Det begynner å bli høst. Fint å feire det litt også. Jeg bakte eplekake og da ble tre epler skrelt. Skallet og kjernehusene kokte jeg med 2 dl vann, krydret med litt nellik og ingefær, tilsatte litt sitronsaft, kanel og honning.
Væsken ble silt av. Så hadde jeg eplegløgg med hakkede mandler og rosiner. Skallene smakte så godt, at jeg spiste noen av dem også, før jeg kom på at de kunne brukes til kakepynt til eplekaken min.
Kaken er en helt vanlig mørdeigkake, med epler. Jeg kjørte hele deigblandingen sammen i hurtigmikseren.Da gikk det så fort.
100 g smør
1 1/2 dl sukker
3 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
1 egg
Klem deigen ut i en 20 cm form. Skrell og del tre epler i båter og trykk dem ned i deigen.
På toppen blandet jeg en rømmeblanding. Et beger med laktosefri lettrømme, men du må gjerne bruke det som egentlig skal være der, skikkelig sæterrømme, 1/2 dl sukker, 1 1/2 ts vaniljesukker og to egg.
Stek den ved 180-200 grader. Min ovn steker ikke jevnt, så kaken ble litt mørk på ene siden. Men hva gjør det?
Jeg har aldri forsøkt meg på sånt før, men det står en lignende oppskrift i Norsk Ukeblad denne uka, og det måtte jo prøves. Epleskallene ble dandert til en rose og så drysset jeg på litt melis og hakkede mandler. Om det smakte? Fortreffelig. Litt sånn stekt ostekakesmak med epler. Vil du ha litt ekstra, er det bare å ringle over litt karamellsaus og servere med is eller pisket krem. God helg når den kommer!
Det er sikkert ikke moderne eller trendy, men jeg liker tørkede roser! Jeg fikk en herlig bukett rett etter nyttår, og de vil jeg ta vare på. To av rosene klipte jeg av stilken og satte dem ned i hvert sitt glass sammen med perler og pynt. Nei, de fikk ikke vann, de skal tørke.
Noen av rosene fikk ca. 7 cm stilk og ble stukket tett sammen i en sånn smal, avlang vase. I bunnen er det dekorsand. Så drysset jeg på noen perler og litt rosa bast eller hva det nå heter.
Vakkert? Det synes jeg. Den til høyre har ikke vann, men bak vasen satt jeg en liten vase med friske greiner av eføy i vann. Jeg likte det sånn. Rosene tørker mens de er en dekorasjon og eføyen får røtter så jeg får nye planter til våren. Bildet til venstre er roser jeg har fått før. De som har fulgt meg en stund husker kanskje det.
Det er to år siden jeg begynte å samle tørre roser i denne esken. Nå er den snart full. Esken fikk jeg med lotion og hårshampo en gang og den har et lokk med plastvindu. Når jeg lukker esken og setter den på høykant på hylla mi, er den som et eget lite eventyr av minner. Mellom rosene har jeg bittesmå speil, perler på tynn bindtråd og faktisk et smykke i grønt som har gått i stykker.
Ja, flere lurte på hva et ble av frukten jeg hadde skrelt? Her var det skrukkete epler på fruktfatet og mengder av svisker som ikke ble spist opp i jula. Det var appelsinskiver, rosiner og hakkede mandler som skulle være til gløggen. Nå er det jo ikke jul lenger, og kaste mat skal man jo ikke. Det var bare til å veie opp restene, skjære vekk skall og frøhus, og sette i gang. Ikke bruk for mye appelsin. Jeg hadde bare i et par skiver for smakens skyld.
Så ble det kokt til grøt alt sammen, og de hakkede mandlene ble pynt på toppen. Nydelig dessert i går, med melk på. Føler meg heldig, for det er igjen til i dag også.
