Selv om vi hadde solskinn i går, så ble det litt regn mot kvelden. Det var så vakkert å se på!
Skyene var dekorative og de danset fort over himmelen. Litt regn slapp de ned her og der, men det var heldigvis ikke så mye denne gang.
Nydelig med rosa skyer over hogstfeltet i kvelden. Junikvreldenettene er fine med sitt lys. Minnes en sang med Sven Ingvars, om juninatten. Han synger at det er tider vi må ta med oss og tenke på til vinteren. Lytt og nyt! Juninatten!
Nei, de smaker ikke så veldig av løk, men de er jo så pene å pynte med disse blomstene! Jeg lar gressløken min blomstre hvert år, for å plukke inn og tørke dem. Hver blomst plukker jeg ifra hverandre. Så legges det utover på et brett i noen dager til det er tørt. Nydelige er de i blomsterbedet, selvfølgelig spiser vi dem friske også. Men de visner fort, og da er det gøy å ta vare på en haug til vinterkos. De tynne blomstene tørker fort og blir til vakker dekorasjon i salatene mine eller på eggerøren.
Jeg bakte frøloff og noen rundstykkeknuter til lunsj i dag. Med eggerøre,frisk hakket gressløk og blomster blir det smakfullt å spise og pent å se på. Gleder meg!
Denne helga har vi hatt all slags vær. Jeg føler at vi bare manglet vinteren for å ha alle årstider. Det har blåst så løvet har virvlet på bakken, sola har stekt innimellom, før isende vinder fikk oss til å lukke igjen anorakkene og ønske oss lue og votter. Regntøyet har også fått prøvd seg kan man si. Vårfornemmelse, sommeridyll og høst på en gang.
Blomster har jeg plukket og kranser har jeg laget. Koselig med midtsommerhygge.
Jeg har sett naturens egen maistang og en som menneskene lagde. Den ekte stangen står borte i skogen her jeg bor, men den var så høy at det nyttet ikke å få pynte den uten å ha stige! Stige har jeg jo ikke med meg i lomma akkurat. Men på andre siden av grensen, pyntet de sine maistenger før de reiste dem opp. Herlig å se. Maistang betyr at de har maiet en stang, altså pyntet den.
Nå har sola tatt en annen vendig, og det går mot mørkere tider igjen, selv om det høres litt trist ut. Men husk at enda i mange uker er det vakre, lyse netter og fuglesang. Nyt det!
Det nærmer seg helg og midtsommerdag. Som det blomstrer! Liv i blomstene er det også. Gresshoppe og snegle pyntet opp.
I åkerkanten så jeg jammen en flott hjort i går. Jeg har aldri tatt bilde av en hannhjort før. Stilige horn som vokser ut! Håper vikelig jeg får se den til høsten med fullt gevir!
Masse spennende å ta bilder av. Se dette insektet da! Følehorna var sikkert 7 cm lange!
Håper bare helga blir fin. De har spådd regn her, men jeg skal da ut en tur likevel.
Hvilken Kirsten? Kirsten Flagstad, på sokkel foran Operaen. Jeg fant røret til Frodith også, men det var opptatt av noen unger i ett sett. Det var første gang jeg var skikkelig nær dette huset, og jammen var det spennende.
Mye artig å se på.
For en utsikt fra taket. Mange mennesker var det der som koste seg i sola.
Kirsten hilste ikke da vi kom, og ikke vinket hun da vi gikk heller. Hun var helt stille der hun sto. Men minnet om henne er liksom på plass i operaen for alltid. Nei, jeg så ikke opera denne gangen. Det ble en flott konsert der inne i kvelden, Mozart med symfoniorkesteret. Jeg vil gjerne komme tilbake en gang siden, for det var veldig mye å ta bilder av både ute og inne.
For et liv. Her er et konkurranse om hvem som har makten. Ingen vinner og ingen taper ble det, men bare en markering på styrke.Svanene bytter flyvefjær om dagen, og kan ikke fly. Da er det best å gi seg med slossingen ganske fort.
