Prinsesse i våren? Ja, det har jeg lov til å være. Vekta gikk ikke ned i påska, men heller ikke opp!
At jeg blir eldre, godtar jeg. Det er det ikke så mye å gjøre med. Rynker får jeg også. Jeg fikk en kommentar en dag om at det er ikke lurt å slanke seg i min alder, for det blir mengder av rynker av det. Skal jeg spise meg stor igjen, for å få et glatt ansikt da eller? Nei, vet du hva. Jeg har heller rynker, og så får jeg si det er fordi jeg har levd.
Begynner dere å bli lei av å lese om mitt strev? Du aner ikke hvor lei jeg er. Men jeg gir meg ikke denne gangen. Det er mange år siden sist jeg klarte å være det man kalles normalvektig, og det skal jeg bli igjen. I den kategorien vet jeg at jeg fortsatt må jobbe med saken, men det er ikke for å bli så veldig vellykket, men for å være så frisk jeg kan. Helsa framfor mat, kos og sofasliting? Noen vil ikke det, og det respekterer jeg.
Ja da, det var vel ingen overraskelse. Rett ut av lista etter en uke fri og rett ut i form på grunn av pollen. Men vår der det virkelig der ute, med solskinn og blå himmel. Påsken har vært fin den, med lange sykkelturer, vandring ut mot havet, god mat og litt godteri. Men det er lov å nyte dagene når det er ferie eller? Jeg har vært ganske så flink ved å velge vekk frityrstekt mat og sjokolade, men på påskelørdagen koste jeg meg også.
Nå er det tilbake til hverdagen og det er greit det også. Formen ble verre da jeg kom hjem, for her hadde det virkelig sprunget ut i våren. Men med medisiner og godt humør, så fikser jeg nok denne våren også.
Nå er jeg nesten ferdig med en påskeveske, eller en vårveske kan det vel være. Jeg tar fri noen dager fra blogg og det hele. I dag gikk jeg en lang tur i skogen og der var det liv. Det livet vil jeg følge med på nå noen dager. Spettemeisen her samlet tynne barkbiter fra furua til redebygging i et hult tre i nærheten. De har det travelt nå.
Jeg fikk bilde av en hakkespett også. Tror jammen det var Dverghakkespetter. Den er det lenge sien jeg har sett. Nå gleder meg til å slappe av med å fotografere det jeg ser, og nyte fridagene uten stress. God påske til dere alle. Jeg dumper vel rett ut av en lista nå, men det får heller være. Kanskje jeg titter innom etter hvert, men det er egentlig ikke planen. Nyt dagene til vi tastes igjen.
Noen ganger tenker jeg meg tilbake og da forstår jeg hvorfor jeg er som jeg er kanskje? Jeg vokste opp på gård og der var årstidene stadig et samtaleemne. I dag bryr vi oss ikke like mye om det, om vi bor i bystrøk eller inne i byen. Vi vil ha vår uten snø, ikke kulde, kunne sitte ute, nyte sola og ergrer oss om vi kjenner gjødselslukt. Men da jeg var liten tenkte jeg ikke sånn.
Vi elsket de kalde morgenene med skaresnø. Jeg tror det var fordi det gledet foreldrene mine. Pappa sto opp før sola rant, og kjørte møkk! Han var så lykkelig over at snøen fortsatt lå der hvit og fin. Pluss at den bar hesten, sleden med møkk og han, uten problemer. Når han spredde ut møkka, så han hva han gjorde. Der det var møkk, der var det klart. Når sola kom, måtte han gi seg, og vente til neste morgen. Da hadde den møkka som allerede var spredt ut, smeltet mye av snøen i de områdene. For en lykke, for det ble mer og mer vår. Vi barna akte på skaren i tidlige morgener. Jeg gikk på skole annen hver dag, men var likevel tidlig oppe de dagene jeg hadde fri. Man måtte jo ta vare på dagen, gå på ski så lenge det gikk, skjære ut snøblokker og bygge snøhytter og ake på saltpettersekker.
Vi ergret oss ikke over at det kom en snøbyge i april, eller at det tok tid innen vi fant hestehov. Vi smilte av å se fjorårsgresset titte fram i solhellinga, se tranene danse på de snødekte jordene i skogkanten, høre bokfinken og lytte etter stærens sang. Kvelder da sola hadde varmet hele dagen og smeltet snø på gårdsplassen, grusveier som igjen inviterte til å hoppe tau eller paradis, kram snø til snømenn og ikke minst fregner på nesa. Herlige minner, og ja det luktet møkk fra jordene. Men det var vår det……
Ikke mine ord, men Bjørnstjerne Bjørnson. Det heter så fint:
“Jeg velger meg april, I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil.”
Her har været vært som den narrende april kan være. Sol, snø og kulde, sammen med blå himmel og hestehov. Ja, det kommer seg vel utover i denne måneden.
Helg igjen, og det nærmer seg påske. Ute er det litt vel kaldt, men det blir vel snart varmere i været.
Jeg håper dette er min siste snøfigur denne vinteren!
