Utrolig hva litt motivasjon kan gjøre. Uten motivasjon til å forandre meg, kommer i hvert fall ikke jeg noen vei. Det blir bare tvang å forandre livstil uten det. Det å snu den klokka fram en time, kjenner jeg ødelegger litt for meg. Jeg er jo så sulten hele tiden, og så trøtt!!! Håper virkelig dette går seg til snart. Jeg vet jo det gjør det da. Herlig at det er vårlig i hvert fall, og lyst lenger om kvelden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utrolig med variasjon om dagen. Det er vår og vinter, det er diett og kaker, det er vårblomster og fjorårsgress.

Så rart! Noen steder er det blomster og innunder i nordhellingene er det fortsatt iskaldt på bakken. Sola har kjempet seg fram mellom skyene, og greiner og kvister kjemper seg fram i lyset.

Bare ti minutter gange fra meg, kunne jeg plukke hvitveis i dag, og gå på isen etterpå. Så kontrastfylt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Konglene i skogbunnen kan være rotete eller ryddige, og trær kan ha barnåler eller snart løv. Store kontraster og variasjoner både i naturen og i vårt langstrakte land. Men samme hva det er, så er det snart april.

Tirsdag igjen og veiedag for meg. Ikke den helt store vektnedgangen nå heller, men det er da en halv kilo til, og det er akseptabelt det. Det føles som litt tunge skyer henger over fremgangen…..

Jeg måtte ta et tilbakeblikk da jeg fikk på meg en brune buksedressen i går. Etter fylte femti snek den ene kiloen på meg etter den andre. Femten år har gått med vekt opp og ned. Jeg brydde meg ikke så mye i førsten at vekta økte. Overgangsalder, sa legen og bedyret at det gikk over snart? Da tok jeg det rolig da. Jeg kjøpte større klær, og levde som vanlig.

Plutselig skulle vi ut på en reise i 2013. Jeg fikk panikk da jeg lette gjennom skapet etter sommertøy den høsten i 2012. Ingenting passet. Jeg sydde meg en del nytt, som topper og skjørt, men badetøy og noe måtte kjøpes. Jeg ble bare tristere og tristere. Jeg hadde et halvt år på meg, til denne turen, så jeg satte i gang med slanking for full fart. Men det varte ikke. Motivasjonen forsvant etter at jeg hadde gått ned tre kilo.

Etter den ferieturen begynte jeg på vektklubben. Jeg forsto at noe måtte forandres. Forbrenningen min var ikke som før. Det ble nyttig for meg å se hvor mange kalorier det var i det ene og det andre. Noen kilo til forsvant, så noen til og plutselig hadde jeg tatt av 14!!!! Jeg var så stolt og glad den høsten 2014, men gjennom de neste årene kom mange av kiloene på igjen. Sakte, men sikkert, økte vekta. Jeg gikk opp det halve av hva jeg hadde gått ned. Kiloene satt liksom fast, mer eller mindre.

For to år siden tok jeg et tak igjen, for da hadde blodtrykket begynt å krangle. Jeg strevde meg ned igjen, og fikk skikk på blodtrykket. Men etterpå gikk jeg rett  tilbake til gamle vaner. Vekta steg, og blodtrykket. Som en diger yo-yo!

Jeg startet igjen med vektnedgang etter nyttår i år. Nå har jeg faktisk fikset noe av vekta. Jeg er nede i det jeg veide i 2014, men så var det resten. Nå vil jeg tilbake til en normal vekt, normal BMI, normalt blodtrykk og en frisk kropp. En gang for alle.

Jeg har “balansert” fra det ene til det andre, jeg har ”falt ned og skrubbet knærne”, men jeg har reist meg igjen. Jeg har strevd med å finne min vei i villniset. Det er bare å fortsette. Trimme og tenke over hva jeg spiser! Et slit er det, og det er tungt, men klarer man å gjennomføre, kan man siden nyte resultatet. Det er det jeg drømmer om. Over skyene er himmelen alltid blå!

Her om dagen var jeg med på dette kjedebrevet der vi skulle velge mellom det ene eller det andre. Det synes jeg var vanskelig, for jeg liker variasjon. Men spørsmålet UTE eller INNE, fikk jeg til å tenke.

Da min bestemor var som meg i alder, hadde hun fått en skade i benet, så hun slett ikke kunne gå som hun ville. Hun brukte krykker og klarte seg ganske greit i hjemmet, men ned trappa fra leiligheten klarte hun ikke alene. Om hun ville eller måtte ut, så måtte noen voksne menn komme å hjelpe henne. Trappa var lang og fryktelig bratt. Ikke nok med at hun strevde med å gå baklengs ned der, hun hadde veldige smerter også. Det var et voldsomt strev å få henne ut om hun måtte til lege eller tannlege, så hun spurte sjelden om å komme ut bare for å gjøre det.

