Skjære og fikse….

Dagene går unna i koronatiden også. Det er tid for å pynte gravene og dekorere hjemme. Jeg har vært i skogen etter kvister og mose. Nå er kranser og hjerter klare til avhenting av familien vår. En fin tradisjon for meg.

Ellers har jeg utfordret meg med litt lysmoro. Niesene mine drev med sånne twisted stearinllys, og jeg måtte jo forsøke også. Joda, de ble tvinnet, men ikke så fine som andre får til, så det viser jeg ikke her. Men jeg dyppet like godt en kubbelys ned i det varme vannet, trykte og skar litt, så det ble en engel av det. Pen? Nei, det synes jeg ikke den ble, men den hadde sjarme etter at jeg hadde malt den!

Når jeg skulle lage middag, så lå jo den kniven der. En potet fikk kjørt seg! Synes det ble litt annerledes med et Jesusbarn av potet? Nå har den tørket siden i går, og som alle rå poteter som blir liggende på benken, blir den mørkere og mørkere.Det skal bli spennende å se om denne figuren bevarer formen etter en stund. Kanskje jeg må skjære ut en Maria og Josef også? Men da må jeg ha litt større poteter enn de jeg nå har hjemme.

I går hadde vi stekte røkte pølser og blomkål til. Da ble endestykket av blomkålen skåret til. Det ble fine stjerner det! Jeg kokte dem og de smakte godt. Gøy med kniv om dagen og kvister, kongler og mose!

Forberedelser og planlegning…

Har du kontroll om dagen? Jeg synes denne koronatiden er vanskelige, og litt trist. Ikke føler jeg at jeg kan gjøre som jeg vil, og ikke våger jeg et og annet jeg vanligvis ville gjort. Man blir ganske så låst. Skal man be til middag, skal man gå på middag, bør jeg handle, eller kan det vente og så videre…… Jeg liker ikke dette, men vi får ta en for folket og hverandre. Det er klart.

Som dere vet tegner og holder jeg på om dagen, innimellom mine vanlige ting. Det er godt å bare la blyanten danse over arket og se hva det blir. Noen ganger ser jeg noe hos andre, og det kan få fram min kreativiet. Jeg har begynt å tenke på julebordet. Det kan jo hende man må være hjemme hele tiden på grunn av koronaen? Da er det viktig å ha noe å glede seg til her hjemme.Jeg har tenkt hvit duk og sånne fat med mosekuler. Om jeg har lys som her, vet jeg ikke enda? Kanskje det blir stjerner og julekuler, lyssslynge eller annet?

Jeg har tallerkner med noen morsomme streker på, og hva kan jeg pynte med der? Engler passer meg i år. Jeg har tegnet engler i flere varianter nå, men til slutt ble det et hjerte. Så skar jeg ut en slisse og tredde i en serviett. Plutselig hadde engelen kjole!

Det er mange måter å gjøre dette på. Jeg så en på internett der de hadde klipt ut et bilde fra et kort og fikset kjole til den damen som var på kortets framside. Skikkelig festlig. Jeg fant et kort som jeg hadde kjøpt for en krone, klipte det litt av og brukte et sånt klippestempel til å lage et rundt hull med. Så vakkert det ble, synes jeg. Men en rød sløyfe til, så blir det jul!

Men her blir det altså kanskje mine egne engler. Kan man tegne på servietten? Klart det, bare man er forsiktig. Jeg brukte vannfast tusj, så man ikke trenger å være redd for at noen skal få sort farge på seg når de tørker seg om munnen! Så her er min ide til bordet. Gleder meg allerede til det, om det blir til julaften eller en av de andre dagene i jula. Forberedelser og planlegning er halve jobben. Enda er det tidlig, så jeg kan nok finne på mye annet rart også, før advent!

 

Mosekos…

Reklame |

Mosekos var vel et nytt ord kanskje! Ja, jeg synes de putene av grønn mose inviterer til kos. I går gikk jeg nesten amok inne på hogstfeltet. De har felt ned alle løvtrærne, for at gran og furu skal få lys og luft rundt seg til å vokse. Mosen kom til syne under kvist og kvast.Massevis av fin putemose, som jeg kaller det. Til og med noen modne tytterbær fant jeg!Jeg plukket med meg krekling, tyttebær- og blåbærlyng også. Fint som en bukett i en vase i november.

