Fuglene er sultne i kulda, og de er artige å se på.
Denne stakkaren kom nesten helt inn!!!! Den dundret hodet rett i vinduet mitt, og der satt den stille veldig lenge etterpå. Han var sikkert skikkelig svimmel etter det smellet.
Heldigvis var den snart i farten igjen, sammen med alle de andre.
Ikke akkurat Sinnataggen kanskje,men den ligner da? Min figur så mye blidere ut. Artig med kulde igjen. Jeg forsøkte meg med såpebobler i dag, men snøen var for skap. Som tagger, står isrosene opp og stikker hull på hver boble. Men jeg forsøker igjen siden….
Jeg støpte noen melkekartonger tidligere denne uken. Jeg lot varmtvannet i springen hjelpe meg å lage morsomme mønster. Ser du ungen i bildet til venstre? Når jeg snudde isbiten, fikk den et annet uttrykk.Det første bildet her minnet meg om ei diger trolltann! Jeg knipset i vei en stund, før jeg så at det var jo en kropp. Fram med kniv, mer is og vann. Plutselig sto det en figur der i sollyset med hodet og armer pålimt med vann som feste.
Utrolig morsomt i kulda. Brr, så kald jeg ble på hendene. Klart jeg brukte votter, men når hodet og armene skulle på plass på figuren måtte jeg bruke hendene. Godt å komme inn igjen og finne varmen. 12 blå var det her da sola sto opp, så kanskje kan vinteren vare litt til. Ha en fin fredag.
Blåis på gata er ikke gøy, men blåisen i isbreer er fantastisk vakkert. Det er ikke noe jeg har omkring huset, isbreer altså. Da jeg fikk fikse litt selv.
Jeg støpte litt is og malte det med utblandet kondittorfarge. Da fikk jeg blåis! Synes det ble vakkert.
Jeg fylte et par melkekartonger med litt vann også, og det ble som de fineste uthugde isblokker. Jeg har sett noen som støpte i mengder av det og lagde skulptur.
Det har jeg ikke tenkt å gjør. Ikke er det kaldt nok så lenge her til at jeg rekker å gjøre det, og ikke har jeg plass i frysa til bare tull. Der skal det jo være mat, i min fryse! Men litt gøy kan man ha.
Å klatre i fjell, har alltid fasinsert meg. Jeg har hatt mot og iver til å å forsøke, men jeg eier ikke krefter til å gjennomføre det. Der har jeg alltid hatt min begrensning. Noen ganger må man bare innse at det ikke er mulig. Andre sier de ikke våger, og det er ærlig det også. Vi har alle våre begrensninger av og til. Men jeg “haler og drar” likevel i livets utfordringer. Jeg biter meg fast og sparker i fra, for noe vil jeg så inderlig, at jeg føler at jeg er sterkene enn jeg egentlig er. Mot kalles det vel, og driv! Det er bare å ta nye tak og komme seg opp og fram, eller ned igjen når det trengs.
Det er ganske så lett å gå nedover en fjellvegg med et tau som hjelp, eller rappelere som det vel heter. Jeg har gjort det, så der har jeg bittelitt erfaring. Trodde det skulle være supervanskelig og være farlig for en som ikke er så sterk i armene. Men det klarte jeg fint, og var stolt av det.
Men å komme seg opp igjen med tau???? Det er en skikkelig utfordring, og jeg klarer det slett ikke. Så der må jeg gå rundt fjellet, om jeg skulle komme ut for sånne utfordringer.Kanskje vil jeg finne en enklere vei å komme opp til toppen, på baksiden av fjellet? Nye veier i et nytt år. Sett bena bestemt i bakken og jobb videre!
Så kom igjen, vi skal møte det nye året med futt og fart. Opp og fram skal vi, eller ned for en veldig bratt bakke. Om vi tenker at tauet er en som hjelper oss, så går det bra. Sammen er vi dynamitt.:)
Noen ganger kan man vel tillate seg å være litt kongelig eller?
Skikkelig blekkbokskongelig. Jeg hadde flere bokser liggende, og i dag ble det litt moro med dette, mens jeg lagde middag. Jeg fikk hjelp til å ta av den faste kanten øverst, men så var det bare å klippe i vei med ei gammel saks.Fram med tenger og ståltråd, noen treperler og hansker! Ja, hansker må man ikke glemme, for dette er det lett å skjære seg noe veldig på.
