Spagettiarmer og -ben! Cernitleire er gøy å lage ting med. Dere som følger meg på Insta har sett denne frøkna i dag. Artig å lage. Det er jo bare å varme cernitleire opp i hånden, og så er den myk og fin til å forme. Jeg lagde en litt oppgitt frøken med alt for store sko! Det er ikke lett å fylle andres sko. Her har frøkna forsøkt seg på mammas sko, og hun leker fin dame. Har du gjort det noen gang?
Hold balansen. Øve og øve. Høye heler er ikke lett, og ikke det greit å bære håndveske heller.
Jeg forsøkte meg fram med piken og lurte på om hun kunne bli en engel til jul?
Det ble hun lett, med to heklede stjerner som vinger. Nå kan hun pynte opp sammen med et bittlite lysende tre. Etter jul, blir hun bare en liten pike igjen. En liten pike som forsøker å fylle andres sko….
Jeg synes koronanen minner om sorte fugler. Ikke nok med det, når vi deler link inne på fjesboka,så blir det bildet bare sort også??? Så sørgelig trist, men de jobber visst med saken. Det gjør jeg også, altså med fargene! Nå har jeg fikset nye fugler, og de ligner dompapen, vår julefugl.
Det er ikke ofte jeg ser dompapen nær huset vårt, men inne på skogen ser jeg den ofte. Nå mot vinteren er den ekstra synlig med sitt fargerike bryst. Vår julefugl nummer en, synes jeg. Husker du koronafuglene jeg lagde i vår? De var sorte og triste. Fortsatt “flakser” de “fuglene” over oss her i landet, men ved å tenke på dompapens forsiktige piping, føles det som håp. Hos meg er det mange forskjellige dompaper jeg kan pynte med utover. Jeg har to store ute på terrassen, noen jeg har laget i ull og flere forskjellige i glass og porselen. Men jeg fikk lyst til å lage noen i papir også. Med sammentrykte kuler av avispapir og lim, ble to stykker kledd med servietter i går og limt sammen. Så var det fram med malekosten for å få fram de fine fargene.
Nei, jeg lager ikke blogginnlegget for å skryte, men jeg håper at jeg kan inspirere deg til å finne på noe selv. Med enkle midler kan vi skape stemning og hygge i denne rare tiden. Bare et fat med forskjellige kongler pynter fint opp på et bord. At jeg har tegnet løperen min selv, er min måte å gjøre det på. Du har kanskje en brodert duk, eller en heklet brikke? Greit med minimalisme om sommeren, men nå føler jeg at vi må får fram lunhet og kos i det kulda setter inn.
Vil du kjøpe mitt advents/julehefte Julens Snikksnakk, så har jeg fortsatt mange igjen. Gi meg en melding på messenger eller gå inn HER! Der finner du en kontaktskjema.
Nei, det er ikke lett å finne motovasjon hver dag. Noen dager er travle, og andre er for tiden kjedelige liksom. Kjedelige, fordi vi ikke kan leve som vi pleier i koronaland. Men vi får holde ut. Mange har visst allerede begynt å pynte til jul, men der er ikke jeg, enda. Jeg gleder meg til advent først. Her er det hvit og grønn november, men det er ikke helt sant. Noe rødt har sneket seg inn også.Rødt på en hjertekrans, rød bamse, røde muffinsformer og rødt bringebærsyltetøy i rullekaken jeg tok opp fra frysa i helga. Rødt ble det også på gardinene!
Må skryte litt av gardinene mine her også. Jeg har tegnet dem selv, med vannsfast tusj. Om jeg blir lei dem, så er det ren bomull, og da kan jeg bare sy to og to sammen til dynetrekk. Smart hva? Men jeg ble veldig fornøyd nå, så i år blir julevinduene i stua sånn. Ja, den lille jenta mi har jo rødt på seg og reinsdyret har fått rødt bånd rundt halsen.
Men mest er det grønt og hvitt hos meg nå, og så kongler da. Masse konger i fat og krukker. Under to uker til advent er det, og fortsatt har vi det så mildt, at man glemmer at det kan komme en vinter. Men plutselig er den her, med frost, snø og kulde. Ha en fin ny uke, om du er motivert eller ikke, om du er lei korona eller ikke, og om du pynter eller ikke…..
Jeg tror ikke jeg er alene om å være fasinert av Maja Lunde og Lisa Aisato? For noen damer og sammen er de et eventyr. I går måtte jeg en tur til byen, og der gikk jeg så fort jeg kunne inn og ut av butikker med antibakk, hansker og munnbind, avstand og litt usikkerhet i disse koronatidene. Men helt til slutt, var jeg innom bokhandelen, for der er det så mye fint å se mot advent og jul synes jeg. Hva lyste mot meg? Den nye boka, Solvokteren. Fort havnet den på disken kan man si.