Vått var de jammen i skogen, men alle juletrærne speilte seg så fint.

Jeg plukket to digre poser med det grønne, og så var det hjem til rensing for barnnåler og edderkopper. Joda, det er mye dyr i naturen, selv om det har blitt kaldere. Jeg legger alltid mosen på en hvit plate ute på terrassen, og når jeg har flyttet litt på det hele, titter det fram mange rare insekter og dyr. Drepe dem? Nei, det trenger jeg da ikke. De får kravle ut i naturen igjen helt av seg selv. Noen av lyngen ble til en krans og mosen dyttet jeg sammen i litt dype fat. Da kan jeg trygt vanne det utover, så det ikke tørker. Da beholder de den fine grønnfargen. Men ikke for mye vann, for da blir det fort mugglukt!

Jeg putta med noen bittesmå lys for å vise deg hvordan det kan bli med litt mose i en skål. Koselig å se på, men det ble litt for adventskoselig enda. Så her står de fatene med grønn mose uten lys nå framover en stund.

Håper du blir inspirert til å plukke inn litt fra naturen også. Jeg synes det er så koselig i november. Når frost og snø kommer er det jo for sent å sanke inn dette, så kom igjen! Kongler og  bjørkegreiner ble også med hjem. Bjørkekvistene skal bli hjertekranser. Jeg viser deg hvordan du kan lage det i årets julehefte, som jeg selger nå.Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.

 

Novemberkos

Reklame |

Så var oktober unnagjort for i år. Masse fine farger det har vært på løvet, og løvfallet er enda ikke over her hos meg i hvertfall. Bakken er dekket av røde, gule og brune løv etter den voldsomme vinden som var.

Jeg har sakte men sikkert tatt vekk de gylne fargene både inne og ute. Sementdamen på terrassen, har fått grønne kvister i sine hender.Nå blir det novemberkos i hvitt og grønt hos oss. Jeg elsker denne tiden av forventning mot desember, og er er vel aldri så kreativ som da. Her planlegges baking og pynt. Nei, jeg skal slett ikke bake enda, og ikke pynte til advent heller. Men planlegningen er halve jobben det. Da blir det null stress.

Jeg har begynt forsiktig å tegne noen engler, og så får vi se hva jeg får til etterhvert. Nyt dagen! Jeg leter etter et speil som gi meg et snilt speilbilde. Finnes det!

FLORESSA

MANNE//ALISON//WOODY//WRECKED//LONGPORT

Puslespill, eller…

Ja, man kan jo undre noen ganger, hva jeg driver med? Men i fjor sommer og i sommer, plukket jeg med meg en del glassbiter jeg fant i sanden ute ved havet.Jeg synes de var så fine der de var slipt av stein og vann.Pluss, at da fikk jeg plukket dem opp!

De hadde blitt litt melkehvite og runde i kanten. Jeg hadde tenkt jeg skulle ha det i en skål og sette et t-lys på det. Men så oppdaget jeg et bilde på nett. Noen hadde limt sammen sånne biter til litt av hvert. Da ble det puslespill. Jeg satte sammen stjerner og engler og skulle til å lime. Men da jeg startet med treet, så oppdaget jeg at jeg hadde plukket alt for lite! Noe måtte ofres, og det ble englene med skjørt.

Jeg ble fornøyd med treet og pyntet det litt med noen perler. En engel med grønne støvler ble det også. Jeg tror jeg må en tur ut til havet snart, for jeg kunne tenke meg et tre til, enda større!!!!

Kråketing og skremsel.

Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:

Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på  hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?

Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.

Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…

Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?

Kråketing med fugler i flokk, kraksing og ekko……

Holloweenpynt

Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men hos meg kan det vel likevel markers at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.

Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.

Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.

Jeg bruker det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå og alt er som før. Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.

Ord og ostekake.

Reklame |

Jeg gleder meg virkelig til tiden framover mot desember og advent. Men det er enda noen uker dit. Da får man kose seg som best man kan i høstregnet som øser over oss her i hvert fall.

