For et rot, men dette er gøy! Ja da, jeg snekrer og bygger, men det var ikke det som var på igjen! Det er på igjen med sykdom!!!!! Så vondt i halsen at jeg vil ikke snakke. I går forsøkte jeg meg med å spise klementin. Det sved i halsen som fy. Nei, nå er jeg skikkelig irriterte. Det har vært mer enn nok sykdom dette året.
Men da får jeg lage et hus da. Det tar tid og jeg kan lime litt når jeg vil og orker. Innen jul blir det vel noe av det og formen blir vel god igjen. Lurer på om huset skal være svart, hvitt eller rødt? Men først må jeg bli ferdig. Men nå manglet jeg lim. Godt man har andre som kan dra og handle…
Hurra, jeg er i bedre form! Jeg sover ikke lenger som bedøvet hver natt, og har virkelig lyst til å være aktiv. Jeg smiler mer og har drømmer som er gode. Endelig framgang! Det er tirsdag og tid for helse. Ja da, helse er viktig. Det er november, grått og mørkt, men det går mot desember og masse kos. Det er alltid mye god mat på denne tiden av året, godteri står framme, og det er kaker til kaffen. Jeg skal prøve å holde på lørdagskosen nå også, men det er ikke alltid lett. Det nytter ikke å droppe maten heller, til fordel for godteri og kaker. Jeg kjøper inn frukt, så det kan være i fokus. Vitaminer trenger vi. Men om man spiser seg mett på god sunn mat, så frister ikke heller alt det godteriet for meg. Lykken er de kiloene som er vekk, og da kan jeg ikke tillate at de kommer tilbake, bare fordi det er advent og jul. Men kose meg skal jeg også gjøre. Det går fint, bare jeg begrenser meg. Julematen har ikke vondt at å ha masse grønnsaker og salat ved siden av. Her hjemme, som jeg tilbringer mest tid, går det fint. Jeg gleder meg til desember for klærne passer! Ny uke og nye muligheter!
Tirsdagen gikk, men det er tid for en liten oppdatering. Det er fint for meg å holde kontroll på mitt opplegg ved å skrive litt her. Koselig er det også med de som følger med. Jeg holder vekta, det kan jeg love. Men det blir visst ikke stort mer å skryte av enn det. Jeg strever med motivasjonen om dagen, men den kommer vel igjen får jeg håpe. Etter at jeg begynte med folat merker jeg forskjell. Jeg er ikke så trist og deppa lenger? Merkelig at det skal være noe som skjer om man mangler B9? Tenk på de som går rundt med sånne problemer og kanskje det er noe de mangler av tilskudd til kroppen? Veldig leit å tenke på. Trimmen har jeg heller ikke fått orden på. Jo da, det blir noen gåturer på kveldene i blant, men jeg burde komme i gang med styrketreningen. Kroppen har vært så sliten etter sykdom at energien er på bunnen. Jeg krysser fingre og tær for mer iver utover. Jeg vil jeg vil, det er sikkert. Men når man må hvile etter å ha handlet mat, da er det noe som ikke er som det skal. Føler meg som nitti minst, eller det blir feil. Mora mi er over nitti, og hun er i bedre form enn meg???? Ja ja, det får ta en dag av gangen fortsatt……
Jeg rakk både det ene og det andre. Julekubben ble pyntet med sopp i marsipan. Jeg burde hatt sukkerpasta for å få stilkene hvit, men det får bli en annen gang. Jeg malte soppene med konditorfarge og trykte inn små hvite sukkerkuler her og der. Litt sukkerbrød ble til skogbunn, så drysset jeg over litt grønnfarget kokos og et dryss av melis. Melisen fikk det til å se ut som om det hadde snødd litt. Jeg ble veldig fornøyd. Til jul kan jeg jo lage den om igjen, og da ta med nissen!
Eplekaken er også klar, for det er jo farsdag. Her er det ikke noe sånt gaveopplegg. Vi samles med våre, og spiser mat og kaker. Gleder meg.
Nå er alt klart til ettermiddagen. Kaker er klare, karrigryta står og putrer på ovnen og det er bare å koke ris for meg. Gratulerer til alle fedre der ute. Nyt dagen og tenk litt også på de som levde før oss. Min far er for lengst borte, men slett ikke glemt. Han elsket at vi kom hjem på farsdag som min mann liker at våre barn kommer innom om de kan.
