved fra skjulet, og June takket glad ja til å bli med inn.

Fortsetter  HER….

Kroppen er på bedring, men ikke helt der den skal være. Fortsatt ikke helt grei, og jeg blir fort sliten. Men hjelp som der ser ut her! Nei, jeg har ikke støv på hjernen, men nå var det nok. I dag måtte jeg til med kluten, om jeg ville eller ikke. Man kunne jo tegne på alle bordflater. Føler jeg er helt ute av rytme, men jeg kommer meg vel til våren! Julestemningen har vært totalt fraværende den siste uka. Jeg har sett julefilmer og smakt både marsipan og sjokolade. Men har det hjulpet? Nei! Jeg glemte til og med å tenne adventslysene å søndag. Da er man ikke i form akkurat.

Men i dag startet dagen litt bedre. Himmelen var julefin, og det var rimfrost der ute i minusgradene. Det føltes som om jeg hadde våknet opp fra en dvale. Det er jo advent og jeg har masse som skal på plass. Men jeg får starte med små skritt. Feberen forsvant i går, og jeg måtte komme meg av sted for å handle melk og brød i hvert fall.

Jeg fikk kjøpt frukt også, og nå er jeg med i et julelotteri på handelssenteret. Jeg gikk jammen både kulepenn og sjokolade da jeg gikk hjem. Overalt var det pyntet så fint i butikkene, og jeg kjente at julestemningen igjen kom krypene inn over meg. Brått fikk det lille huset mitt ski og staver på utsiden og noen trær. Nå koser jeg meg igjen, selv om helsa enda ikke er helt på topp. Håper bare jeg blir bedre nå og ikke som så mange andre her. De var ferdige med forkjølelsen, men så kom hostingen…..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

6

June sukket og tørket øynene enda en gang. Visst hadde de juletre hjemme allerede. Dette var første året mamma hadde pyntet til første desember. Treet, var kjempehøyt, kunstig, hvitt og pyntet allerede med den dyreste pynten mor kunne finne. Nåde om hun rørte ved noe av det. Huset var dekorert som i en eksklusiv katalog. Ingen dorullnisser, minner fra gamledager eller fra hennes oppvekst. Sånne hverdagslige ting passet ikke inn hos dem. Under treet lå gavene pakket inn med de vakreste merkelapper, papir og bånd. Hun hadde ønsket seg nytt vintertøy, og det fikk hun sikkert. Men kunne hun bruke det til å gå i skogen med? Det var nok beregnet til å trippe rundt med på et eller annet høyfjellshotell i nyttårshelga. Hun ville heller gå på ski i marka med Sjur. Han var så snill, mye snillere enn Gunnar som bodde nede i bakke. Sjur og hun kunne snike seg inn på rådyrene og kanskje få se en hare hoppe i nysnøen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så rar mamma hadde blitt? Hun var ikke sånn i fjor. Da hadde de tatt fram det de hadde, samlet det på bordet og bestemt hvor alt skulle få stå i julen. Nå var det bare nye ting overalt. June savnet det vesle, gamle lille huset, selv om det var fint der de bodde nå også. I det lille huset hadde det vært lavt under taket, og de hadde hatt det så lunt og koselig. Men så flyttet de hit da, i høst, mens de ventet på en leilighet som skulle bli klar neste år. Leilighet? Hun ville ikke flytte dit. Da var det bedre å bo der de nå var.

Mamma som alltid hadde sagt at de skulle holde på tradisjonene. Tradisjoner. Et rart ord, men det betydde visst at de skulle pynte juletreet på lille julaften, eller noe sånt? Hun savnet den gamle pynten, de slitte figurene og julekrybben etter oldemor. Heldigvis hadde ikke mamma kastet noe av det. Da June hadde protestert, hadde hun pakket alt ned i flere, store esker på loftet og skrevet navnet hennes på dem. Det føltes trygt at det lå der og ventet på at hun skulle bli voksen en gang. Men det var lenge til det…..

Nissen Anskar sukket der han sto som usynlig nede ved den grå låven. Jenta hadde det ikke så bra, enda hun hadde alt! Merkelig at ikke moren hennes så det? Ungen var usikker og lei seg. Han rettet seg opp og gikk med bestemte skritt til Junes hus.

Fortsetter  HER……

Nei, det nytter visst ikke å følge med på alt på bloggene deres om dagen. Snørra renner og kroppen vil ikke det jeg vil. Nettene er laaaaaaaaaaaaange!!! I natt våknet jeg halv to, og da ville jeg det skulle være morgen. Men det var det jo ikke. Jeg lagde meg noen nissehoder i kunstleire. Leiren tørker selv, så jeg kunne male den nå i formiddag. Bare hoder tenker du kanskje? Ja, det ble da nissehoder. Du skal få se hvordan det ble senere.

Heldigvis fikk jeg til å sove litt etterpå, men noen god søvn blir det ikke når nesa renner, Ikke en gang nesesprayen hjalp i natt. Men nå ser det ut til å være litt bedre. Men det er slitsomt å lese til og med. Men i går tok jeg koronatest, og korona har jeg altså ikke. Det er jo bra. Jeg pusler litt med slitt småting for det går greit, og så blir det litt julefilmer. Jula kommer vel som en overraskelse i år tror jeg, men jul blir det uansett. Ja jeg vet det ikke er noe å klage over. Andre har det så myyyyye verre enn meg. Jeg har det bra. Varmt hus, mat å spise, sykdom som går over, ro i hjemmet og hobbyer å drive med. Nå skal jeg forsøke å skrive litt mer på det adventseventyret Nissejobb. Jeg var så godt i gang og litt foran dere som leser. Men nå???? Hjelp, så fort de dagene går. Jeg skriver på…….