Denne koronatiden har snudd mye på hodet, mye vi ikke kan gjøre noe med. Ja, ja, regn ble det her i dag, men det er faktisk litt koselig det også, om det ikke regner hver dag framover selvfølgelig. I dag er jeg trøtt, på grunn av klokkesnutimen og at jeg var veldig sent oppe i natt. Men sånn er det bare. Jeg koser meg som best det går. Nå står det ostekake klar til kaffen etterpå, og det er fint å ha noe å glede seg til å en regnfull søndag også. Ble jo rene julestemningen over bildet her. Jeg har en sånn silikonform som man kan bake for eksempel muffins i, men den blir sjelden brukt. I dag fikk den være dekorasjon med et dryss av knust marengs som snø. Ostekake er enkel å lage i glass, og  vippe det ut etter at det har stivnet. På med litt bærsaft, bringebær fra frysa og knuste marengs. Det ble en perfekt dessert til en kaffekopp senere.

Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.

Tyveri????

Hvor i verden melder man i fra om sånne tyverier? Det er jo rent lureri. Dette er bilder fra min blogg som andre bruker for å tilegne seg penger eller? Merkelig?

Jeg strikker slett ikke på bestilling for noen. De sier til og med at de har det på lager??? Jeg har ikke mønster en gang til den genseren til venstre, for den har jeg bare strikket etter farger og lyst. Ikke sikkert, står det øverst der, og det tror jeg neimen ikke det er heller. Jeg gikk IKKE inn for å se mer, men hva gjør man med sånt i denne dataverdenen? Rask levering står det og hjemmestrikket. Ja, det er noen som kan ljuge her, og det er ikke meg.

Neida, det stopper ikke der. De selger bildene mine også. 48,06 kroner, så kan du visst laste det ned om du bare går inn på linken? Jeg har ikke gitt de tillatelse?

Noen har igjen på lager MIN egen strikkehals også. Man blir helt matt av å bla seg nedover sidene om man googler litt. Jeg har også bilder på pinterest som jeg ikke har lagt ut. Det er en danske som bruker dem der, men hun linker da til bloggen min i hvertfall.

Dette bildet skulle den montesleria ha 133 kroner for. Ja, ja, det er vel reklame for meg eller? Men jeg liker det ikke. Ikke er det lett å stoppe heller. Du husker kanskje at de nye skoene mine sto for salg med mine bilder også? Det er stoppet i hvertfall. Noe blir vel stoppet, men hvordan i all verden skal man stanse sånt selv. Jeg aner ikke. Opphavsretten vår er visst ikke vår lenger. Mine mønster og ideer deles som bare den, til de som vil? Jo da, greit at de deler mitt, men det er ikke greit når de legger ut mine saker som sine. Jeg protesterer!!!!!

Åtte uker igjen….

I morgen er det ca. åtte uker til jul. Mange får panikk når jeg sier det, men hvorfor det da? Jul blir det jo uansett hva vi gjør, akkurat som at det snart er november, etter jul kommer nyttår og så blir det vår. Tenk om alle i disse koronatider kunne senke skuldrene litt, og glede seg i stedet for å stresse. Jeg synes ikke dette året er året for de digre sakene. Det vi kanskje trenger er ro og fred, ettertanke og stille snø som faller.

Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til barndommen. For en lykke det var bare å tenke på at julen nærmet seg. Den sitrende følelsen da mamma begynte å pusse messinglysestaken med fire dinglende engler. Vi får kjøpt sånne adventslysesaker nå også, med englespill. Jeg husker lyden kunne bli fryktelig irriterende om alle lysene brant! Men da vi tente første lyset, var de små plingene som inngangen til et eventyrland.

Duftene av julebakst bredte seg tidlig i huset hos oss. Boksene ble sakte fylt opp i skapet i gangen. Ingen fikk røre før mamma bestemte, må du vite. Jeg husker jeg åpnet skapdøra og bare satt og så på de fargerike kakeboksene og snuste.

Hjemme var og er det forsatt vedfyring som gjelder, det har jeg ikke her jeg nå bor. Duften av kvae og brennende ved, får meg fortsatt til å smile. Vi hadde svartovn som vi sa, og på den kunne vi steke epleskiver. Epleskiver som vi etterpå fikk drysse med litt sukker og kanel. Sammen med engelespillet og duften av julebakst ble det julefølelse allerede i advent. Det er ikke de store tingene dette her, men det ble stort i et barnehjerte.

Jeg har laget meg en salgsside. Om du vil se eller kjøpe noen av mine tegninger/akvareller, eller kjøpe mitt adventshefte/julehefte, så kan du titte innom HER.