Nok en gang er det tirsdag og tid for å tenke helse. I dag var ikke dagen for veiing. Mye bedre å drøye det en dag eller to etter bursdagsfeiring som har inneholdt god mat, brus og kake. Men jeg jobber på. Ute har det begynt å snø igjen etter vårmilde dager. Enda er det tidlig på året, og enda er det en stund til legetime og kontroll. Tror det går bra jeg. Livet er som en tunnel. Det er bare å streve seg videre mot lyset.
Jeg hadde nettopp tatt opp et nytt glass med honning, men det var jo mye igjen litt i det som var tomt også! Mye og mye? Men det var da rester langs kantene, som jeg ikke kom til med kniven. Jeg kokte opp litt vann, helte det i glasset, skrudde lokket forsvarlig på og ristet. Etter en liten stund hadde jeg verdens fineste honningvann. Jeg kunne drukket det som det var, men jeg la opp i en frukttepose, noen rosiner og en skive blodappelsin. Det ble nydelig det! Så bruk restene! Jeg gjør det samme med syltetøyglass. I med varmt vann og så får du en ekstra smakstilsetning til teen din.
Litt lek er vel også lov. Appelsinen var jo levende!!! God fredddda!!!!!
Ja, det har gått litt tilbake her, og ikke fram. Jula har gjort sitt, og vanene har plutselig forandret seg igjen. Har man unnet seg det ene og det andre over tid, så er det ikke lett å gå tilbake til sunne vaner. Men i går var det dagen for det, igjen. Jeg skal ha til denne helsegevinsten og da nytter det ikke å spise kaker, fet mat og flere brødskiver enn det jeg skal. Det ble suppe i dag. Suppe på buljongterninger, kikerter, gulrot, løk, søtpotet, kål, kålrot, selleri og purre. Godt var det jamme. Noen pølsebiter ble tilsatt til slutt, men jeg fikk bare lov av meg selv og spise en. En er ikke mye, men det er nok for meg! Så godt og mettende. Nå er jeg i gang igjen. Det ble som en skikkelig kickstart og oppvekker. Tilbake til mine sunne vaner, med frokost, middag og kveldsmat. Litt frukt er tillatt, så det får være det søte en stund framover…..
Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.
Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.
Dagen ble variert både med vær og mat! Først regnet det og så kom jammen snøen lavende ned. Da fikk jeg lyst på god mat. Det ble rester fra uka sammen med litt løvbiff. Stekte poteter, rosenkål, løk og tomater smakte fortreffelig med litt rømme. I går hadde vi besøk og vaffelkverna fikk kjørt seg da. Men det var igjen til et par plater til oss hver i dag. Så da ble det søndagskos. Godt med variasjon av dagene også. I dag har jeg vært “lat” og i morgen er det tilbake til hverdagen!
Hva gjør vi med rester av poteter? Spiser du i det hele tatt vanlig kokte poteter? Poteten kommer opprinnelig fra Andesfjellene. Der dyrket Inkaindianerne den både som mat og en gudegave. I Europa var det ikke lett å innføre den. Men da de franske “potetprestene” som de ble kaldt, snakket varmt om poteten som hjelp mot den tids hungersnød ble det fart på dyrkningen. De kongelige tvang bøndene til å dyrke den. På 1700-tallet ble det for eksempel befolkningsvekst i Norge, fordi de begynte å spise poteter.
På høsten i 1996 fikk jeg med en liten bok med 100 potetoppskifter da jeg kjøpte ukebladet Allers. Så spennende. Jeg bakte til og med en kake med poteter i den gangen. Skulle ønske noen slo et slag for potetene igjen. Kokte poteter er sundt det! Men hva gjør vi med å kokte poteter som er igjen etter middag tenker du kanskje. Knus de lett og legg de i en pose i frysa. Så har du base til potetmos. Eller hva med å lage deg noen potetlomper som du kan steke i stekepannen. Oppdelte kokte poteter kan stekes til middag eller lunsj. Legg skiver over en kjøttform og dryss over litt ost, eller bruk det i en suppe. Har du poteter så har du mat het det før. Jeg tror vi må begynne å tenke sånn igjen.
