Er det mulig å rote sånn? Jeg tok mange bilder av alt i dag. Jeg vasket i gangen, ryddet i klær, feide opp søppel og sagflis i hobbyrommet, vannet blomster og bakte kake. Så var det ettermiddag, og jeg skulle ta en pause. Fornøyd satte jeg meg ned for å blogge litt. Men hvor var bildene? Ikke et eneste var på kamerabrikka. Den hadde ikke stått i kameraet i dag!!!! Rotehue! Jeg tok noen bilder etterpå, men det ble ikke som tenkt. Jeg har bakt marsipankake, vasket opp etter meg, stekt sopp, bacon og løk til elgsteka i morgen, sukret multene og begynt på en genser. Den lille musa har sovet i askebegeret i stålampa i hele dag og ikke gjort et slag. Men i morgen, da skal jeg ta bilder. Bare jeg husker å sette kamerabrikken på plass……
For en vakker morgen på rotedagen! Nei da, det er ikke så ille. Men lillejulaften er litt sånn rotete. Hit og dit med saker og ting, mat som skal forberedes, støv som skal feies, oppvask, rydding og i kveld er det pynting av juletreet for meg. Så var det isstjerner til terrassen. Det var ikke kuldegrader i går i regnet, så jeg har fikk satt de i frysa i går kveld. Etterpå skal de på plass. Jeg liker det litt småkaotiske på en lille julaften. Har vi husket? Burde vi? Rekker vi? Phuuuuuuu……
Men det er så koselig å ta fram og gjøre klart. Nå står risengrynsgrøten i stekeovnen, for jeg gjør det som på Godmorgennorge, og har gjort det i alle år. Så lettvint, for da slipper jeg å følge med på den. Riskrem vil vi jo ha i jula, og da blir det en grøttallerken i dag også. Lettvint middag.
I år ble det rosettbakkels. Så godt å være to når man skal koke i fett. Jammen er det varmt! Jeg har en liten stjerne og med kakene rullet i sukker, ble de da ganske så søte. Gleder meg til å spise dem til riskrem eller multekrem.
Egentlig så lett å lage.
1 egg, 1 dl melk og 1 dl hvetemel. Det blir ca. 20 kaker. Vil du ha flere, så lager du dobbelt porsjon.
Varm 1 pk Flottfett i en ikke for stor tykkbunnet kjele. Når det bruser rundt en trepinne eller en tresleiv, er det klart. Husk å ha et lokk klart, om det skulle blir for varmt!!!
Legg stjernejernet ned i fettet, så det blir varmt. Ta det opp og dypp det i røren, så det fester seg på kanten. Det må ikke bli på oversiden, for da setter det seg fast. Noen ganger går kaken av av seg selv, og andre ganger tok vi den av med en gaffel. Så var det på et tørkepapir, før jeg la de i en skål med sukker. Begge sider fikk det søte, og så var det bare å vente til de var kalde. For klart vi prøvesmakte.
Helga ga oss mengder med snø, før det kom mildvær og regn. Jeg var hundevakt, og det var ikke alle turer ut som var like fine som her på bildet. Men i dag tidlig var det enda verre. Ikke lett å være bilist eller gående. Hos oss har det vært fryktelig vanskelig. Glad jeg kunne jobbe hjemme. Biler, busser og trailere sto på kryss og tvers på holka. I kveld er det litt bedre, men nå snør det, før regnet!!! Hva vil morgendagen bringe? De sier det blir verre, og vi som MÅ ut å kjøre. Det har vi ikke lyst til, men vi krysser fingrene for bedre forhold enn de spår. Går det ikke, så går det ikke, har vi funnet ut.
I ettermiddag ble det litt baking. Muffins med ostekrem og syltetøy, men en meliskledd pepperkake på toppen. Men hakket sjokolade og kakekrymmel ble det greit. Kremen var helt vrang i dag, men den var god. Jeg bakte noen små kranser også, som havnet rett i frysa. De kan jeg servere til multekrem for eksempel. Det røde er gelé. Jeg skulle prøve å lage noen julekuler, men de gikk i tusen biter, så da ble det dessert i dag i stedet. Nei, alt blir ikke som tenkt. Verken med været eller baksten, men jul blir det likevel. Jeg tar det som det kommer.
Da Zoeticworld ga oss verdens fineste juleminne kom jeg til å tenke på noe. Du finner det HER!
Barn av i dag forstår neppe gleden over å få frukt i gave. Jeg husker ved juletid et år som jeg var sammen med nabovennene mine. Faren deres hadde vært helt i Oslo på morgenen for å levere noe arbeid han hadde laget. Han hadde samtidig vært på markedet og kjøpt rester av frukt. Vi fikk en hel trekasse med klementiner på bordet, og så sa han. “Et unger!” Vi var ikke vonde å be. Glemmer det aldri, for hjemme fikk vi kanskje EN klementin hver i jula, og her fikk vi spise det vi orket.
