Føler at jeg trenger litt ekstra kos i disse koronatider. Smultringene i frysa fikk pynt med melis og kakekrymmel. Riskaken med egg ble en bamse! Man spiser jo litt med øynene også.
I denne nedstengte tiden i Koronaland er det viktig å finne på koselige ting i kvelden. Jeg smurte inn to flasker med lim og pakket de inn i avispapir. Et par vanter som var ødelagte ble klipt av, og fylt med litt vatt. Så fikk vanterestene bli hanekammer til flaskefuglene mine. Jeg malte første strøket med gult, men det er da ikke påske enda?
Neste strøk ble hvitt, og det ble jeg mer fornøyd med. Jeg prøve meg litt fram med røde papphanekammer og lys også. Valget er jo mitt og mitt alene. Jeg kan male de i hvilken farge jeg vil, jeg kan ha de med eller uten kam, med eller uten lys, eller sette kvister i flaskene med fargerike fjær til fastelavnhelga.
Ja, dagene går i et nytt år. Snart har vi knekt januar og det lysner mer og mer. Godt er det i hvert fall.Jeg liker årstidene og gleder meg alltid til den neste. Kroppen er ok, og jeg jobber videre med å forbedre meg mot våren. Legebesøket gikk som vanlig. Jeg skulle hatt noen flere undersøkelser for sikkerhetskyld, men vi utsatte det til neste gang. Det var alt for mange på det venteværelset som virkelig var syke. Mitt er jo bare blåbær, men mine problemer er mine da.
Lett er det ikke, men det gjelder å bestemme seg og ikke sette for store mål. Jeg er så utålmodig med både det ene og det andre. Å vente, er visst ikke min greie. Jeg venter på så mye! Blandt annet venter jeg på at denne blekkbokskrona skal ruste! Jeg venter på å gjøre som jeg vil, uten korona og jeg venter på svar på mailer jeg har sendt.I dag bestilte jeg bloggbok for 2020, så nå skal jeg vente på den. Det er dessverre ikke mulig å bestille bloggbok lenger fra denne bloggen her, men jeg har en nesten kopi på en annen blogg, så da har jeg fått fikset det likevel. Jeg liker å se bloggen som bok. Det er mye lettere å finne fram om det er noe jeg leter etter.
Jeg rydder i mine tekster og mailer om dagen og det er litt av en jobb. Men nå har jeg samlet alle i et par mapper på dataen, og det blir letter å holde oversikt. Jeg rydder i aviser og papirer også. Brått surra jeg noe rundt en melkekartong og det ble et par nye vaser. Dorullene ble jammen et føll. Litt gøy må man ha mens man venter på bedre tider…… Jeg venter og venter på det!
Så var dagen her. Jeg elsker advent, så den tiden før, kunne gjerne vart lenger. Etter julaften kommer romjula, og det er også så fint. Men først er det julekveld!
Jeg har bakt og kost meg i advent. Noe er allerede spist, og annet ligger klart i kakebokser og fryse. Planlegning er halve jobben, mener jeg. Jeg rakk slett ikke alt jeg hadde satt på lisen min, men jeg rakk det som var nødvendig. Kjøpe inn mat, pynte, bake litt og kose meg ikke minst.
Julekrybbe og annet er koselig å se på i advent, og det skal få stå til godt ut i januar hos meg.
Kos dere massevis i dag om dere er alene eller om dere er flere. Vemodet følger gjerne med hos meg, men sånn er det med høytidsdager. Jeg gleder meg til å høre masse julemusikk, spise god mat og se de jeg kan i jula. Så får vi håpe at innen neste år er alt mer normalt. GOD JUL!
Jeg tror ikke jeg er alene om å være fasinert av Maja Lunde og Lisa Aisato? For noen damer og sammen er de et eventyr. I går måtte jeg en tur til byen, og der gikk jeg så fort jeg kunne inn og ut av butikker med antibakk, hansker og munnbind, avstand og litt usikkerhet i disse koronatidene. Men helt til slutt, var jeg innom bokhandelen, for der er det så mye fint å se mot advent og jul synes jeg. Hva lyste mot meg? Den nye boka, Solvokteren. Fort havnet den på disken kan man si.