Det ble til at hun var inne. Ikke hadde hun terrasse heller, så den eneste friske luften hun kunne få, var ved å åpne vinduet. Om vinteren ble det fort kaldt å ha vinduet oppe hele tiden, og om sommeren stekte sola på de vinduene så leiligheten var fryktelig varm.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hun elsket blomster, så i vinduskarmene blomstret det. Men ut, det kom hun ikke. Jeg husker at hun åpnet vinduet og så lengselsfullt opp mot himmelen. Jeg som bare var et barn, kunne ikke hjelpe henne ut. Hun tok på seg jakka, og satt der i trekken for om mulig å høre vinden blåse i trærne, rekke ut hånda på en regnværsdag og kjenne dråpene mot huden. Hun beundret snøen da den dalte der ute. Om sommeren lyttet hun etter fuglesang, og drømte om at en sommerfugl kom for å sette seg i blomstene i vinduskarmen.

Ute eller inne? Det var det jeg tenkte på her. Ute eller inne? Hva vil du, og hva vil jeg. Vi kan velge. Tenk på de som ikke selv kan velge. Jeg har sagt det ofte som voksen, at om noe skulle skje meg så jeg ikke kommer meg ut selv, eller jeg ikke kan be om det med stemmen min, så ikke glem det. Noen ganger trenger man å komme ut litt, om det bare er for å kjenne vinden stryke ansiktet eller sola varme på nesa. Noen ganger må man bare ut……

Nei, det er ingen unnskyldning for ikke å ta i litt i mellom. I dag hadde jeg mange unnskyldninger da jeg skulle ut å gå. Jeg måtte gå alene, hadde ikke lyst, tenkte å ta en rolig tur, igjen, hva med å se på svanene eller bare rusle en tur med kamera?

Men det ble tur i full fart. Jeg konkurrerte meg meg selv. Det nytter ikke å finne unnskyldninger hele tiden. Trim må til for å få blodpumpa til å trives. Hjertet skal slå så jeg kjenner det, og jeg skal bli sliten etter en tur. Jeg ble ganske irritert på meg selv før jeg gikk, og da gikk det bedre. Skritt for skritt i bratte bakker, og så nedover og hjem. Sliten ble jeg, men det er godt. Denne runden på asfalt går jeg av og til, så jeg vet hvilken tid jeg konkurrerer med fra tidligere. I vinter gikk det så sakte, at jeg ble nesten skremt. Men nå gikk det unna igjen i godt tempo i solnedgangen. Det ble litt over elleve minutter på hver kilometer i gjennomsnitt. Det er godkjent for en dame i sin beste alder det vel?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da de åtte ukene med livstilendring var over, tenkte jeg at jeg skulle være i mål. Det var jeg slett ikke. Ikke var blodtrykket normalt og ikke var min BMI normal, enda. Jeg tar åtte uker til jeg. Nå gjelder det å få oversikt som jeg har her på bildene. Jeg gikk opp til toppen i helga. 116 meter over havet!

Dette er Ravnetoppen og den plassen har alltid fasinert meg. Tenk her sto de i gamle tider og fulgte med på skip som kom innover i kilen. Varden ble tent og varslene gikk fra varde til varde innover landet. Det var slag her på sletta under fjellet, og det føles ganske uvirkelig i dag på vår fredelige plett på jorden. Vil du lese litt historie og mitt eventyr RAVN fra denne plassen helt gratis, kan du klikke deg inn HER på min andre blogg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er alltid godt å komme seg ut i naturen, se merker etter folk som har levd før, lytte til vinden i trærne og fuglenes lyder. Man føler at man får overskudd og oversikt selv, ved å gå ut og utfordre seg selv i bratt terreng eller på sletta. Herlig med vår så vi kan ta på joggesko og vandre i skogen igjen på myke stier. Jeg føler jeg har oversikt, så jeg fortsetter. Ha en fin dag!

Det gjelder jo å lage mat som frister. I dag forsøkte jeg meg på brokkolikaker. Oppskriften jeg brukte fra nett, fungerte ikke. Jeg fikset min egen til slutt. Deigen må jo henge sammen! Da ble det egg i mine. Jeg smakte de alene, og det var greit. Ikke mer enn det. Men sammen med makrell i tomat til lunsjen smakte det godt. Men om jeg lager det igjen? Tror ikke det. Alt for mye klin til så lite piff liksom. Pluss oppvask etterpå! Jeg spiser like gjerne kokt brokkoli med eggehakk og makrell i tomat jeg. Men det er klart, det er jo litt morsomt med grønne kaker til pynt! Kanskje barn vil synes det er spennende sammen med stekt fisk?