FRUKTGRØT
100 g svisker
100 g blandet frukt
1/2 l vann
1/2 dl sukker
2 strøkne spiseskjeer potetmel
3 ss kaldt vann
Rens og skrell frukt som har skall og frøhus. Del det i biter. Bland det sammen med sviskene og kok det til det grøter seg. Rør inn sukker. Dra kjelen av kokeplaten. Bland potetmelet med vann i et glass, og rør det glatt. Hell det i en stråle ned i grøten. Sett kjelen på platen igjen. Kok det raskt opp. Om du koker det for lenge, vil det bli tynt.
Hell det i en pene skåler eller i en bolle. Dryss over litt sukker så grøten ikke snerker seg. Hell på hakkede mandler. Server med krem, vaniljesaus eller melk.
Temannen min synes det var riktig godt med et skikkelig bad i dag! Jeg ryddet i frukt, og da skal jeg si han fulgte med. Han var verdens lykkeligste da jeg slapp han opp i en mugge med varmt vann og fruktskall.
Badevannet inneholde honnig, epleskall, appelsinskall og grønn te. Honningglasset, som var nesten tomt ble fylt med kokende vann, så smeltet honningen så fint og jeg kunne ta nytte av aller rester i glasset. Temannen ble fylt med grønn te! Mye av min frukt har blitt både modent og skrukkete. Nå var det tid for å rydde. Frukten ble selvfølgelig skikkelig skrubbet før jeg startet.
Opp i en muffe fylte jeg på med fruktskall og varmt honnigvann. Temannen stupte ut i og etter noen minutter var det bare å sile av til meg. Herlig med te i januar. Hva jeg gjorde med restene av fruktkjøtt? Ja, det får du se siden!
Ja, jeg fikk nye farger til jul, akvarellblyanter,men det var ikke det jeg skulle fortelle om nå. Jeg har byttet farger i januar! Heldig meg fikk nydelige roser i helga, i den fine fargen. Jeg har fjernet det røde i huset, for nå er det snart slutt på hele jula hos alle. Men man kan da ha stemning og lys likevel.
I kjøkkenet ble det blått nå. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har hatt dette stoffet liggende. Jeg kjøpte det for å lage en maritim stil en gang, men nå ble det sydd kjøkkengardiner og puter i januar.
Med roser og hvit hekleduk ble det vårlig, synes jeg. Ute har det snødd, og jeg har fortsatt juletreet i stua, med lys, men uten pynt. Det grønne passer fint til alt. Farger gir glede og tanker om vår.
I dag snakket de om dødsrydding på Godmorgen Norge. Litt trist å tenke på egentlig, men det behøver ikke være det. Jeg vil heller kalle det livsrydding jeg. Dødsrydding høres så avsluttende ut. Jeg har vært med på det flere ganger i livet, å rydde, før noen skal dø. Det er ikke lett, men det er mye bedre å rydde sammen, enn å sitte der med alle spørsmålene etterpå. Jeg fikk vel øynene mine opp for dette da nære venninner av meg ble syke og visste at dagene var talte. Utrolig vondt. De ville så gjerne rydde, men de orket det ikke, fordi de var syke. Flere av dem, ja jeg har mistet flere av mine nære venner, sa at jeg måtte huske på å rydde, mens jeg var frisk og våken. Da begynte jeg å tenke over hva jeg trengte og hva de som kommer etter meg trenger. Vi har så mange ting. Før var det vanlig med en skikkelig vårrengjøring og en høstrengjøring. Mye ble tatt fram og sett over da. Er vi like flinke? Jo da, vi vasker vel her og der, rydder unna vesker og sko, ser gjennom klær og utstyr, men hva med alt det andre. Tenk så mye vi bare har på data. Noen ganger blir jeg litt desperat, for jeg skriver og jeg skriver, men det er ikke alt jeg vil andre skal se. Men man kan ikke tro at dette forsvinner av seg selv om man skulle bli syk eller dø. Nei, det er nok best å ta en livsrydding, mens man lever. Det jeg ikke vil at mine skal lese, det får jeg slette og gjemme minnene i hjertet. Jeg blogger, og bloggen er som min dagbok. Om jeg ikke direkte skriver om det som plager meg, så kjenner jeg det igjen når jeg leser her og der. Jeg ser at en storm kan minne om en krangel og en solnedgang kan minne om en fin dag. Gamle bilder får fram nostalgien og jeg skriver litt dikt og prosa her og der, lager eventyr og har det fint i bloggverdenen. Jeg skriver ut bloggene mine i bokform, men plutselig fikk jeg ikke til det lenger. Avtalen med denne bloggen var brudt. Men da fikset jeg en ny blogg på et forum som støtter trykking. Brått var jeg i gang igjen. De blogginnleggen jeg vil ta vare på, de kopierer jeg inn der på en helt privat blogg og så kan jeg lage bøker igjen. Om mine barn og barnebarn vil ha det etter at mitt liv ikke er lenger, det blir deres sak, men jeg kan kose meg med mine bilder og tekster så mye jeg vil. Livsrydding er fint. Nå skal jeg starte på høstrengjøringen og jeg tror det blir noe som forsvinner ut av døra uten at jeg kommer til å savne det.
