Kaker baker jeg stadig, selv om jeg ikke skal ha det hver dag selv. Men det er så gøy å pynte kaker. Her ble det en fyrstekake igjen. Jeg synes det gitteret er så kjedelig, at jeg finner alltid på noe annet. Denne gangen ble det mandelblomster, litt melis og rosiner.
Først et lite knep. Jeg legger bakepapir over brettet til kakeformen. Så klemmer jeg fast det hele med ringen og klipper vekk det som er for mye. Så kjører jeg mandlene i hurtigmikseren før jeg lager deigen der. Da trenger jeg ikke vaske opp mellom hver gang. Det går fort og det liker jeg. Deigen setter jeg i kjøleskapet en stund før jeg trykker den ut med hanskebekledde fingre i formen. Så pisker jeg sammen eggehviten og blander mandelmassen. Kaken stekes, og når den er klar er det bare å ta av ringen og skyve den kalde kaken rett over på et fat.
Mandelblomstene er skollede mandler, som er delt i to. Jeg legger dem opp først på benken, så jeg ser hvordan jeg vil ha det. Smør melis på baksiden av hvert kronblad, så sitter de fast. En rosin i midten, og så er det gjort. God helg.
I går fant jeg disse søte blåveisene i hagen vår. Kun en av de gamle plantene mine har klart seg. Jeg har “arvet” mine planter fra familien. Morplanten er fra Moss, og ble hentet der på begynnelsen av 1900-tallet. Rart å tenke på. De siste vintrene har gjort hardt inntok i alle gamle plantene, men noen unge og nye kommer fint i hagen. Det samme hadde skjedd inne å skogen. Alle de gamle plantene er døde og det tar noen år innen de nye, spede plantene klarer å blomstre. Sånn er det bare.
Inspirert av de blå blomstene malte jeg en rullekake i dag. Blåbær- og jordbærsaft fikk være maling. Litt grønn konditorfarge måtte jeg bruke, for enda er det ingen grønne blader ute jeg kan bruke.
I morgen skal jeg ha besøk av slekta, og gjett om det passet fint å øve på å male kake da! Tulipanene er kunstige, så de kan godt pynte fatet også.
Så var jeg i mål etter disse åtte ukene eller? I mål? Nei, slett ikke. Dette er en livstilendringen, men jeg har hatt min kontrolltime hos lege i dag. Hva tror du? Klarte jeg å få ned blodtrykket på åtte uker?
Nei, det ble ikke som jeg drømte om! Men med en tapper innsats, gikk det litt bedre enn sist. Det gikk ned, men ikke nok! Jeg er likevel superstolt av meg. Men å gå tilbake til sånn jeg har levd før? Nei, det kan jeg ikke tillate. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.
Jeg har som første mål videre å komme ned til normal BMI. Pluss ned med det dumme blodtrykket. Enda er det flere kilo igjen, enda er det mer jeg kan gjøre. Men det fine er, at nå har jeg beholdt motivasjonen. Jeg har gjort en avtale med meg selv, om bedre helse og bedre livsstil. Så får det bli sånn.
Noen rundt meg mener det bare er å starte med medisiner. Men når legen sier at jeg kan klare det selv, uten tabletter, så SKAL jeg det! Jeg har selv satt meg i denne dumme situasjonen, og blodtrykket steg til leie høyder nok en gang. Det er min plikt for meg selv, å få det ned igjen. Jeg VIL ikke ha tabletter, når jeg kan fikse det selv, med bedre mat og mer trim. Strevsomt? JA!
Men ingen av oss trenger mer inntak av mat, enn det vi forbruker. Jeg har gode forbilder både her på blogg, og i det virkelige liv. Med ganske enkle grep, kan man forbedre seg, selv om man er ung eller gammel. Det er nemlig aldri for sent å begynne med nye takter. Tusen takk for herlig oppbacking av dere her på bloggen. Uten dere, vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Dere er gull!
Himmel eller hav, grus eller asfalt, vinter eller sommer, sukker eller salt? Vi liker forskjellig. Det er to ting jeg tenker på om dagen. Sukker eller salt? Det er ikke lett å kutte ned på noe av det. Salt har jeg minisert for lenge siden. I og med jeg har hatt høyt blodtrykk og vann i kroppen, så er mye salt nei! Jeg klarer meg fint uten mer enn det som naturlig er. Litt salt trenger vi. Jeg har aldri hatt salt på bløtkokt egg, og jeg synes egget smaker egg. Når jeg ser hva andre har på egget sitt, så må det da bare smake salt, når eggeplommen ser ut som om den har fått snø!!!
