Hjerter….

Som barn forsto jeg ikke hvorfor planten het Løytnantshjerte. Da viste farmor meg hva hjertet inneholdt, og fortalte en historie. Jeg husker noe av det, men så måtte jeg bruke fantasien og skrive det ned på min måte.

Løytnantens hjertenskjær

Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær.

Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt til ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var bare en vakker jomfru og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.

Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.

Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans, var som et vakkert minne om hans egen jomfru. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.

Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.

 

LØYTNANTSHJERTER

God morgen der ute, hva tenker du på?

Vet du at løytnantshjertene blomstrer nå?

Hjertene skjelver og lyser for deg.

Hjerter, som minner om barndom for meg.

I farmor sin hage de vokste så flott.

Rosa og vakre,

hun stelte dem godt.

I dag, så gror se i bedene mine,

like vakre, stolte og fine.

Ei gammeldags plante,

lik den der hjemme,

den hagen vil jeg aldri glemme.

Når planta blomstrer hvisker vinden farmors stemme,

den jeg alltid i mitt hjerte vil gjemme.

Natheless/Randi

Barnslig eller?

Ja, jeg er kanskje barnslig for andre, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg liker å leke meg litt. På helgeturen vår, kom jeg over et stort stykke der en skogbrann hadde tatt for seg for en stund siden. Trist å se alle de svartbrente trærne. Det meste av det som var brendt helt ned, var ryddet opp i. Trærne var tatt ut og bare opprevne røtter sto igjen, som triste skulpturer i naturen.

 

Men allerede nå var det ny vekst på gang av både løvtrær, nåletrær, lyng, gress og annet. Naturen reiser seg så stolt igjen, mot nye tider.

Litt svart her og der, blir mønster for meg. Jeg bygde det litt opp med et par kvister og noen barkebiter. Plutselig var det liv i husene!

Trærne som lå der klare til å hentes, hadde fine former, men jeg tegnet ikke på dem. Det var nok av stubber i skogbunnen som jeg kunne bruke fantasien på.

Bakken var full av “kullstifter” i alle størresler, så det var bare å ta for seg.

Mange fine kvister var det også, bevertygde og andre, steiner og røtter. Gjett om jeg hadde det fint! Hvem trenger tegneark og blyanter når man har alt dette?

Stolpene til et viltstengsel fikk også pyntet seg litt. Barnslige tegninger? Forsøk selv da, med skogen eget kull. Det var gøy i hvert fall! Lurer på hva de som kommer gående på denne stien etter meg synes. Men det meste er vel forsvunnet i snø og regn nå.

Ord 8, BOLLE

Ordet er BOLLE i Frodiths utfordring som du finner HER!  Jeg tok et bilde av en bolle i en bolle. Ta deg en bolle sier vi, og mener at man skal slappe av litt fra stresset. En bolle i ovnen kan bety to ting. Ja, en bolle i den virkelige ovnen, eller å våre gravid.Det er mange betydninger av ordet bolle. Danskene tenker sengegymnastikk, så i det landet sier man ikke bolle for mye. Men danskene sier også bolle til en hvetebolle. Om man boller i Danmark kan det alså lett bli bolle i ovnen. Men jeg liker best ordet som står for herlig gjærbakst. En deilig hvetebolle, med melis på og rosiner inni.

Ord 7, BYGG

Ordet er BYGG i Frodiths utfordring som du finner HER! Bygg kan være så mangt, som et hus, lego, byggeklosser eller mat. Byggkorn er en plante jeg kjenner fra jeg var liten. De snerpene setter seg godt i klærne kan jeg love. Men jeg liker byggkorn i maten. Bygg er av gresslekt og den arten korn vi dyrker mest av i landet. Både husdyr og mennesker spiser dette, og mange tenker øl når de hører ordet bygg. Men hva tenker jeg? Søtsuppe!