Freden senket seg og alle kunne nyte en solskinnsdag, jeg også. Over femti svaner var samlet i vika, så det var morsomt å se på dem.
Gårsdagen hadde med en følelse av sommer her hos oss. Jeg koste meg i naturen, ved vannet og i gressengene en lang stund. I dag er det grått, men fortsatt lunt og fint. Kanskje sola kommer senere i dag?
Sommeren er som en gammel trapp, for den som har levd noe år. Trinn for trinn mot nye mål, minner, merker og mose har satt dine spor i sjelen. Et trinn opp med fuglesang og blomsterenger, så to tilbake med torden og regn. Det ene trinnet symbolisere markjordbær på strå, det andre kleggbitt og mygg, eller solbrente legger. Så er det et trinn som er glatt og fuktig, før den stekende sola gir fliser i føttene og skitt mellom tærne. Et og et steg er sommeren. Noen steg gir sus i løvet og myke, varme vinder mot kinnet. Et annet rusker det skikkelig til og får trappa til å gynge. Nyt hvert trinn og husk at når du endelig er på toppen, så er det høst. Kanskje det er like greit å gå et trinn fram og to tilbake, for da varer sommeren lengre?..
Finnes det en skohimmel tro? I går måtte jeg si takk for alt og farvel til mine gamle fjellsko. Det er slett ikke lett å skille seg av med dem. De har tjent mine føtter i år etter år, holdt dem tørre og varme, uten gnagsår og med støtte for anklene. Mil etter mil har vi vandret i nærmiljøet, på fjellet, langs vann og stier, over berg og gjennom enger, i snø og på is, gjennom kratt og torner. De har skikkelig slitt for at jeg skulle ha det behagelig. Men nå var det slutt. Ikke klarer de lenger å støtte anklene, ikke holder de meg tørr og ikke er de særlig behagelige nå. Nesten alt for bak i helen var vekk? De hadde blitt ganske skallet kan man si. Som en siste hilsen fikk de med blomster på veien.
Men blomster ville de ikke ha, så jeg måtte pent lytte til dem en siste gang. “Sett oss i en blomstereng og la skjebnen bestemme vår siste reise.” Jeg gjorde som de sa, og plasserte dem i duftende timotei. I går kveld sto de der i det kvelden ble til natt. Om en mus har brukt dem til hus i natt eller om reven har dratt dem med seg for at ungene skal ha noe å leke med, vet jeg ikke. Men borte er de i hvertfall. Om de dro til skohimmelen vet jeg heller ikke. Men jeg kan jo fantasere om det. Der løper de nok på mykt gress og plystrer gjennom skosnørehullene, vifter med lissene og danser med alle de andre skoen.
Det er ikke alltid lett å være dyr i skogen. Jeg så visst farlig ut der jeg kom sakte gående på myke sko. Brått forsvant de rådyrene.
Helene harefrøken løp som for livet da jeg kom. Akkurat som om jeg var en rev som ville ha middag?
Det er farlig å skulle lære seg å fly også. Jeg møtte fuglungen igjen i går, og den har skadet det ene øyet. Det var godt synlig i forrige gang jeg så den også. Det har visst grodd fint, så det har nok skjedd for en stund siden. Den kan fly, så om det føles for farlig, gjemmer den seg i en diger gran! Den er så i farten nær hestene. Der finner den både korn og frø! Vakker er den!
Jeg tittet innom hakkespettene også. Der var det ikke så koselig. Jeg tror jammen en av de voksne har blitt slått til døde og blitt mat til andre fuglunger. Dyreverden er brutal, og det er farlig å ha ugler, hauker og musvåk rett ved redet. Den ene hakkespettforelderen som er igjen vil få et farlig strev med å mate de sultne ungene. Håper den klarer det, for nå begynner de å bli så store at de kan titte ut i en farlig verden.