BROKKOLIKAKER

1 brokkoli

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

1 ss linfrø

2 ss solsikkekjerner

1 ss maisenna

1/2 hakket løk

3 egg

1 ts tørr basilikum og oregano

3 ss lettrømme

Smak til med salt og pepper

Bruk smør eller olje til steking

Del opp brokkolien i biter, stilken også. Kjør sammen alt i hurtigmikseren og la det svelle en kvarter. Lag burgere og stek de gylne. Legg de på en stekeplate med bakepapir og etterstek den ved 180 grader i ca. 10 minutter. Server burgerne med salat og løkringer i et pitabrød eller bruk de ved siden av stekt fisk eller makrell i tomat.

Jobber du med noe du har bestemt deg for? Jeg tar planken hver kveld og øver på å stå på ett ben med lukkede øyne. Om jeg forbedrer meg? Ja, det lurer visst flere på. Planken klarer jeg 60 sekunder nesten hver gang nå. En gang klarte jeg 80, og da skal jeg si deg jeg var sliten. På ett ben klarer jeg fint mellom 10 og 15 sekunder, og da har jeg øynene igjen og armene rett ut til siden. I testen heter det at en på 65 år som meg, bør klare over 5 sekunder, så da er jeg godt over det. Så flott. Den siste testen jeg forsøkte var å krysse bena og sette meg ned på gulvet, for så å reise meg igjen uten å ta meg for. Der har jeg enda ikke sett stort fremgang, men jeg jobber med saken. Kanskje jeg klarer å forbedre alt innen sommeren? Det hadde vært gull.

Himmel eller hav, grus eller asfalt, vinter eller sommer, sukker eller salt? Vi liker forskjellig. Det er to ting jeg tenker på om dagen. Sukker eller salt? Det  er ikke lett å kutte ned på noe av det. Salt har jeg minisert for lenge siden. I og med jeg har hatt høyt blodtrykk og vann i kroppen, så er  mye salt nei! Jeg klarer meg fint uten mer enn det som naturlig er. Litt salt trenger vi. Jeg har aldri hatt salt på bløtkokt egg, og jeg synes egget smaker egg. Når jeg ser hva andre har på egget sitt, så må det da bare smake salt, når eggeplommen ser ut som om den har fått snø!!!

Sukker er det verre med for meg. Men noe sukker MÅ vi også ha, for kroppens celler trenger det for å leve!

Jeg er så glad i søtt. I det siste har jeg nok en gang forsøkt å trappe ned på bruken av sukker. Jeg klarer det fint i noe av maten. Men så kommer det til kaker og desserter da, som jeg sikkert ikke burde spise heller. Men da blir jammen livet for kjedelig. Det blir morsom klaging i familien når kanelsnurrene trenger et lass med melis på. Eller jeg prøver søtfattige kaker. Litt morsom er det også, for de unge i familien driver stadig med sånne utfordringer der det er forbudt med alt sukkeret. De er så standhaftige og smaker ikke et kakestykke om det er sukker på, eller i det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg klarer det fint uten sukker for en stund. Men i helga spiste jeg kake, SØT kake! Min mors kake!!!! jeg var på besøk og greide ikke motstå det. Hva skjedde da? Kroppen skriker etter mer og mer sukker. Så rart? Vi glefset i i oss resten av brente mandler etter jul den kvelden, så det ble et skikkelig sukkerkick. Man blir helt slått ut av det etterpå. Mye sukker trigger til MER sukker. Ikke annet å gjøre enn å fortsette med nye tak. Litt sukker er greit, men jeg må ikke være grådig. Nei, jeg tar IKKE mer sukker for å holde søtnivået på topp.

Jeg tok en test her om dagen, og da var jeg litt stolt. Den sa at jeg var slett ikke verst når det kom til innsikt i matinntak og opplegg! Vi er alle unike. Dette fikk jeg etter testen:

“Dine behov kan være helt annerledes enn andres, og det er derfor det ikke alltid har noen effekt å følge et standard kostholdsopplegg. Du er jo ikke standard. Du er unik og har unike behov som du må finne ut av selv. Det er blant annet ganske viktig å vite hvordan blodsukkerresponsen din er og hvordan du skal tolke hormonelle signaler, f.eks. sult- og metthetssignaler.”

Vil du ta testen finner du den HER.

Nei, denne uken gikk det ikke som tenkt med vektnedgangen. Sånn er det bare. Livet og alt annet, kom i veien!

Selv om det gryr av vår og sola står høyere på himmelen, klarte ikke jeg helt å motivere meg før helga.

I går var det frost og vakkert, hasselraklene begynner å slippe ut pollen og grusveiene har snart blitt tomme for islagt dekke. Så deilig. Det gir humør! Blå himmel og sol er godt i våren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går lagde de to prismene mine i vinduet fine mønster på veggen. I enden av regnbuen er det en skatt heter det jo. Jeg fortsetter å lete etter den skatten. Denne uken var det kun ned 100 g, og jeg vet hvorfor. På igjen. Juhu, i våren. Her er det tåkelagt i dag, men bak det skydekket, vet jeg at sola er!