Det ble tre kroner i dag. De to minste satte jeg oppe i hverandre og sånn skal det får stå til pynt i hylla ei stund, før de skal være ute.
Det ble en stor krone også. Jeg satte sammen to bokser. Klart jeg måtte være prisesse en liten stund. Blanke og fine er de kronene. De små er jammen gullfarget inni. Men de skal ut etterhvert og bli skikkelig rustne håper jeg. Så kan de pynte opp i hagen når vårsola varmer.
Jeg tegnet det nye året som en hest, som hadde vinger. For meg fløy den inn over oss med kraft og muskler. Den skulle lande mykt og bli en arbeidsgamp som tråkket fram med lange, fine steg. Men sånn ble det ikke. Hesten trekker allerede tungt….
Hvert år lager jeg meg et “moodboard”, og i år har det er det ganske så tomt enda? Jeg aner ikke hvilke drømmer jeg skal framsnakke for dette året. Om noe av det jeg har drømt om i det hele tatt er gjennomførbart?
Stikkende greiner i nakken om du setter deg ned her???? Pass deg for farer? Denne stolen får være en symbol på året. Den står der og venter på bedre dager. Den er gammel og slitt, men trygg og solid. Jeg fikk flyttet eineren som hang der. Nå pynter den opp med noen nyper som fortsatt er røde, selv i januar. Jeg vet hva jeg må gjøre. Nå er det tid for å se saker og ting fra flere sider. Snart får jeg nok på plass flere ord og bilder på årets “moodboard”, og så er jeg i gang i et nytt år. Hva med deg?
I dag er det De Hellige tre Kongers Dag og mine julelys skal få brenne ned. I andre land i Europa har de fri i dag og de feirer med både kaker og gaver. Rart, men sånn er denne verden, vi markerer forskjellig.
Jeg har samlet de lysene som er igjen fra jul, og satt dem i en bolle med våt mose. Ja, de ble tent til foto til deg, for egentlig skal de ikke brenne før i kveld. Det er min lille rare tradisjon.Andre har jula til Tjuende Dag Knut, og det hender jeg har det også, men ikke denne gangen. Jeg har gjemt igjen litt julebrus! Det skal jeg kose meg, med mens jeg ser på skinnet i stearinlysene og tenker på denne julen og andre minner fra tidliger tider. Fortsatt skinner det i lys på juletreet inne i stua ser du, men i morgen er det over. Da starter hverdagen for meg….
Ja, hvorfor ikke ha de som skal være ute, inne? Skøyter er koselig for de som våger, men der er visst ikke jeg lenger. Nå er det ut med den aktiviteten. De gamle danseskøytene får heller pynte opp inne, med mine tegninger på siden.
Ut med jula er det også her hos meg. Fram med tulipaner. Friske blomster? Ja, det skulle jeg gjerne hatt, men man skal jo ikke ut i blandt mange mennesker i ett sett heller nå.Tulipaner får vente til jeg skal handle mat en dag før helga. Men jeg har kunstige blomster. Så farger ble det da, i hvitt og rosa. Noen av de grønne og hvite dekorasjonene får stå en stund til, før det er ut med det også.
Nytt år og nye kreative ideer kommer heldigvis, selv om dagene er rare.Denne ganger var det de gamle skøytene som fikk seg en overraskelse da.De lukter slett ikke godt lenger. Noen ganger har de blitt dyttet full av granbar med røde sløyfer og andre ganger har de bare vært med i et fotografi, men nå ble de tegnet på med tusj og fargeblyanter. Enda er det jo vinter, så litt vinterpynt er gøy.
Ja, tenk det du, det gjør jeg, for jeg rydder vekk julepynten! Litt etter litt kommer seg ned i eskene i dag. Juletreet skal få stå noen dager til, men det er på tide å rydde vekk annet. Så mye støv!!!! Jeg nyser og rydder. Granbaret drysser noe veldig i dekorasjoenen og jeg er glad jeg har plasttre. Det treet blir bare støvete. Tror det skal få en dusj før jeg setter det vekk. Det er det fine med en kunstig tre uten sånne faste påmonterte lys. Ha det, nå må jeg jobbe på litt til!