Som dere som følger meg vet, så skriver og tegner jeg selv også. Jeg kan ikke mål meg med de to i boka over her, men de inspirerer meg veldig. De får meg til å smile, drømme meg bort og tenke. Boka skulle jeg ha som premie til meg selv i dag, men sånn gikk det ikke.
I dag skulle jeg nemlig skure litt i kjøkkenet hadde jeg bestemt. Å vaske stekeovnen er det værste jeg vet! Så ble den sprayet inn, og hjelp for søl. Men det må til stadig vekk, helt til jeg får kjøpt meg en ny ovn med pyrolyse. Det ønsker jeg meg veldig, men jeg må jo først slite ut den gamle. Ble boka en premie? Nei, jeg leste den i går kveld!!! Jeg klarte ikke la være, for den fristet så ille. For en bok! Den sluttet slett ikke som jeg trodde, men det er jo nettopp det som er det fine med en ny bok. Jeg kan bare si, anbefales!!!!
Sånn nå er ovnen ren, og jeg skal sette meg å slappe av litt. Kanskje jeg skulle ønske meg en bakemaskin til jul som premie, så slapp jeg å bruke stekeovnen til det eller? Men premie ble det i dag, for heldige meg har boka Snøsøstre også. Den er julete og fin. Nå forsvinner jeg inn i eventyret for ei stund. God fredag til dere!
Dagene går unna i koronatiden også. Det er tid for å pynte gravene og dekorere hjemme. Jeg har vært i skogen etter kvister og mose. Nå er kranser og hjerter klare til avhenting av familien vår. En fin tradisjon for meg.
Ellers har jeg utfordret meg med litt lysmoro. Niesene mine drev med sånne twisted stearinllys, og jeg måtte jo forsøke også. Joda, de ble tvinnet, men ikke så fine som andre får til, så det viser jeg ikke her. Men jeg dyppet like godt en kubbelys ned i det varme vannet, trykte og skar litt, så det ble en engel av det. Pen? Nei, det synes jeg ikke den ble, men den hadde sjarme etter at jeg hadde malt den!
Når jeg skulle lage middag, så lå jo den kniven der. En potet fikk kjørt seg! Synes det ble litt annerledes med et Jesusbarn av potet? Nå har den tørket siden i går, og som alle rå poteter som blir liggende på benken, blir den mørkere og mørkere.Det skal bli spennende å se om denne figuren bevarer formen etter en stund. Kanskje jeg må skjære ut en Maria og Josef også? Men da må jeg ha litt større poteter enn de jeg nå har hjemme.
I går hadde vi stekte røkte pølser og blomkål til. Da ble endestykket av blomkålen skåret til. Det ble fine stjerner det! Jeg kokte dem og de smakte godt. Gøy med kniv om dagen og kvister, kongler og mose!
Har du kontroll om dagen? Jeg synes denne koronatiden er vanskelige, og litt trist. Ikke føler jeg at jeg kan gjøre som jeg vil, og ikke våger jeg et og annet jeg vanligvis ville gjort. Man blir ganske så låst. Skal man be til middag, skal man gå på middag, bør jeg handle, eller kan det vente og så videre…… Jeg liker ikke dette, men vi får ta en for folket og hverandre. Det er klart.
Som dere vet tegner og holder jeg på om dagen, innimellom mine vanlige ting. Det er godt å bare la blyanten danse over arket og se hva det blir. Noen ganger ser jeg noe hos andre, og det kan få fram min kreativiet. Jeg har begynt å tenke på julebordet. Det kan jo hende man må være hjemme hele tiden på grunn av koronaen? Da er det viktig å ha noe å glede seg til her hjemme.Jeg har tenkt hvit duk og sånne fat med mosekuler. Om jeg har lys som her, vet jeg ikke enda? Kanskje det blir stjerner og julekuler, lyssslynge eller annet?
Jeg har tallerkner med noen morsomme streker på, og hva kan jeg pynte med der? Engler passer meg i år. Jeg har tegnet engler i flere varianter nå, men til slutt ble det et hjerte. Så skar jeg ut en slisse og tredde i en serviett. Plutselig hadde engelen kjole!
Det er mange måter å gjøre dette på. Jeg så en på internett der de hadde klipt ut et bilde fra et kort og fikset kjole til den damen som var på kortets framside. Skikkelig festlig. Jeg fant et kort som jeg hadde kjøpt for en krone, klipte det litt av og brukte et sånt klippestempel til å lage et rundt hull med. Så vakkert det ble, synes jeg. Men en rød sløyfe til, så blir det jul!
