I går kveld måtte jeg bare ta meg en tur ut. Kroppen hadde fått hvile nok tenkte jeg. Men jeg kom ikke langt. Energinivået var og er helt på bunnen, så det nyttet ikke å anstrenge seg det minste. En liten bakke var mer enn nok til at jeg nesten mistet pusten. Korona er ikke gøy.
Heldigvis trenger jeg ikke gå langt fra huset vårt for å kjenne litt på skogens ro.
Bare noen minutter fra meg, ligger hogstfeltet. Stille og fint var det der inne og fuglene sang.
Det var fint å bare stå der å lytte.
Fjorårsgresset lå der så brunt og fint enda, før det nye spirer. Jeg vet at her vandrer rådyr, elg og grevling i natten. Ugler og hauker holder til i trærne, og jeg så en tiurrøy her for litt siden. Ungfuruene hadde fått gjennomgå av elgen, som har feid horna dine. I skogbunnen blomstrer kreklingen. Jeg er heldig som har skogen så nær. Det er gull når kroppen ikke er i form til de lange turene.
Det er ikke hver dag jeg orker så mye nå, men innimellom går det ganske greit. Da har jeg heklet og strikket litt. Det har blitt en hvit sommerveske, og jeg er snart klar med et sitteunderlag.
Siden nyttår har jeg jobbet hardt for å få på festdrakten til 17.mai. Det har ikke vært lett. I dag prøvde jeg den igjen. Joda, nå får jeg faktisk igjen glidelåsen i livet, men jeg skal jo puste også!!!!! Så merkelig at kroppen forandrer seg. Nå veier jeg like mye som da jeg fikk den på sist, men livvidden er ikke som før. Så irriterende. Jeg trodde jeg hadde klart det nå. Det var en stor skuffelse, men det er enda tre uker til den maidagen da. Kanskje om jeg klarer en kilo eller to innen det, så går det? Jeg skal jo mer ned, så jeg fortsetter jo med livstilendringen min, selv om det ikke var plass til en bunadsskjorte ned i den festdrakten. Orker jeg mer? Ja!
Joda, det går framover med både formen og vekta. En halv kilo til ned, og det føles som ren lykke midt i koronasykdommen. Jeg har ikke mistet matlysten, selv om jeg ikke har vanlig smak. Tunga kjennes ut som om den har brent seg på kaffe eller noe. Da svir liksom alt av krydder på den sarte tunga. Jeg orket ikke spise min egen hjemmelagde lapskaus her om dagen, for den var vondt. Alt smakte pepper, og da hadde jeg ikke hatt i mer enn normalt heller. Mannen min bare lo av det, for han koste seg. Trim blir det heller ikke stort av, for jeg er andpusten av å gå opp trappa her. I går vasket jeg håret og fønte det. Etterpå var det bare å skifte, for feberen den var ikke snill med kroppen. Men sånn går dagene da. Blogging blir det lite av også, men jeg leser litt hos dere av og til. Nå er jeg fornøyd med blogging for nå. Godstolen og pleddet venter……….
Så mange fine farger det er der ute allerede. På noen dager har hagen skikkelig eksplodert i farger.
Til og med magnoliaen viser rosa knopper. Perleblomster har jeg et hav av og skilla, minihjerter, hvitveis og annet. Herlighet så fint. Ei blågresstuste jeg kjøpte i fjor har overlevd vinteren, så den må jeg visst plante i større potte. Bare jeg blir frisk igjen, så skal jeg fikse det, og mer til. Godt å ha noe å se fram til, for i dag orker jeg ikke annet enn å knipse noen bilder der ute. Nyt dagen!
Har du hatt vondt i håret noen gang? Det hadde jeg da jeg våknet i dag. Koronaen hadde gjort det sånn. En rar følelse når man skal gre håret og hodebunnen er øm. Jeg kan ofte være sånn når jeg har feber, og litt feber har jeg visst om dagen. Som liten hadde jeg også vondt i håret. Særlig når jeg hadde hatt stramme fletter en hel dag eller hestehale, og så skulle jeg ta det opp igjen. Eller når vi lå med ruller om natten for å få krøller. Merkelig rart å ha vondt i håret liksom, men det er vel heller ømhet i hodebunnen det er. Men som liten sa vi at vi hadde vondt i håret, og det kom jeg til å tenke på i dag.
