Hjerter….

Som barn forsto jeg ikke hvorfor planten het Løytnantshjerte. Da viste farmor meg hva hjertet inneholdt, og fortalte en historie. Jeg husker noe av det, men så måtte jeg bruke fantasien og skrive det ned på min måte.

Løytnantens hjertenskjær

Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær.

Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt til ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var bare en vakker jomfru og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.

Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.

Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans, var som et vakkert minne om hans egen jomfru. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.

Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.

 

LØYTNANTSHJERTER

God morgen der ute, hva tenker du på?

Vet du at løytnantshjertene blomstrer nå?

Hjertene skjelver og lyser for deg.

Hjerter, som minner om barndom for meg.

I farmor sin hage de vokste så flott.

Rosa og vakre,

hun stelte dem godt.

I dag, så gror se i bedene mine,

like vakre, stolte og fine.

Ei gammeldags plante,

lik den der hjemme,

den hagen vil jeg aldri glemme.

Når planta blomstrer hvisker vinden farmors stemme,

den jeg alltid i mitt hjerte vil gjemme.

Natheless/Randi

Ny vår!

Det er ikke hvert år man kan få oppleve en ny vår, men det fikk jeg i helga. Hos oss er jo alle løvtrær grønne og heggen blomstrer allerede. Vi dro til Finnskogen, og der var det ikke museører på bjørka en gang. Men så vakkert!

Temperaturen var fin på lørdag, så vi var ute det meste av dagen.

Hvitveis var det i solhellingene.

Kvelden kom med eventyrfarger som speilte seg i vannet. Det var som et maleri. Lomen skrek så sørgmodig i det sola gikk ned, og jeg fyltes av takknemlighet over å få oppleve dette. Deilig med en helg uten de store planene, bare ro og fred. Jeg hadde ikke med meg tegnesaker en gang, men jeg skal si jeg fikk tegnet likevel. Du får følge med om du vil, for det viser jeg siden.

Måke snø…

Nei, så ille ble det ikke, at vi måtte måke snø, men fint var det med en ny vinter for en liten stund. Det var ikke lett å ta bilder i dette snøværet vi fikk i dag tidlig. Jeg pakket inn kameraet i en plastpose, og derfor fikk jeg en del diffuse kanter på bildene. Men det ble da slett ikke så dumt det heller.

Vi besøkte Finnskogen i helga, og det var helt andre bilder jeg tenkte jeg skulle vise fram nå, men så kom snøen! Jeg synes det var helt herlig å komme meg ut i det hvite. Rundt null grader og ikke et løv på trærne enda inne på skogen.Da vi gikk tur i går, så vi at isen lå på myra, men hestehov og hvitveis blomstret.

Hvitveisen jeg plukket i går, hadde snødd ned der ute, og en snømann fikset jeg lett. Han ville bare bade, og det fikk han gjerne gjøre for meg. Jeg er ikke isbader.

Ei strandsnipe vandrer fram om tilbake i vannkanten, og traner så vi flere av på turen hjemover. Rart å komme fra grønne løvtrær hos oss og opp i en ny vår på Finnskogen, og enda rarere å kjøre hjem fra en ny vinter og hjem til vår og solgløtt her hjemme. Så variert er det i vårt lange land.

Ord 9, HOPPE

Ord nummer ni er HOPPE i Frodiths utfordrig, som du finner HER! Hoppe kan bety flere ting. Når jeg går på rådyrjakt med kamera blir det hopp og sprett om jeg blir oppdaget.

Ingen vet hvor haren hopper, Den bare forsvinner på et blunk i naturen. Den hopper høyt og fint. Hestedamene heter hoppe og jammen kan de hoppe også,men det har ikke jeg bilde av. Så dette fikk bli mitt bidrag i dag.

Ord 6, PANNE

“Anne, skal vi bytte panne?” Jeg har ikke vært med på den leken på lenge. Men det er stolleken det. Farmor lærte oss den og lekte med. Stoler i ring på kjøkkengulvet, men alltid en for lite. Så var det en av oss som måtte stå da. Så sa hun “Anne, skal vi bytte panne?” og alle byttet plass og håpet at man ikke ble den som måtte stå. Farmor elsket  dette og lo så hun gråt hver gang. Fine minner. Jeg synes farmor var for meg den gangen gammel og tøff som ble med på dette. Hun hadde alltid skaut knyttet bak i nakken og forkle over kjolen, tykke strømper og brune sko. Gammel var hun for meg da, men hun var nok litt yngre enn jeg er nå!!!

Denne gangen er altså ordet PANNE som er Frodiths utfordring. Du finner det HER! Skulle gjerne hatt ei sånn panne som de vasker gull med, men den må være full av gull også da. Tenk for et eventyr. Men jeg har bare en stekepanne jeg. Med enkle midler klarer jeg da å fikse litt gull i den. Det blir ikke gull av gråstein sies det, men det kan bli gull av ugress, av oppfinnsomhet med ingredisenser og av fantasi med mat.