Så er det nytt år, med helse også. Jeg har ingen forsetter, men fortsetter fra i fjor. Over ett år har jeg jobber hardt med meg selv, men i jula skled det litt ut her. Jeg har snart kontroll hos legen, så fra i dag er det tilbake til hverdagen og vanlige rutiner. Nå er det masse frukt, og jammen fikk jeg ikke tulipaner i helga også!
Vi har godterier igjen, men jeg sier til meg selv at det er ikke mitt. Det går faktisk så bra! Jeg tar jo ikke noe som tilhører andre!!!! Jeg har gått en tur i dag, men det var skummelt glatt under den lille snøen som kom i natt. Ikke lett å holde verken tempo eller balanse da. Jeg har blitt kjempeforkjølet igjen over natta, så jeg er litt irritert. Lurer på om det er allergi denne gangen? Jeg kokte meg gløgg sent i går kveld, og den gløggen hadde jeg aldri forsøkt før. Den var fulle av smakfulle krydder og jeg tenkte slett ikke på det. Jeg vet jo at jeg reagerer på litt av hvert sånt. Så her sitter jeg med nesa i en klut, igjen. Det blir spennende å se om det er over i morgen, eller om jeg nok en gang er smittet av et eller annet……
Årets første dag går mot sin slutt. Trøtt i dag, men det er vi vel alle tenker jeg. Vi fikk en koselig kveld i går med gjester, god mat og prat.
Den første dagen ble ikke som tenkt, men hva gjør det? Det kommer vel nye dager. Her ble det gjester på rester i dag, og da ble det ingen lang trimtur som jeg hadde tenkt å starte året med. Men så trivelig å få besøk av ungdom i huset. Prat, latter og liv, er sundt det også.
Enda har jeg ikke tenkt å rydde vekk jula, som mange har gjort skjønner jeg. Her blir det jul til trettendedag, som vanlig. I morgen er det hverdag, og da starter det nye året føler jeg. Tilbake til hverdagen og en sunn livstil for bedre helse. Jeg gleder meg til å ta fatt!
Er det mulig å rote sånn? Jeg tok mange bilder av alt i dag. Jeg vasket i gangen, ryddet i klær, feide opp søppel og sagflis i hobbyrommet, vannet blomster og bakte kake. Så var det ettermiddag, og jeg skulle ta en pause. Fornøyd satte jeg meg ned for å blogge litt. Men hvor var bildene? Ikke et eneste var på kamerabrikka. Den hadde ikke stått i kameraet i dag!!!! Rotehue! Jeg tok noen bilder etterpå, men det ble ikke som tenkt. Jeg har bakt marsipankake, vasket opp etter meg, stekt sopp, bacon og løk til elgsteka i morgen, sukret multene og begynt på en genser. Den lille musa har sovet i askebegeret i stålampa i hele dag og ikke gjort et slag. Men i morgen, da skal jeg ta bilder. Bare jeg husker å sette kamerabrikken på plass……
For en vakker morgen på rotedagen! Nei da, det er ikke så ille. Men lillejulaften er litt sånn rotete. Hit og dit med saker og ting, mat som skal forberedes, støv som skal feies, oppvask, rydding og i kveld er det pynting av juletreet for meg. Så var det isstjerner til terrassen. Det var ikke kuldegrader i går i regnet, så jeg har fikk satt de i frysa i går kveld. Etterpå skal de på plass. Jeg liker det litt småkaotiske på en lille julaften. Har vi husket? Burde vi? Rekker vi? Phuuuuuuu……
Men det er så koselig å ta fram og gjøre klart. Nå står risengrynsgrøten i stekeovnen, for jeg gjør det som på Godmorgennorge, og har gjort det i alle år. Så lettvint, for da slipper jeg å følge med på den. Riskrem vil vi jo ha i jula, og da blir det en grøttallerken i dag også. Lettvint middag.