Som dere som følger meg vet, så skriver og tegner jeg selv også. Jeg kan ikke mål meg med de to i boka over her, men de inspirerer meg veldig. De får meg til å smile, drømme meg bort og tenke. Boka skulle jeg ha som premie til meg selv i dag, men sånn gikk det ikke.
I dag skulle jeg nemlig skure litt i kjøkkenet hadde jeg bestemt. Å vaske stekeovnen er det værste jeg vet! Så ble den sprayet inn, og hjelp for søl. Men det må til stadig vekk, helt til jeg får kjøpt meg en ny ovn med pyrolyse. Det ønsker jeg meg veldig, men jeg må jo først slite ut den gamle. Ble boka en premie? Nei, jeg leste den i går kveld!!! Jeg klarte ikke la være, for den fristet så ille. For en bok! Den sluttet slett ikke som jeg trodde, men det er jo nettopp det som er det fine med en ny bok. Jeg kan bare si, anbefales!!!!
Sånn nå er ovnen ren, og jeg skal sette meg å slappe av litt. Kanskje jeg skulle ønske meg en bakemaskin til jul som premie, så slapp jeg å bruke stekeovnen til det eller? Men premie ble det i dag, for heldige meg har boka Snøsøstre også. Den er julete og fin. Nå forsvinner jeg inn i eventyret for ei stund. God fredag til dere!
Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:
Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?
Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.
Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…
Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?
Det nærmer seg november, om vi vil eller ikke. Vinter, advent og forventninger! Jeg har laget et adventshefte/julehefte i år. Fryktelig ego kanskje, med mine tegninger, foto, malerier, dikt, tekster og fortellinger, men jeg håper det går bra? Jeg tenkte at vi trenger noe koselig i disse rare coronatider. Innholdet er variert, som du ser her på innholdslisten her. Det er 60 sider i A4 størrelse, og koster 200 kr inkl. porto. Kontakt meg på messenger om du er interessert. Håper det kan være til glede for mange. Jeg tegner og skriver videre. Liker dere det jeg har laget i år, så kan det jo bli en tradisjon?
Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.
Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.
Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.
Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!
Ikke alt som blir like fint eller stort, når man bruker mobilen, men det får holde for denne gang. Bilder er bilder. Jeg har ryddet terrassen i dag, og da kom gresskarene fram igjen i høsten. Jeg støpte dem av sement som jeg slapp ned i en tykk strømpebukse og knyttet igjen,for noen år siden. I år ble det ene malt sort.
Her ser du dem litt nærmere.
Alpefioler er stilig. Jeg kjøpte denne tidlig i august og den kan blomstre til jul om jeg er heldig, for de tåler litt kulde.
Jeg skal jobbe litt videre med denne lille frøkna i kveld. Synes hun blir litt bunadfin. Passer både til jule og andre høytidsdager. Men først skal jeg ut å gå kveldsturen min, med refleksvest og hodelykt.
Forsiktig lister jeg meg inn her på bloggen igjen og piper litt for så se om dere ser meg! Så mye nytt og rart det hadde blitt siden før sommeren. Jeg kjente meg nesten ikke igjen på hovedsiden, men ble var da oversiktlig etter hvert. Sommeren går mot slutten og det er snart bare å ta fram ulltøy og varme klær. Slutten av august er høst inne i hodet på meg. Selv om jeg bor lenger sør nå enn da jeg vokste opp, så sitter den rare augusthøstfølelsen i meg. Siste uke i august var fram med varme jakker og vanter, det kunne bli nattefrost og hadde jeg fått nye skoletter så var det fram med dem også. Skolestarten var begynnelse på høst, så kom tivoli på Momarken og tresking på jordene. Rart å tenke tilbake på sånt.
Rart å tenke tilbake på denne sommeren. Koronasommer. Vi ferierte i Norge selvfølgelig, og det var flott, som landet vårt er. Vi satte kursen mot nord og drømmen min var å se ørn, møte reinsdyr og være mest mulig ute. Nå må jeg rydde bilder og forsøke å få oversikt, så skal dere få se litt av hvert utover. Sakte vender hverdagen og bloggingen tilbake. Om det blir blogging ofte eller sjelden får været bestemme. Enda er det jo litt sommerlig her i hvert fall.