Har du en favorittrett? Jeg har mange, og dette er en av dem. Suppe med klot. Vet du ikke hva klot er? Melboller kaller du det kanskje. Da jeg var lite spiste vi om kapp når vi fikk klot. Mammas klot i suppe var og er digre. Jeg lager heller flere, men det er bare jeg som spiser det her i huset. Andre er vant til kjøttboller. Hadde vi suppe hjemme i barndommen, var det enten på kokt på høne eller ku. Så var det masse grønnsaker, og klot. Men denne middagen i dag smakte fortreffelig. Litt jobb å lage kjøttboller, og suppa burde hatt på litt persille til pynt, men jeg koste meg.
Etter massevis av tull med kroppen må jeg visst trene meg opp igjen. Man blir jo sliten av ikke noe. Men det går fint å jobbe seg framover igjen. I dag ble det rydding av klær og diverse, litt strikking på julekaninen, baking av brød og rullekake og så var det oppvasken da. Ikke alt er like lurt å dytte i oppvaskmaskinen. Kjeler, bakeboller og annen må jeg vaske for hånd. Skulle jeg bruke maskinene til det ville den jo gått i ett sett.
Nå er brødene klare, og det dufter så godt i huset. Denne gangen forsøkte jeg meg med å legge over en hekleduk før jeg strødde mel over et av brødene, og satt de til heving. Så pent å se på!
Ja, det er fortsatt viktig for meg. Helse!!!. Jeg forsøker å holde vekta og ta kloke valg, trene litt og gjøre øvelser, men lett er det ikke. I helga lagde vi Samosa og det er ikke akkurat sunn mat, men jeg tillater meg litt kos i helga. Det som var unødvendig var at jeg startet denne uka med en sjokolade. Brått hadde det spist den og svelget ned. Ikke koste jeg meg med det egentlig, for det var liksom ulovlig på en mandag! Men jeg kjente at jeg trengte det, virkelig. Blås heller. Man går ikke opp i vekt av å spise en sjokolade utenom lørdagen. Det er nok andre ting og mengden av mat som gjør utslaget.
I dag blir det fisk til middag og det gleder jeg meg til. Sei med grønnsaker og poteter er godt det.
Ellers tenker jeg mer på hvordan jeg har det om dagen. Jeg har satt opp en liste.
Kroppen fungere ikke i dag heller. Effekten av sprøytene, korona 4 og influensa, jobber i kroppen. I går frøs jeg og hadde gruelig verk i alle ledd og lemmer. I dag er jeg så varm at det er ubehagelig. Men egentlig er jeg jo ikke syk. Litt energi er der, men det går jo ikke så godt. Jeg skulle moppe litt over gulvene til helga, og det var bare å skifte klær etterpå. Svetten rant oppover ryggen! Men da får jeg vel ikke influensa i vinter da? 🙂 Det er jo godt å tenke på. Ute skinner sola mellom skyene og jeg ville jo vært ute! Det ble med en liten runde i hage, for denne kroppen trenger visst flere dager på å komme seg. Men jeg smiler og har det fint likevel. Kos dere på lørdagen!
Au og au. Nei, det gjorde ikke vondt i førsten, men nå kjenner jeg det. Begge armene fikk seg et stikk i går. Korona nummer fire, og influensa. Ja, jeg gjorde det, enda jeg var fryktelig skeptisk. Men ved å ta det, kan jeg lettere stille opp for andre som er syke av helt andre ting enn korona eller influensa tenker jeg. Det følte jeg var viktig for meg nå. Formen er ikke på topp i dag, for gjennom natta frøs jeg noe veldig, og etterpå var jeg glovarm. Men jeg er optimist og håper det går seg til i helga. Juhu, nå er det gjort.
Klokkesnu og trøtthet, energiløs, men viljesterk! Kan man ha vilje til å gjøre ting, selv om kroppen ikke orker? Klart det. I går kledde jeg på meg og gikk i skogen. Det tar bare et par minutter å komme dit. Her har de hugd ned litt her og der, så jeg hentet noen kvister og litt furu. I dag skal jeg sett litt furu inne i stua. Friskt furubar er så vakkert. Nå ligger det på terrassen og venter.
Jeg omfavner den nye måneden november, med begge hendene. November er for meg grønn og hvit. Jeg setter fram masse stearinlys. Fram med pledd og puter, saueskinn og kakao. November er for meg ro, grønn og hvit, og med et lite vemod over at den lyse årstiden er over. Så kan vi glede oss til advent og jul. Stille kommer den mørke tiden, stille……