Men her blir det altså kanskje mine egne engler. Kan man tegne på servietten? Klart det, bare man er forsiktig. Jeg brukte vannfast tusj, så man ikke trenger å være redd for at noen skal få sort farge på seg når de tørker seg om munnen! Så her er min ide til bordet. Gleder meg allerede til det, om det blir til julaften eller en av de andre dagene i jula. Forberedelser og planlegning er halve jobben. Enda er det tidlig, så jeg kan nok finne på mye annet rart også, før advent!
Mosekos var vel et nytt ord kanskje! Ja, jeg synes de putene av grønn mose inviterer til kos. I går gikk jeg nesten amok inne på hogstfeltet. De har felt ned alle løvtrærne, for at gran og furu skal få lys og luft rundt seg til å vokse. Mosen kom til syne under kvist og kvast.Massevis av fin putemose, som jeg kaller det. Til og med noen modne tytterbær fant jeg!Jeg plukket med meg krekling, tyttebær- og blåbærlyng også. Fint som en bukett i en vase i november.
Vått var de jammen i skogen, men alle juletrærne speilte seg så fint.
Jeg plukket to digre poser med det grønne, og så var det hjem til rensing for barnnåler og edderkopper. Joda, det er mye dyr i naturen, selv om det har blitt kaldere. Jeg legger alltid mosen på en hvit plate ute på terrassen, og når jeg har flyttet litt på det hele, titter det fram mange rare insekter og dyr. Drepe dem? Nei, det trenger jeg da ikke. De får kravle ut i naturen igjen helt av seg selv. Noen av lyngen ble til en krans og mosen dyttet jeg sammen i litt dype fat. Da kan jeg trygt vanne det utover, så det ikke tørker. Da beholder de den fine grønnfargen. Men ikke for mye vann, for da blir det fort mugglukt!
Jeg putta med noen bittesmå lys for å vise deg hvordan det kan bli med litt mose i en skål. Koselig å se på, men det ble litt for adventskoselig enda. Så her står de fatene med grønn mose uten lys nå framover en stund.
Håper du blir inspirert til å plukke inn litt fra naturen også. Jeg synes det er så koselig i november. Når frost og snø kommer er det jo for sent å sanke inn dette, så kom igjen! Kongler og bjørkegreiner ble også med hjem. Bjørkekvistene skal bli hjertekranser. Jeg viser deg hvordan du kan lage det i årets julehefte, som jeg selger nå.Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.
Så var oktober unnagjort for i år. Masse fine farger det har vært på løvet, og løvfallet er enda ikke over her hos meg i hvertfall. Bakken er dekket av røde, gule og brune løv etter den voldsomme vinden som var.
Jeg har sakte men sikkert tatt vekk de gylne fargene både inne og ute. Sementdamen på terrassen, har fått grønne kvister i sine hender.Nå blir det novemberkos i hvitt og grønt hos oss. Jeg elsker denne tiden av forventning mot desember, og er er vel aldri så kreativ som da. Her planlegges baking og pynt. Nei, jeg skal slett ikke bake enda, og ikke pynte til advent heller. Men planlegningen er halve jobben det. Da blir det null stress.
Jeg har begynt forsiktig å tegne noen engler, og så får vi se hva jeg får til etterhvert. Nyt dagen! Jeg leter etter et speil som gi meg et snilt speilbilde. Finnes det!
Ja, man kan jo undre noen ganger, hva jeg driver med? Men i fjor sommer og i sommer, plukket jeg med meg en del glassbiter jeg fant i sanden ute ved havet.Jeg synes de var så fine der de var slipt av stein og vann.Pluss, at da fikk jeg plukket dem opp!
De hadde blitt litt melkehvite og runde i kanten. Jeg hadde tenkt jeg skulle ha det i en skål og sette et t-lys på det. Men så oppdaget jeg et bilde på nett. Noen hadde limt sammen sånne biter til litt av hvert. Da ble det puslespill. Jeg satte sammen stjerner og engler og skulle til å lime. Men da jeg startet med treet, så oppdaget jeg at jeg hadde plukket alt for lite! Noe måtte ofres, og det ble englene med skjørt.
Jeg ble fornøyd med treet og pyntet det litt med noen perler. En engel med grønne støvler ble det også. Jeg tror jeg må en tur ut til havet snart, for jeg kunne tenke meg et tre til, enda større!!!!
Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:
Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?
Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.
Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…
Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?