I dag er det jo så moderne med kjøleskapgrøt av bygg, men jeg synes at den måten ikke gir meg det jeg vil ha. Kornet får liksom en rå smak. Nei, jeg må gjøre det på gamlemåten. Først legger jeg kornene i vann over natten, eller i ca.åtte timer. Så koker jeg kornet i bløtevannet i en halv time. Kornet har som regel “spist” opp det meste av vannet i løpet av natten, så jeg må selvfølgelig fylle på litt mer vann til kokingen. Jeg har i rosiner, så de får skikkelig blåst seg opp. Når kornet er klart heller jeg i rød saft, til det smaker godt. Velg saft du liker, lettsaft eller ikke. Her brukte jeg en blanding av hjemmelaget jordbær- og bringebærsaft. Da jeg var liten fikk vi søtsuppe av en blanding av rips og solbær.

Jeg bløtlegger alltid mer korn enn jeg skal ha til suppe. Det blir silt av, før jeg har i saft i kokevannet. Så har jeg en herlig mengde myke, kokte korn med rosiner til andre gode måltider. Skikkelig godsaker som man kan bygge til de store høyder Jeg bygde min lunsj med bygg, cottage cheese og jordbærsyltetøy. Men det er jo ditt valg. Bruk yoghurt eller masse frukt til. Om du dropper rosinene er bygget klart til å brukes til middag. Her er det bare å velge på øverste hylle. Blander du kornene med melk, kan du enten lage velling eller grøt av det.Gjett om jeg gleder meg til å spise dette? Søtsuppe er barndomsminner og byggrynsglass er nåtiden.

Ord 6, PANNE

“Anne, skal vi bytte panne?” Jeg har ikke vært med på den leken på lenge. Men det er stolleken det. Farmor lærte oss den og lekte med. Stoler i ring på kjøkkengulvet, men alltid en for lite. Så var det en av oss som måtte stå da. Så sa hun “Anne, skal vi bytte panne?” og alle byttet plass og håpet at man ikke ble den som måtte stå. Farmor elsket  dette og lo så hun gråt hver gang. Fine minner. Jeg synes farmor var for meg den gangen gammel og tøff som ble med på dette. Hun hadde alltid skaut knyttet bak i nakken og forkle over kjolen, tykke strømper og brune sko. Gammel var hun for meg da, men hun var nok litt yngre enn jeg er nå!!!

Denne gangen er altså ordet PANNE som er Frodiths utfordring. Du finner det HER! Skulle gjerne hatt ei sånn panne som de vasker gull med, men den må være full av gull også da. Tenk for et eventyr. Men jeg har bare en stekepanne jeg. Med enkle midler klarer jeg da å fikse litt gull i den. Det blir ikke gull av gråstein sies det, men det kan bli gull av ugress, av oppfinnsomhet med ingredisenser og av fantasi med mat.

Bli med, 2

Her er bildene fra en av mine turer i nærmiljøet mitt. Denne kvelden valgte jeg å gå sjøsiden. Den stien er merket som kyststi, og det går opp og ned med utsikt til Hunnebunnen. Utrolig fint å sette seg ned å bare nyte når man kommer til toppen. På en stein så jeg denne elgen på bildet til høyre? Om noen har malt den der, eller om det er skitt fra en fugl, aner jeg ikke. Den var da kunstnerisk og fin den elgen.

Nede på vannet var det svaner og ender denne kvelden og jeg hørte sangsvanene også. I de krokete furutrærne sang svartrosten.

Så fint kan det være her om du tar deg tid og våker inn en vårkveld i april.

Så gikk steien nedover igjen, og møtte en grusvei med gress i midten. Løypa er fint merket, så den var lett å følge. I det øverste bildet her til venstre ser du et treskilt. Der står det Rumpesteien og jeg valgte den veien hjemover.

Dette er skyggesiden på kvelden, så det blir en ganske trolsk stemning. Jeg måtte ta med meg selv på noen bilder, så du kan se hvor store og flotte trærne er i jordekanten.

Det er mye å se på for den som stopper opp litt. Rester fra gamle tider og fin vegetasjon. Granskudd er det også nå, så jeg spiste noen før jeg gikk inn på stien under store trær.Så var jeg tilbake og ute i sollyset i kvelden igjen. Vil du se mer fra Rumpestien titter du inn på forrige innlegg HER!