Men inne er det koselig. Jeg har pyntet litt, og i går bakte jeg en herlig eplekake. Hvorfor jeg kan si at den er herlig? Fordi jeg allerede har smakt den.
MIN VRI, EPLEKAKE
175 g hvetemel
25 g mandelmel
100 g myk margarin
80 g sukrin
1 ts bakepulver
2 egg
Kjør alt sammen med hurtigmikseren. Har du ikke hurtigmikser må du kjøre smør og sukker godt sammen først med en miksmaster, og så tilsette det andre.
Legg et bakepapir over brettet til kakeformen og stram ringen rundt. Klipp vekk det som er til overs. Smør deigen ut over bakepapiret i bunnen av kakeformen med en slikkepott.
Skjær kransekakemasse i tynne skiver og legg det ut over kaken. Jeg brukte halvparten av massen, resten frøs jeg ned til siden.
Skrell og del opp seks epler i båter. Bland bitene med 1 ss vanlig sukker og 1 ss sukrin, pluss 1 ss kanel. Legg de lagvis over kransekakemassen. Hell litt flytende Vita Hjertegod i en tallerken og bruk en pensel til å «dutte» på litt smør på eplebåtene. Dryss over knust kavring. Stek kaken ved 180 grader i ca. 35-45 minutter.
Server den, gjerne lun, med karamellsaus, stivpisket krem eller is.
Noen ser skittent og stygt, jeg ser former og mønster! Med min finger i søla som penn, ble det plutselig ansikter som så på meg. Den ene hadde til og med en ravn på hodet!
Artig å utfordre seg selv. Disse hvite ballene skal ikke ødelegges, men med en myk finger full av leire, gikk det fint å tegne!
Mange ergrer seg over de hvite ballen, men de er jo dekorative som digre mashmellows! Pluss at det er dyrefor!
Når vinteren har gått sin gang, har de fått patina og stil. Ser du fuglen nede til høyre? Den har jeg ikke tegnet. Det er blader og rusk som har lagt seg sånn helt selv.
Ute daler snøen ned. Spirer og vårblomstene liker seg ikke. Inne er det lunt og koselig og jeg er glad jeg gikk trimturen min i formiddag. Ikke det at jeg ikke kan gå i sånt vær, men det begynner å bli ganske så sleipt på veien, og det mørkner der ute.
Jeg zoomet meg inn på uglekassa i formiddag. Det så ut som om ugla så på meg, og jeg ble så glad. I fjor var det ikke egg der, og nå håpte jeg at uglene var på plass igjen. Men det var ingen ugle. Veps eller geitehams har overtatt og bygd store honningkakene der. Ornitologlaget rydder nok opp når de skal sjekke om det er egg, men dette var trist.
Vel hjemme stekte jeg opp svinekjøtt, kantareller fra fryseren og løk. Med krydder, salat og saus til ble det en nydelig middag. Ser du snømannen på slikkepotten? Den passet jo perfekt til snøværet vi nå har. Det skal bli spennende å se hva vi våkner opp til i morgen. Jeg har sommerdekk på bilen nå. Jammen godt jeg ikke må ut å kjøre tidlig på morgenen……
Når fjorårsgresset har samme farge som rådyrene, er de ikke lette å oppdage. Ser du de på første bildet? Det er fire stykker man ser bakparten på her.
I går kveld fikk jeg meg en skikkelig tur langs skogkanten, og der holdt rådyrene til. Jeg listet meg så stille jeg kunne langs jordekanten, og hadde vinden fra meg. Så fint å se dem. Men det var litt vel mørkt for de perfekte, klare bildene. Jeg viser dem likevel jeg.
Plutselig fikk jeg en melding og dermed var den seansen med rådyra over. Ikke hadde jeg tenkt å sette telefonen på lydløs. Men det var da noen merkelige skyer å ta bilde av også.
I dag er det grått her og kaldt fortsatt. Jeg har vært hundevakt i noen timer. Det ble en tur ut, godt kledd. Bonden har startet på våronna med å gjødsle enga, så i dag så jeg ikke et rådyr. Vanligvis går det mange er om morgenen, men med hund rømmer de jo alle veier også, selv om den er trygt i bånn. Får vi snø i dag? Ikke vet jeg, enda er det oppholde.
I dag måtte jeg ta fram litt av påskepynten. Gammelt og nytt hånd i hånd, passer meg. Men det eneste som er nytt her, er kubbelysene!
Elles pynter jeg mye med egg i våren. Plastegg, malte egg, utblåste kokte egg med farger fra løk og tekstilfarger, pyntet med ruter, blomster i tusj og annet er koselig på fat og hengende fra tørre kvister. Men bare hvite egg som ikke er brukt enda, er også fint, eller bare eggeskallene etter at jeg har bakt et eller annet.
Her er et plastegg jeg har limt på en bit med gavepapir og laget en sløyfe av det sammen. Sånne egg varer jo lenge, mens de ekte eggene knuses lett. Men det gjør ikke noe om noen knuser, for da kan jeg lage nye!