Når man rydder ute får man jammen lyst til å rydde inne også. Jeg startet like godt på en vårrengjøring. Ut med maten i kjøleskapet. Nå må isen gå der som ute. Det føles som nytt, når alt ble ryddet og vasket der inne. Så mye rart som kommer fram egentlig. En tørr rosinbolle, skrukkete epler, en vissen gulrot, en rest av makrellitomat, en kork uten tube og masse annet. Rester av syltetøy og gele skal kokes til rødgrøt og frukten deles opp til dessert. Så godt å starte på nytt i kjøleskapet. Det er akkurat som om man starter litt selv også i våren.
Jeg holdt på litt etter jobb i går også. Ved å bytte om på ting i huset, blir alt som nytt. Engelene havnet oppe på et skap og ting og tang fikk stå samlet på hylla. Jeg liker å ha noe pent og interessant å se på, for det gir meg kreativitet.
Ute blomster det som bare den, og det kjennes nesten i hele kroppen.
Selv om tåke lå tung over oss her i dag tidlig, er den borte nå. Det var vakkert i det sola glimtet til i det gråe, og det ga et spennende lys. Å ta en våropprydning i alt vårt, føles som å rydde litt i hodet også.
Hva begynner? Det nye året vel. For meg har på en måte ikke vært så merkbart enda at det er januar. Men nå som juletreet skal legge seg på loftet for å sove sammen med all julepynten, kan det nye året starte for fullt for meg også. Vemodig å rydde vekk jula, men sånn er det bare. Sjokoladebamsen sto der og ventet sammen med juletreet. Han håpet at jeg ikke så den, så kunne han sove til neste jul sammen med det andre.
Men sånn gikk det ikke. Sjokoladefigurer tåler ikke så mye, og brått var den knust i tusen biter fordi en eske ble satt over den. Trist for den, men godt for meg. Jo da, jeg var ikke bedre enn at jeg spiste den opp sammen med resten av pepperkakene og godterier til julebrusen. Sånn, nå er det gjort. I dag er det mandag og da er det slutt på jula for denne gang. Nå begynner nye utfordringer. I kveld ble sju kilometers trimtur gjennomført i mørket med brådder, refleksvest,hodelykt.Nå har jeg begynt med gode forsetter om et aktivt år, som vanlig.
Nei, det er ikke tid for å gå med tynne klær. Ikke er jeg blond eller høy som en modell heller. Men drømme kan jeg. Jeg kan fantasere om vakre blomsterenger, fuglekvitter og det å gå barnbent på stranden, spise softis og bade. Drømme om frøken Vår og hennes lune vesen, mykt gress under føttene og en sol som varmen. Men enda er det bare januar, så det er bare en drøm, enda……. Men snart kommer våren. Alltid venter vi på noe, men det er nok viktig å leve i nuet og nyte dagen også. Hurra for januar!