Bli med?

Vil du være med på tur? Nei, votten er ikke min, den fant jeg på veien. Jeg følte meg nesten som Espen Askeladd “Jeg fant, jeg fant”.

For første gang gikk jeg Rumpestien. Nei, det er ikke sant, for jeg har gått der før, men da hadde ikke stien fått navnskilt!!!Jeg fant merkene og fulgte stien oppover og nedover i eventyrskogen. Ser du elefanten, maneten og hjertet? Et digert steinbord er det langs veien og et utspring lenger inn, så man ikke behøvde å bli våt om det regnet.

Jeg har funnet ut at jeg går tur på en annen måte enn mange andre voksne. Ser de ikke tro? Jeg ser figurer og spennende ting overalt nesten, som jeg gjorde da jeg var liten. Ser du fuglen som “beiner” avsted og trollungen som forsøker å gjemme seg?

Rumpestien er en del av Kyststien i Østfold. Jeg gikk på skyggesiden av fjellet i går kveld og fulgte oransje merker. På andre siden skinte sola og der går stien så du ser Talbergsundet. Hele vinteren holder sangsvanen til der i åpent vann. Kyststiene er veldig fine å følge for den som ikke er kjent. De siste årene har flere og flere stier i Østfold blitt merket. Titt inn på nett, så finner du mange fine turer, korte og lange.

Huldra med halen var rask i kvelden også, hun ble til røtter, jord og stein på et blunk. Øverst ser du en løvunge og et hestehode eller?

Etter turen hvilte jeg meg litt i en stol som står nede ved vannkanten. Epletreet der nede er snart i blomst, fuglene var i farten og det var bare herlig som en tur skal være, en stillle kveld i våren.

Vårskog.

Endelig så jeg et ekorn igjen. Den var både nysgjerrig og rask. Men jeg fikk da bevis på at jeg hadde sett den der oppe i tretoppene.

Bjørka springer ut som bare den i det fine været. Jeg som skulle bilde noen kranser og hjerter måtte virkelig lete for å finne kvister uten søte, grønne museører.

Litt fikk jeg da til. Men jeg orket rett og slett ikke sitte i sola der inntil fjellveggen. Jeg skal si det varmet.

Men jeg klager ikke. Det var bare herlig å få av seg anorakken.

Det er mye fint å se i vårskogen og hakkespetten holdt et veldig liv med hakkingen sin.

Maten smakte der på en stubbe med et dryss av friske granskudd som krydder. Ja, nå er det virkelig vår her hos oss.

Mer blomster….

Det er ikke lett  å vise dere hvordan det er her nå. Når jeg tar oversiktsbilder av bakken med hvitveis, så blir det liksom ikke synlig det jeg opplever. Men jeg skal lover dere at det er herlig.

Overalt er det blomster. Jeg har tatt mange bilder her nede på gravhaugene opp gjennom årene. De bildee jeg er mest glad i, er de jeg har av barnebarna med de små hendene fulle av blomster. Men jeg har fotografert russ liggende i blomstene, konfirmater i bunad og fine unger sammen med lam og sauer her også. Skulle gjerne vist dere det, men det er ikke alt som er lov å dele på nett.

Utrolig artig å plukke blomster og knipse i vei. Her er det mengder, så det er nok til alle.

Bilder av meg selv er lov, for det bestemmer jeg selv.

Ønsker dere en finfin helg, og håper dere liker å se blomster, selv om dere kanskje ikke er helt der enda i våren. Men våren kommer snart over hele landet, det er i hvertfall noe som er sikkert.

Bare en som våger?

Ja, tenk det, det er bare en som våger å gjett på hva juleeventyret i år skal hete. Aina har forsøkt seg, men hun har ikke gjettet rett. Den som klarer det får en premie i posten da selvfølgelig. Vil du lese eventyret mitt så starter det på lørdag, og det blir litt tekst hver dag fram til julekveld! Gjett da…. Jeg sa at bildet ga en liten ledetråd, men lett er det ikke.

#juleeventyr #advent #blogg #foto