Det blir slett ikke alltid som man har tenkt. Tom for energipiller!!!! Ja, da, jeg vet det bare var noen sukkertøy i denne esken, men det var da litt morsomt? Formen er bedre, men jeg begynte å bli usikker på alt i går? Koronaen florerer jo omkring oss, og jeg har hatt litt sånn feberfølelse de siste nettene. Litt mistanke til at andre omkring meg hadde korona, hadde jeg også. De nevnte på at de ikke hadde smak og lukt? Da burde det vel ringe en bjelle eller? Inn med pinnen i nesa. Ekkelt. Etter et kvarter hadde jeg to fine streker på testbrikka. Koronasmittet! Det er jo ikke lenger krav om å melde fra hit og dit, men jeg ringte rundt likevel. En til, hadde positiv test og der kom vel smitten til meg. Hvor lenge skal man være inne nå? Jeg som skal i selskap i helga, ble tvilende til om det lar seg gjennomføre. Jeg har vært dårlig siden søndag egentlig. Så mange rare tanker i hodet……
Hvorfor det, sier du kanskje? Fordi de spår beskjeden spredning av Salixpollen. Hjelp, så ille det har vært her i sør noen dager. De sier det er moderat spredning, men når det rommer hele Østlandet med Oslo, er det kanskje best å se ut, for da kan man selv se hvor langt det har gått.
Her er det fortsatt noen seljer som har de fineste gule gåsungene. De er godt synlige. Men i dag er det mange av de trærne som har blitt litt mer grønne og da er det snart over med nysing, gørr og snørr, såre rennende øyne og ubehag for meg. Men nå er bjørka på gang, for alle de som ikke tåler den. Jeg føler meg heldig som ikke er allergisk mot gress for eksempel.
Jeg holder ut her. I dag var jeg ganske fin på morgenen, FØR jeg hadde gått ut. Men noen ganger bare MÅ man ut. I dag ble det to ganger, og begge gangene tetnet jeg til så ille, at jeg vil bare inn igjen. Så jeg gleder meg til i morgen, for da er det kanskje på nedadgående og jeg kan snart kose meg med turer i naturen og følge med i våren.
Jeg liker ikke helsestudio jeg. Så rart sier mange da, men de liker ikke å gå tur i naturen. Vi er forskjellige vi mennesker. Jeg elsker å gå i variert terreng og ikke sånn rett bortover vei. Klart jeg går det også, men det er ikke mine trivselsturer. Det er ren trim uten å se til høyre eller venstre, ikke stoppe opp og ta bilder av blomstene i veikanten, eller bare lytte til fuglesangen.
Så var det helsestudio da. Joda, jeg har vært innom det som ung. Vi hadde det på skolen. Jeg likte ikke de maskinene vi skulle jobbe med igjen og igjen. Vi hadde et helt nytt helsestudio på skolen, likt som det på idrettshøyskolen fikk vi vite, og det skulle brukes. Jeg likte bedre timer med jassballetstil, hopp og sprett. Etter de tre årene på videregående, har jeg aldri vært innom et helsestudio. Burde jeg det tro, etter snart 45 år???? Noen mener det er bra for oss. Hadde jeg ikke beveget meg ellers, så hadde jeg vel vært enig. Jeg går ofte turer meg andre på min alder som tilbringer timer på sine helsestudioer, og de er da ikke så mye mer spretne enn meg? De er sikkert sterkere i armene og har mer muskler, men mange har ingen kondis, og ikke liker de å gå i ulent terreng heller. Skal vi hoppe over en bekk og balansere på steiner, holde oss i greiner for å komme opp i fjellet, eller krype under tunge greiner, så går det liksom ikke. Nok en gang må jeg si, vi er forskjellige. Det viktige er nok å finne en trimform som du vil holde på med resten av livet.
Har du forbilder? jeg har mange men en av dem er min egen mor. Hun begynte ikke å trene før hun var seksti! Nei, hun startet ikke på treningsinstitutt med personlig tre trener. Hun begynte å gå, lange turer. Noe hun aldri hadde gjort før. Men det hun gjorde av livstilsendinger den gangen, har hun fortsatt nytte av nå, over tretti år senere. Hun sier til oss at det ALDRI er for sent å forandre seg. Det er jo så sant. Min mor går tur hver dag fortsatt, men ikke så lange nå. Hun strekker og tøyer litt, er aktiv og med i samfunnet, men koser seg også med mat og kaker. Men det gjelder å holde igjen litt. Noe kan vi unne oss, men ikke hele tiden. Jeg vil bli som henne, og da må jeg gjøre min innsats. Nå er det min tur til å få en god livsstil for resten av livet.
