Puslespill, eller…

Ja, man kan jo undre noen ganger, hva jeg driver med? Men i fjor sommer og i sommer, plukket jeg med meg en del glassbiter jeg fant i sanden ute ved havet.Jeg synes de var så fine der de var slipt av stein og vann.Pluss, at da fikk jeg plukket dem opp!

De hadde blitt litt melkehvite og runde i kanten. Jeg hadde tenkt jeg skulle ha det i en skål og sette et t-lys på det. Men så oppdaget jeg et bilde på nett. Noen hadde limt sammen sånne biter til litt av hvert. Da ble det puslespill. Jeg satte sammen stjerner og engler og skulle til å lime. Men da jeg startet med treet, så oppdaget jeg at jeg hadde plukket alt for lite! Noe måtte ofres, og det ble englene med skjørt.

Jeg ble fornøyd med treet og pyntet det litt med noen perler. En engel med grønne støvler ble det også. Jeg tror jeg må en tur ut til havet snart, for jeg kunne tenke meg et tre til, enda større!!!!

Holloweenpynt

Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men hos meg kan det vel likevel markers at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.

Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.

Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.

Jeg bruker det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå og alt er som før. Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.

Har du sans?

Reklame |

Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.

Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.

Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.

Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!

Design House Stockholm Krus 28 cl – Løvetannpikene//Bosch MUM4880 Kjøkkenmaskin//Eva Trio Rugbrødsform Profesjonell 3,3 l//Kay Bojesen Flodhest Svart med Tavlefarge//Scanpan Maitre D`Gryte 16 cm

 

Høsten er her….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke alt som blir like fint eller stort, når man bruker mobilen, men det får holde for denne gang. Bilder er bilder. Jeg har ryddet terrassen i dag, og da kom gresskarene fram igjen i høsten. Jeg støpte dem av sement som jeg slapp ned i en tykk strømpebukse og knyttet igjen,for noen år siden. I år ble det ene malt sort.

Her ser du dem litt nærmere.

Alpefioler er stilig. Jeg kjøpte denne tidlig i august og den kan blomstre til jul om jeg er heldig, for de tåler litt kulde.

Jeg skal jobbe litt videre med denne lille frøkna i kveld. Synes hun blir litt bunadfin. Passer både til jule og andre høytidsdager. Men først skal jeg ut å gå kveldsturen min, med refleksvest og hodelykt.

 

Perfekt gave!

Jepp, i dag fikk jeg verdens beste gave, helt perfekt egentlig. Jeg ble så glad, men har ikke helt klart å ta det inn enda. Noen gaver er større enn andre, noen er mer verdifulle for meg og noen gir meg mer glede, det må jeg bare innrømme. Hva jeg fikk? Du lurer nå? Dette bildet er også en gave. En gave fra naturen. Men min gave har jeg gitt meg selv! Hvordan? Med masse jobb, egentlig. Over et og et halvt år har jeg strevd denne gangen, før gaven ble min. Da setter man ekstra pris på den…..

Bilder kan egentlig ikke beskrive gaven, men det er akkurat det samme. Med pågangsmot og jobb både med mat, vektnedgang og trim har jeg klart å få ned blodtrykket. Jeg ble så motløs i går da det ikke var som jeg ville. Men så fikk jeg på den 24-timers greia da. I et døgn har den pumpet opp mansjetten rundt armen og holdt kontroll. Her var det ikke noe høyt blodtrykk lenger. Tror nok jeg var supernervøs hos legen i går, derfor var det ikke så bra. Jammen er det godt at det finnes andre måter å måle dette på. Jeg er superfrisk nå, etter intens jobbing med meg selv. Hurra. For en dyrebar gave. Nå er det bare å fortsette! Stolt av meg selv.

Kreativitet…

Jeg øver og øver om dagen. Både på å blogge fra telefonen, og å filte med ull. Telefonjobben begynner å gå greit nå, men det å filte alt mulig, er vanskelig. Her forsøkte jeg meg på en moskus! De er jo nesten bare ull! Han ble litt morsom da, særlig fordi han er laget av ekte moskusull som  vi selv har plukket fra trærne oppe på Hjerkin i sommer. Ulla er myk og fin, så den er ikke lett å filte, synes jeg. Ikke luktet den noe? Det var egentig litt rart. Jeg trodde det hadde luktet som ku, eller elg? Men jeg har kjøpt ull i hobbybutikken også.De har ull i alle farger. Her har jeg forsøkt å lage et stykke som skal sys til en vest. veldig artig å prøve nytt. Etter at jeg hadde lagt på blomster og blad, helte jeg glovarmt grønnsåpevann over det, og tovet det litt sammen.