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

5

For å se bedre hadde Magda snart nesetippen klistret til ruta. Men hun så ikke noe bedre, eller hørte noe mer for det. Leende satte hun seg tilbake. For ei nysgjerrig dame hun hadde blitt. Men det skjedde så lite omkring henne, at hun klarte ikke la være å følge med på naboene. Sjur kom ofte innom henne, så hun ble bekymret også. Hvem skulle hjelpe henne nå? Men så ble hun alvorlig. Tenk å være så egoistisk som henne. Hun uroet seg for hvem som skulle komme og bære ved hver ettermiddag, og ikke på at gutten sikkert hadde slått seg. Han var jo snart åtte år, og han jamret seg aldri. Noe måtte ha skjedd? Gikk ikke han ut på ski sammen med de andre guttene tidligere? Merkelig. Hadde de blitt uvenner kanskje? Nå fikk hun ikke vite noe, men det var vel ikke verre enn at hun fikk ta en tur over til dem senere.

June snufset litt der hun sto og tørket øynene med votten. Gråte burde hun vel ikke gjøre som en liten unge, men tårene de bare trillet av seg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne damen hadde det fint allerede tidlig i adventstiden. I vinduene hadde hun tent stearinlys, og hun så det brant i peisen. Foran peisen lå det en skinnfell på gulvet. Drømmende sukket hun henført. Det var så koselig der.

Nissen hadde kommet tilbake og fulgte med. Han hadde fått flere jobber å utføre i denne adventstiden, men var ikke riktig sikker på om dette han nå sto og så på, var det rette? Han burde se å få opp noen fuglenek og feie vekk litt nysnø, fore hesten nede på gården og så var det alle de kattungene da. De var som ville! Men her, måtte også noe gjøres. Til jul skal man da ikke gråte og se på hva andre driver med. Hun burde jo ha det koselig, den lille frøkna.

June tenke at hun kunne banke på hos denne damen og spørre om veien til Sjur i klassen. Hun visste hvor han bodde, men en liten hvit løgn var kanskje lov, eller? Men hun måtte først svelge den leie klumpen i magen…..

Fortsetter  HER….

4

Sjur dro av seg lua og klødde seg i håret. «Nei, de er visst ikke mine venner. Men de veddet om at jeg ikke vågde noe som helst. Da sa de at om jeg kjørte ned den hoppbakken og hoppet skikkelig til, så skulle de ikke plage meg mer. Jeg er ny på denne skolen skjønner du og har ingen riktige venner enda! Det er bare en jente jeg kjenner, men det kan jeg ikke si til guttene. Hun treffer jeg bare her hjemme. Jentelus, vet du.»

«Det er det verste jeg har hørt. Det er da ingen hoppbakke! Det er bare en diger stein nederst som ser ut som en hoppkant! Om ikke jeg hadde kommet, hadde du kanskje frosset i hjel der i steinrøysa. Det er jo vinter og kaldt vet jeg! Hmmm, her må jeg tenke. Unger er ikke bestandig så kloke. De skjønner visst ikke at det de finner på kan være farlig.  Unger, unger….. En jobb for en nisse. Nissejobb!»

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Magda skuttet seg da hun kom inn igjen. Hun ble kald av bare den lille turen ut på trappa. Hun la i litt mer i vedovnene og satte seg ned igjen. Hva skjedde over hos naboen da? Hun stirret overrasket ut av vinduet. Der haltet Sjur omkring. Var det han som hadde ropt? Men hvem var den merkelige mannen? Han hadde hun da sett før, da hun var liten? Det hadde hun nesten glemt! Hun hadde gått på isen ute lov, og den var ikke trygg. Da hadde den mannen kommet, dratt henne inn på land og stengt veien, så hun ikke vågde seg ut på isen på lenge etterpå. Han hadde vært så sint! Hun husket hvordan han hadde hoppet og nesten frest til henne som en sint katt! Hun hadde trodd det var nissen. En skikkelig hissig fjøsnisse. Alle hadde ledd av henne den gangen og hun hadde ikke nevnt det siden. Det var han som sto der med Sjur nå…….

Fortsetter  HER….

De som følger bloggen min vet at jeg bygger litt hus om dagen. Nei, ikke et stort hus, men et bittelite. Jeg lager det gammelt og slitt, og litt sånn som de bygde i gamle dager Da var det ikke så nøye med den siden som ikke vente ut mot veien. Der det ikke var så godt synlig hendte det at de droppet maling også. Noen lagde rammer som til et vindu, men det ble satt inn svartmalte plater, så det så ut som vinduer på avstand. Om de vinduene som ble satt inn var like store, gjorde heller ikke noe. Det viktigst var å ha råd til vinduer.

Mitt lille hus har slitte kanter, og jeg hadde det først helt brunt. Men så pyntet jeg litt med hvite kanter.

Til slutt fikk jeg inn en inngangsdør og en lysslynge. Skal jeg male det helt brunt igjen tro, eller beholde det hvite? Ikke vet jeg enda. Jeg tror jeg skal sette det ut i snøvær. Det kan jo bli spennende.