Sukker er det verre med for meg. Men noe sukker MÅ vi også ha, for kroppens celler trenger det for å leve!
Jeg er så glad i søtt. I det siste har jeg nok en gang forsøkt å trappe ned på bruken av sukker. Jeg klarer det fint i noe av maten. Men så kommer det til kaker og desserter da, som jeg sikkert ikke burde spise heller. Men da blir jammen livet for kjedelig. Det blir morsom klaging i familien når kanelsnurrene trenger et lass med melis på. Eller jeg prøver søtfattige kaker. Litt morsom er det også, for de unge i familien driver stadig med sånne utfordringer der det er forbudt med alt sukkeret. De er så standhaftige og smaker ikke et kakestykke om det er sukker på, eller i det.
Jeg klarer det fint uten sukker for en stund. Men i helga spiste jeg kake, SØT kake! Min mors kake!!!! jeg var på besøk og greide ikke motstå det. Hva skjedde da? Kroppen skriker etter mer og mer sukker. Så rart? Vi glefset i i oss resten av brente mandler etter jul den kvelden, så det ble et skikkelig sukkerkick. Man blir helt slått ut av det etterpå. Mye sukker trigger til MER sukker. Ikke annet å gjøre enn å fortsette med nye tak. Litt sukker er greit, men jeg må ikke være grådig. Nei, jeg tar IKKE mer sukker for å holde søtnivået på topp.
Jeg tok en test her om dagen, og da var jeg litt stolt. Den sa at jeg var slett ikke verst når det kom til innsikt i matinntak og opplegg! Vi er alle unike. Dette fikk jeg etter testen:
“Dine behov kan være helt annerledes enn andres, og det er derfor det ikke alltid har noen effekt å følge et standard kostholdsopplegg. Du er jo ikke standard. Du er unik og har unike behov som du må finne ut av selv. Det er blant annet ganske viktig å vite hvordan blodsukkerresponsen din er og hvordan du skal tolke hormonelle signaler, f.eks. sult- og metthetssignaler.”
Har du sett det tv-programmet ryddehjelpen? Jeg ble inspirert jeg. Nei, jeg vil slett ikke ta ut alt i hjemmet vårt og kaste halvparten. Men det går fint å rydde litt om gangen. I dag var det skapet med kokebøker og oppskrifter. Kokebøkene fikk seg bare en runde med støvkosten, for de skal jeg ha. Men det var så mye annet der. Jeg ryddet skikkelig i dette for noen år siden, men stadig fylles det opp med nytt. Jeg skal bare se på det litt, prøve en og annen oppskrift, eller få det som er greit inn i permen min. Så ligger det der da, og hyllene blir fullere og fullere……
Jeg bruker mer og mer nett når jeg skal finne oppskrifter, men noe vil jeg ha i boka mi. Men er alt det som er der nå nødvendig? Har jeg laget noe av dette de siste årene? Rydding måtte til. Det ble to bæreposer med oppskriftshefter fra butikker og blader, pluss en haug annet som ble kastet. Nå er det verste gjort. En annen dag skal jeg gå gjennom det jeg har i min oppskriftsperm. Astrids kaka fra Freia var det lenge siden jeg har laget, og den som er så god. Rydde og rydde, og siden får jeg teste og teste……
Når det bare er en uke igjen til kontroll hos legen, så føles det litt skremmende. Jeg er så redd jeg ikke har klart det jeg skulle med mat og trening. I går var det jo søndag, og jeg hadde lyst på en dessert. Mager Yoghurt hadde jeg i huset, så da ble det en test med en pudding. 1 1/2 dl vaniljeyoghurt og 2 egg ble vispet sammen i en skål. Det skulle være en ss honning som søtning, men det droppet jeg. Magert skulle det være, og sundt. Jeg fordelte det i ildfaste skåler og satte det i ovnen ved 180 grader i ca. 20 minutter. Når puddingen slapp fra kanten, var den klar. Jeg serverte det med mandelkjeks og litt jordbærsyltetøy. Jeg skulle være flink og ikke ta på syltetøy, men det måtte til med en teskje likevel. Uten det, ble det da ingen balanse. Jeg sa den desserten var brukbar, men ingen innertier. Mannen mente det minnet om brødpudding uten brød! Så da så. Mer sukker var det vi var enige om. Det skal ikke være lett.
