Like diffust som bildene av denne elgen, føles dagene som skal komme. Det nærmer seg andre tider og høstlufta kryper inn, det er kaldere netter og mørket omslutter oss igjen. Rart og vemodig, hvert år.
Koronaen har visst bitt seg fast i verden for en stund, så det er vel noe vi må lære oss å leve med. Jeg synes det er vanskelig, men vi jobber på.
I dag er det fire måneder til jul og jeg undrer på hva den tiden fram imot desember vil gi oss. Det skjer mye rart om dagen i mitt liv, men sånn er det vel for alle. En dag av gangen og gled deg over de små ting sier jeg til meg selv. Jeg har i hvert fall fått orden på blodtrykket, så etter kontroll hos legen etter ferien er jeg visst “normal”!!!!
Sommeren har vært så fin den kunne bli. Jeg har badet i hav og tjern, gått kilometervis i skog og mark, på fjellet og ved sjøen. Bilder har det blitt i massevis, men jeg har ikke ryddet i dem enda. Sakte, sakte vender jeg tilbake til blogg og blogglesing, men enda er jeg litt “fjern”. Det er slett ikke lett å rekke alt man vil her i livet. Kos dere i sensommeren.
For et vær i den tidlige juni. Vi ferierer allerede,og da blir det bloggstopp for meg. Jeg er nok tilbake her inne en gang i slutten av august. Samme som hvert år for meg. Sommeren skal nytes. Litt Insta blir det vel, for det er sånn fort gjort. Nyt dagene dere. Sommerklem fra meg!
Så herlig det blomstrer nå her. Jeg har fri ei uke til, så eventyret mitt fortsetter.Vi kjørte til Stegastein på Aurland i går. For en fin utsikt!
Idag har vi gått opp til Daghytta under Stegastein. Hjelp så bratt, men vi kom da både opp og ned. Været er ok, men de sier at sola snart titter fram? Håper det, for vi skal se blomstringen i Hardanger til helga!
Ja, det går mot lysere tider på mange måter. Formen min er fin igjen, snart er det lys nesten hele døgnet rundt og koronaen er ikke like skremmende. Fortsatt ruller uvær omkring oss, både i livet vårt og i naturen, men det er vår! Noen dager skinner sola og andre dager ikke.
Bak skyene er himmelen alltid blå. Ja, det er spådd regn i pinsa, men det er bare å ta på regntøy og komme seg ut likevel. Ingenting er som å komme inn igjen etter et tur i naturen. Aldri smaker kakao bedre da. God helg til dere alle og forsøk å nyte dagene videre, på tross av koronaen.
Nedpå og i svarthvitt liksom. Føler meg litt overkjørt og lei, allerede. Tålmodighet treng deg inn, for her finner du motstand. Om jeg er i farten? Nei, slett ikke. Den vaksinen før helga, slo meg helt ut egentlig. Det er vel bare å ta tiden til hjelp. Går det ikke over, så går det vel bra likevel, tenker jeg. Noen dager får man bare finne seg i at ikke er som de skal. Heldigvis kan jeg jobbe i eget tempo og hvile om jeg må.17.mai var en fin dag, selv om jeg ikke var meg selv og det regnet hele formiddagen. Vi var hjemme i fred og ro, og så velforreningstoget med korps fra terrassen. Virkelig flott var det. Maten var klar og familien hjalp til. Frityrsteking er ikke min greie heller, så jeg overlot mer enn gjerne det til gemalen. Rekene renset vi jo selv og kakene hadde jeg laget på forhånd. Ikke noe stress ble det, og jeg kunne sitte stille om jeg ikke orket. Nå håper jeg formen snart bedrer seg, for jeg liker ikke og ikke være i farten. En dag av gangen er visst nok, en dag…..
Så var vi der igjen. 17.mai i koronaland er ikke som vanlige feiringer. Men vi får bare ta det og kose oss som best det går. Jeg lagde en minikake, for det trengs ikke masse kaker til en stor fest. I år som i fjor blir det en stille markering.
Det ble ei sjokoladekake med marsipanlokk. Jeg har ikke vært der de selger sukkerpasta, så dette fikk duge. Jeg liker ikke å tegne med mattusj på marsipan, Her må man ha en plan og farge med konditorfarger først og så tegne strekene til slutt. Men det ble da en festkake av det.
Jeg har fortalt om det før, og jeg nevner det igjen. En gang for lenge siden så jeg et program om en skomaker. Han stengte arbeidsplassen sin noen dager i våren hvert år.
På døra sto det. “Stengt mellom hegg og syrin!” Han hadde så rett den mannen, for den stunden i våren varer ikke lenge. Her er heggen godt i gang i solhellingene allerede, og i går lyste det hvitt ved bekkefaret av allerede utsprungne blomster. Syrinen inne på skogen har klaser av knopper og det er ikke lenge før de også lyser lilla. Duften er så god å kjenne, og det gleder jeg meg til hvert år.
Blåbærlyngen har fine rosa blomster, så der er håp om en fin bærhøst senere i år.
Naturens egen asparges er snart klar til å plukkes. Litt etter litt ruller svanebregnene ut sine skudd.
Gjøkesyra er i full blomst, og jeg har allerede smakt noen blomster. Vakkert er det med alt det grønne, mellom hegg og syrin. Det er bare å nyte så mye det går.
Ja, nå er det innflyttsklart! På lørdag skinte sola og gården min fikk komme seg ut en tur. Nei, den skal ikke være ute. Det er alt for mye jobb til at den skal bli brått ødelagt av regn og vind. Nå står den trygt på bordet inne.
Litt etter litt har jeg bygd meg en gård gjennom vinteren. Dere som følger meg andre steder har sett dette allerede. Men jeg vil vise det her også, for jeg er så stolt av resultatet.
Ikke måtte jeg ha arkitekt, byggetillatelse eller en byggmester. Ikke er det boplikt heller! Et hus nå og et hus da har det blitt. Gjennom flere år har jeg samlet små trebiter, fått litt her og der, og tenkt over hva jeg vil ha med.
Først ble det et hus og ei bu, men jeg ville ha med en låve også. Jeg ville ha et slitt utrykk på det hele, så da var det ikke så nøye om alle bitene ikke passet helt sammen. Låven fikk noe som skulle ligne et skifertak med pynt på toppen. Huset fikk vinduer og lampe over døra og bua fikk perler som støttepilarer under seg. Et lite anneks ble det også til slutt. Etter hvert ble det en slipestein og en stige, ei vanntønne og ei grind, en liten katt og terrasse med krakk og bord. Ei huske og utedo måtte til, og så var det å sette det sammen på ei rund plate.
Fra start til slutt har det vært artig. Jeg er nesten litt lei meg nå som jeg anser meg klar. Men sånn er det. Det er bare å begynne på noe annet kreativt.
Snart 17.mai. Lag deg en serviettdame eller flere til festbordet. Selv om du feirer alene kan du jo ha litt pynt! Tegn en bunadsdame og farg den som du vil. Klipp en slisse i livet og tre inn en festfin serviett. Men det er også stilig med en serviett som bare er hvit. Surr noen bånd som pynt rundt livet på damen. Armene er laget av en bit serviett som er rullet sammen og knyttet sammen med håndleddet. Lim på hender og fest armene på damen bak på ryggen. Når du eller gjesten har tatt servietten, ligger det likevel en festfin dame på bordet ved tallerkenen.