Ord 4, BUKK

Det fjerde ordet er BUKK i Frodiths utfordring som du finner HER! Jeg har visst den kjedeligste løsningen på det ordet, men hjortebukker er fine da der de nesten hoppet buk over hverandre. De bukket og nikket til hverandre. Disse bildene tok jeg i Jægersborg utenfor København i fjor vår. Vi hadde tenkt oss dit i år også, men koronaen satte en stopper for det.

En drøm av en park å besøke med mengder av hjort som vandrer inn og ut av skogen.

En skikkelig bukk kan vi si, og mene noe helt annet enn denne her jeg tok bilde av.

Ord 3, REV

Ord nummer tre er REV! Du finner utfordringen til Frodith HER!

En rev bak øret heter det jo. Men jeg hadde denne reven rett foran meg for noen år siden. Den drev med revestreker og narret meg til å tro at den virkelg ville bli fotografert. Fort var den under trærne, eller borte inne i hiet. Herlig å møte den og sitte der så stille jeg kunne, og vente. Den var fryktelg nysgjerrig, så jeg hadde den bare noe meter foran meg ganske lenge.

Det er ikke første gangen jeg har vært nær revunger. Jeg har opplevd det ganske mange ganger opp gjennom årene. Da jeg var liten, så vi ofte revungene leke på jordet ikke langt fra der vi bodde, eller de kom helt inn  hagen vår. Det er like herlig hver gang jeg får bilder av dem. Som barn hadde jeg ikke kamera, så de minnene er bare i hjertet. Noen ganger kom de så nær at de rev maten fra katteklørne. Revunger skjønner jo ikke at den egentlig kunne spist hele katten! Noen ganger stakk de av med sko og sokker som var på trappa. Som regel fant vi det igjen. De kunne vikelig det med revestreker.

Bli med, 2

Her er bildene fra en av mine turer i nærmiljøet mitt. Denne kvelden valgte jeg å gå sjøsiden. Den stien er merket som kyststi, og det går opp og ned med utsikt til Hunnebunnen. Utrolig fint å sette seg ned å bare nyte når man kommer til toppen. På en stein så jeg denne elgen på bildet til høyre? Om noen har malt den der, eller om det er skitt fra en fugl, aner jeg ikke. Den var da kunstnerisk og fin den elgen.

Nede på vannet var det svaner og ender denne kvelden og jeg hørte sangsvanene også. I de krokete furutrærne sang svartrosten.

Så fint kan det være her om du tar deg tid og våker inn en vårkveld i april.

Så gikk steien nedover igjen, og møtte en grusvei med gress i midten. Løypa er fint merket, så den var lett å følge. I det øverste bildet her til venstre ser du et treskilt. Der står det Rumpesteien og jeg valgte den veien hjemover.

Dette er skyggesiden på kvelden, så det blir en ganske trolsk stemning. Jeg måtte ta med meg selv på noen bilder, så du kan se hvor store og flotte trærne er i jordekanten.

Det er mye å se på for den som stopper opp litt. Rester fra gamle tider og fin vegetasjon. Granskudd er det også nå, så jeg spiste noen før jeg gikk inn på stien under store trær.Så var jeg tilbake og ute i sollyset i kvelden igjen. Vil du se mer fra Rumpestien titter du inn på forrige innlegg HER!

Vårskog.

Endelig så jeg et ekorn igjen. Den var både nysgjerrig og rask. Men jeg fikk da bevis på at jeg hadde sett den der oppe i tretoppene.

Bjørka springer ut som bare den i det fine været. Jeg som skulle bilde noen kranser og hjerter måtte virkelig lete for å finne kvister uten søte, grønne museører.

Litt fikk jeg da til. Men jeg orket rett og slett ikke sitte i sola der inntil fjellveggen. Jeg skal si det varmet.

Men jeg klager ikke. Det var bare herlig å få av seg anorakken.

Det er mye fint å se i vårskogen og hakkespetten holdt et veldig liv med hakkingen sin.

Maten smakte der på en stubbe med et dryss av friske granskudd som krydder. Ja, nå er det virkelig vår her hos oss.

Mer blomster….

Det er ikke lett  å vise dere hvordan det er her nå. Når jeg tar oversiktsbilder av bakken med hvitveis, så blir det liksom ikke synlig det jeg opplever. Men jeg skal lover dere at det er herlig.

Overalt er det blomster. Jeg har tatt mange bilder her nede på gravhaugene opp gjennom årene. De bildee jeg er mest glad i, er de jeg har av barnebarna med de små hendene fulle av blomster. Men jeg har fotografert russ liggende i blomstene, konfirmater i bunad og fine unger sammen med lam og sauer her også. Skulle gjerne vist dere det, men det er ikke alt som er lov å dele på nett.

Utrolig artig å plukke blomster og knipse i vei. Her er det mengder, så det er nok til alle.

Bilder av meg selv er lov, for det bestemmer jeg selv.

Ønsker dere en finfin helg, og håper dere liker å se blomster, selv om dere kanskje ikke er helt der enda i våren. Men våren kommer snart over hele landet, det er i hvertfall noe som er sikkert.