Dette er ansiktet til frøkna som skal få den vesten. Hun fikk lue i går, og kanskje får hun lyse fletter?

Denne figuren, eller grånissegutten, er klar. Han fikk strikkelue og selebukse, votter og filtede sokker. Synes han kan være et vinterbarn, som godt kan få sitte framme fra nå.  Jente jobber jeg med videre. I går fikk hun strømpebukser og det blir nok et sort skjørt også. Jeg hadde ikke mer ulll igjen, så hun ble viklet inn i tøyremser. Med fantasi og kreativitet blir hun nok også snart klar. Tror jammen hun blir en nestekopi av jenta på tegningen bak henne!

 

Pip pip!

Forsiktig lister jeg meg inn her på bloggen igjen og piper litt for så se om dere ser meg! Så mye nytt og rart det hadde blitt siden før sommeren. Jeg kjente meg nesten ikke igjen på hovedsiden, men ble var da oversiktlig etter hvert. Sommeren går mot slutten og det er snart bare å ta fram ulltøy og varme klær. Slutten av august er høst inne i hodet på meg. Selv om jeg bor lenger sør nå enn da jeg vokste opp, så sitter den rare augusthøstfølelsen i meg. Siste uke i august var fram med varme jakker og vanter, det kunne bli nattefrost og hadde jeg fått nye skoletter så var det fram med dem også. Skolestarten var begynnelse på høst, så kom tivoli på Momarken og tresking på jordene. Rart å tenke tilbake på sånt.

Rart å tenke tilbake på denne sommeren. Koronasommer. Vi ferierte i Norge selvfølgelig, og det var flott, som landet vårt er. Vi satte kursen mot nord og drømmen min var å se ørn, møte reinsdyr og være mest mulig ute. Nå må jeg rydde bilder og forsøke å få oversikt, så skal dere få se litt av hvert utover. Sakte vender hverdagen og bloggingen tilbake. Om det blir blogging ofte eller sjelden får været bestemme. Enda er det jo litt sommerlig her i hvert fall.

Stopp litt….

Det er ikke hver dag jeg tenker over hvor heldig jeg er, men jeg gjør det ofte. Jeg bor jo nesten i villmarken. Ikke langt fra meg lever fugler og dyr, insekter, amfibier og vekster side om side. Det er så godt å komme ut i naturen og finne ro.

Ugla har fått unger nå. De ligner små, grå gubber der de titter på meg fra tretoppene om dagen.

Om du ikke stopper opp, lytter og ser, vil du neppe oppdage dem. Jeg hørte klør mot barken, i det denne her “rømte” fra meg. Foreldrene kalte så forsiktig, og da visst jeg at ungene ikke var langt unna.

Nei, jeg trengte ikke gå vekk fra grusveien en gang, for de holdt til i toppen av de gamle trærne, rett ved meg. Stopper du ikke, så vil du heller ikke se dem. For et dyreliv! Noen ganger tenker jeg at jeg burde samle bilder av alt jeg har rundt meg, for det er ikke lite jeg har fotografert her i løpet av årene. Fortsatt er det flere dyr jeg ikke har klart å fange i kameraet. En grevling ved hiet står på ønskelisten min. Jeg ser ofte spor…..

Aldri har jeg sett så mange filoler som i år, og aldri så mange hvite! Nydelig er de. Nå er det sånn at jeg helst vil være ute mest mulig.Da er det jammen godt at det snart er langhelg. Her på min blogg blir det stille noen dager nå, for jeg skal ut!!!!

Dukkemakeover….

Det er mye som må fikses til 17.mai. Dukken min ble helt sjokkert da jeg foreslo vask og skift i dag. Jeg spurte om hun trengte briller????

Det er mange år siden jeg lagde denne dukken, så hun var full av støv. Øynene som jeg malte for evigheter siden, hadde nesten ikke farge igjen. Det var fram med vann, såpe og sminke.

Hun var slett ikke fornøyd med det jeg fant fram, selv om jeg måtte forklare at det ikke akkurat var varmt ute. Jeg klipte opp en gammel strømpebukse og sydde i vei.

Det er en ganske så drømmende og litt tankefull pike, så hun ante ikke hva som passet henne. Blått, kunne det være noe?

Nei, hun likte bedre å ikke synes så mye. Håret ble fikset og satt opp, og da ble det liv i de nysminkede øyene også.

Hun smilte ikke, men jeg så at hun koste seg og var stolt!

Så herved er oppdraget utført. Dukken har fått sin “makeover” og vi kan ønske dere alle en vakker dag i morgen!