Blir vi mer sultne når maten er fristende? Jeg synes det. Mat med farger ser koselig ut, og jeg får lyst til å spise det. Her har jeg kokt søtpotet og most det godt. Så stappet jeg noen roseformer fulle av mos og satt de i fryseren. Mens jeg ventet på det skulle fryse, stekte jeg eggerøre og la opp kokt skinke. Så var det klart for å smøre på litt søtpotet på brødskiva, og pynte med biter av gulost og agurk til en stjerne. Rosene kom lett ut av formene i frossen tilstand, og de tinte raskt, mens jeg kokte kaffe. Så var det lunsj med farger.
Middagen derimot ble visst ganske fargeløs. Jeg hadde tint sei som jeg la i folie inn i stekeovnen. Sammen med fisken hadde jeg små tomater i biter, slangeagurk i biter, litt rester av kokt kål og en rester av en tube baconost. Det fikk stå ved 200 grader i ca. 20 minutter. Fargene forsvant, så jeg kunne selvfølgelig hakket over persille og lagt på friske tomater! Men jeg var sulten, så da gjorde det ikke noe om maten ikke hadde en mengde farger. Godt var det, og magert. Hva med mannen min? Var dette nok for han? Han fikk poteter til, jeg fikk isbergsalat.
Så rart det er å se at jeg får det til med små forandringer. Det er fortsatt bare en halv kilo omtrent om gangen, men det blir kilo av det. Uke etter uke går, og det er bare tre veiinger til, før jeg skal til kontroll. Det skremmer meg ikke, for jeg føler jeg er flink.
Det rareste er at jeg egentlig ikke tror på at jeg har gått ned selv. Jeg har en olakjole som har vært alt for liten, men våger jeg å prøve den? Tenk om den ikke passer? Vil jeg bli skuffet og miste motivasjonene? Jeg skal ikke ha den før til sommeren. Det er så dumt at man skal tenke sånn, men det er vel for å beskytte meg selv. Jeg er urolig for at jeg ikke skal klare det, virkelig urolig. Hodet blir fullt av negative tanker innimellom. Men jeg ser det på vekta at jeg har gått ned, og det merkes på livvidden på olabuksa allerede. Så jeg prøvde olakjolen. Jeg fikk den fint på meg nå, men enda må jeg mer ned, om jeg ikke vil at de trykknappene skal sprette opp helt ukontrollert. Men da har jeg et mål!
Om jeg har klart “planken” hver dag? Hjelp, så lett det er å glemme seg. I går kveld kom jeg på det i det jeg skulle sovne. Hvem tror du tok planken i sengen? Med ganske hard madrass gikk det helt fint. Men det er ikke noe jeg vil anbefale. Jeg ble ganske lattermild av meg selv. I kveld skal jeg fikse det, før jeg legger meg, garantert!
Selv om jeg ikke har vært på Svalbard noen gang, så kan man vel drømme! Isbjørner, blå isfjell, hvit snø og vinterlys……
Først måtte jeg lage isen. Gelatin og vann ble smakt til med sitron og vaniljesukker. Så lot jeg det stivne, før jeg skar noen hull i geleen. Jeg smeltet det jeg tok ut, og farget det med blå konditorfarge og litt melis. Det ble helt tilbake ned i hullene, så det ble skikkelig Svalbardis. Kaken var en rest jeg hadde med smørkrem. Den snudde jeg rundt på fatet med kremen ned.
Jeg fortalte at jeg bakte brød i går. Så godt med fersk gjærbakst. Jeg har min egen oppskrift som jeg liker. Et forsøk på pyntebrød ble det denne gangen, og det var gøy. Første gangen jeg forsøker å skjære mønster i deig, men det blir ikke den siste.
Jeg bakte ut brødene, la de i formene og drysset over med hvetemel, før jeg satt de til heving. Når jeg baker denne oppskriften og har brødet i former, får jeg to fine brød. Rett før de skulle inn i ovnen snittet jeg med en sylskarp tapetkniv. Uvant og rart, men det ble da mønster.
Knallmoro og nesten litt trist å skjære brødet i skiver. Oppskriften min ligger hos Brød&Korn og den finner du HER.