Frukt til jul var det beste vi visste. Vi hadde et epletre i hagen, og det var vinterepler. De ble varlig ett og ett pakket i silkepapir og lagt ned i en eske som om det var egg. De skulle få modne til jul. Jeg synes jeg kjenner duften av de eplene bare ved tanken. Grønngule i fargen og så saftige. Ikke alltid like søte, men det var så godt. Noen hadde fått stygge flekker etter lagringen, og de ble skåret opp i biter til fruktsalat. “Himmels lapskaus” kalte mamma det. Som regel hadde hun kjøpt en boks med hermetisk frukt til dette og så ofret hun en appelsin også. Sammen ble dette julekveldsdesserten hos oss. Den kvelden fikk vi lov å ha sukker på frukten, selv om saften som den hermetiske frukten hadde vært i også var god. Så var det pisket krem. Med et dryss på den kremen også av sukker, så funklet desserten like mye som vinternatten der ute.
Men Zoe ga meg andre fine minner også. Jeg vant på hennes innlegg nr 2000!!!! I dag kom det brev i posten fra henne. For en lykke. Et lite stykke Norge. Eventyrlig godt til formiddagskaffen og så alle de fine ordene. Dette skal jeg ta med meg videre. Digre gaver kan være fint det, men sånne gaver som dette er noe jeg kommer til å huske, leeeeeeeeeeeeeeeenge! Heldige meg.
Jeg kaller det julekjeks, men dette er kjeks jeg gjerne baker hele året. Så gode, og så fint å ta med seg i en boks når vi skal ut på tur. De heter opprinnelig Konfektkaker, men jeg har laget min egen vri. Jeg har bruker vanlig sukker i stedet for demerarasukker. Da blir de så sprø, i stedet for ganske myke. Pluss at jeg dropper rosinen, for det liker ikke mine barnebarn.
Jeg lagde dobbel porsjon i dag, for jeg vet, at om det blir igjen noen i januar, så er det helt greit. Men her er den vanlige oppskriften til ca. 35 kjeks.
De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.
Jeg bakte altså dobbel porsjon, og det ble mange. Men det er jo så godt, så det spørs hvor lenge det varer? Da er første småkake til advent og jul klar.
Jeg rakk både det ene og det andre. Julekubben ble pyntet med sopp i marsipan. Jeg burde hatt sukkerpasta for å få stilkene hvit, men det får bli en annen gang. Jeg malte soppene med konditorfarge og trykte inn små hvite sukkerkuler her og der. Litt sukkerbrød ble til skogbunn, så drysset jeg over litt grønnfarget kokos og et dryss av melis. Melisen fikk det til å se ut som om det hadde snødd litt. Jeg ble veldig fornøyd. Til jul kan jeg jo lage den om igjen, og da ta med nissen!
Eplekaken er også klar, for det er jo farsdag. Her er det ikke noe sånt gaveopplegg. Vi samles med våre, og spiser mat og kaker. Gleder meg.
Nå er alt klart til ettermiddagen. Kaker er klare, karrigryta står og putrer på ovnen og det er bare å koke ris for meg. Gratulerer til alle fedre der ute. Nyt dagen og tenk litt også på de som levde før oss. Min far er for lengst borte, men slett ikke glemt. Han elsket at vi kom hjem på farsdag som min mann liker at våre barn kommer innom om de kan.
Ligner det? Et vedtre? Sier du det? Vedtre? Jeg sier det, og dette skulle bli en kake som skal minner om et vedtre i skogen. Det lignet mer når jeg fikk på sjokoladesmørkremen. Det heter visst Bûche de Noël, som betyr noe sånt som en julekubbe. Den kan pyntes på mange måter og jeg tenkte sopp, løv og en liten hagenisse. Noen deler den på skrå og setter inn det ene stykket som en kvist, men det gjorde ikke jeg denne gangen. Det fikk bli farsdagskake. Noen liker jo sjokolade kake og andre eplekake, så da har jeg begge deler i morgen. Vedtre med pynt får jeg visst fikse en annen gang. Man rekker ikke alt eller, gjør jeg????
Har du en favorittrett? Jeg har mange, og dette er en av dem. Suppe med klot. Vet du ikke hva klot er? Melboller kaller du det kanskje. Da jeg var lite spiste vi om kapp når vi fikk klot. Mammas klot i suppe var og er digre. Jeg lager heller flere, men det er bare jeg som spiser det her i huset. Andre er vant til kjøttboller. Hadde vi suppe hjemme i barndommen, var det enten på kokt på høne eller ku. Så var det masse grønnsaker, og klot. Men denne middagen i dag smakte fortreffelig. Litt jobb å lage kjøttboller, og suppa burde hatt på litt persille til pynt, men jeg koste meg.
Etter massevis av tull med kroppen må jeg visst trene meg opp igjen. Man blir jo sliten av ikke noe. Men det går fint å jobbe seg framover igjen. I dag ble det rydding av klær og diverse, litt strikking på julekaninen, baking av brød og rullekake og så var det oppvasken da. Ikke alt er like lurt å dytte i oppvaskmaskinen. Kjeler, bakeboller og annen må jeg vaske for hånd. Skulle jeg bruke maskinene til det ville den jo gått i ett sett.
Nå er brødene klare, og det dufter så godt i huset. Denne gangen forsøkte jeg meg med å legge over en hekleduk før jeg strødde mel over et av brødene, og satt de til heving. Så pent å se på!
