Dagen var grå, men bakken lys. Stillheten rådet under snødekte trær. Men det var liv også.
Fuglene hørte jeg litt her og der og det var mange spor i snøen. Det her i midten for eksempel, ser du hvem som har satt merker i snøen? Jeg måtte le da jeg så det, for sporene minnet jo om eierens ansikt.
Men liv var det elles også, bare jeg fikk pirket litt i snøen. Herlig med vinter og naturens største tegneark.
Bildet er hentet hos Frodith. Hun har en dags utfordring til oss, og du finner det HER!
Bli med da vel? Her er mitt bidrag:
LØSRIVELSE
Hit, mitt barn, men ikke lenger, kan jeg følge deg.
Prøv å ta deg gjennom stengsler,
det finnes alltid en vei.
Kanskje det ikke blir som du vil.
Kanskje du må gjennom vann og ild.
Hit, men ikke lenger barn, kan jeg følge deg.
Drøm, men ikke glem å tenke
at veien blir til mens du går.
Bryt med motgangs lenke, du blir hva du sår.
Mulig du alltid vil lete,
lete etter et mål.
Kanskje dine drømmer, brennes må på bål.
Av bålets aske det støver,
støvet finner vei!
Selv små korn gir næring,
nye drømmer blir gitt til deg.
Hit, men ikke lenger, nå er veien din.
Vandre med de andre, men husk at du er min.
Min lille unge, samme hvor du er.
Husk at din mamma, alltid har deg kjær.
Hurra for meg, jeg har fødselsdag! Skogen kake passer vel til meg. Jeg har plukket inn blåbærlyng, og nå gleder jeg meg til det spirer en gang i februar.
Små ting kan sette spor i sjelen. Urørt snø, er som et blankt lerret. Spor skaper spenning. Hvem er ute og går?
Selv den minste kvist kan være et hinder for den som er sliten, men det gjelder å ikke gi seg.
Om man faller, får man sette seg og hvile en stund. Kanskje blir pausen til noe godt. Om man er stille, kan man se og høre det man ikke oppdager når man maser fram uten mål og mening.
Ta deg tid til å tenne lys i vintermørket og gled deg over lyset. Det går mot vår.
Her snør det i dag, og fuglene er glade for litt ekstra mat.
Nå fikk kransen en rutete bånd, for det var pent å se på for meg i slutten av januar, men fuglene bryr seg ikke om hvilken farge det er på båndet, bare de får mat!
Du som følger meg, vet at jeg lagde et par ostekaker her om dagen, og frøs dem ned. I dag tok jeg dem opp, fjernet plasten og la dem på kakefat. Så lagde jeg en myk sjokoladekrem og helte den over de frosne kakene. Pent? Nei, det spiller ingen rolle hvordan det ble med det. Jeg ringlet litt sjololade hit og dit, og det festet seg fint på kaken med det samme. Så fikk de pynt med bittesmå sukkerhjerter.
Etterpå kjevlet jeg ut sugerpasten og stakk ut blomster. Utrolig gøy å se hva det ble. Noen sukkerperler midt i hver blomst, og så var det klart. Kakene er frosne, så de gikk rett i frysa igjen. Lørdag skal jeg ta opp den største og se hvordan det har blitt. Tåler den sugerpasten å fryse, eller ikke? Håper det. Den minste kaken kan ligge i frysa til en annen gang vi har lyst på noe godt til en kopp kaffe. Herlig med blomster i januar!
Jeg fikk kjøpt to buketter med billige miniroser i butikken i dag, og da kan man jo leke seg litt.
