Så varmt karamell er. Jeg måtte jo smake. Det er jo så trist om karamellen smaker brent. Ikke nytter det å smake under prosessen heller, men bare følge med å se etter om fargen blir riktig. Dette har jeg ikke gjort på sikkert tretti år, så jeg var usikker på om jeg fikk det til. Når den var klar, dyppet jeg skjea ned i det brune, og smakte. Da brant jeg meg på tunga. Typisk meg, men det var ikke verre enn at jeg bare sa au! Så godt!!!!
Sånn, da var sukkerbrødet klart og karamellen står til avkjøling. I morgen er det morsdag, og jeg baker til min søte mamma. Uten henne, ingen meg! Men hvordan skal jeg pynte kaken? Tror det får bli noe enkelt, og karamellen serverer jeg kanskje ved siden av eller? Mmmmm, jeg må tenke litt.
I dag var det om potetlomper på Godmorgennorge! Derfor viser jeg en reprise fra september i fjor. Potetlomper er så godt!
Da jeg var liten fikk jeg hjemmelagde potetlomper hos mormor. Når jeg av og til kom til henne etter skolen, var jeg gjerne sulten. Hun tok alltid vare på rester, så en og annen kokt potet lå ofte i kjøleskapet. Hun knadde raskt opp en potet med gaffelen og blandet inn en knivsådd salt. Så blandet og knadde hun det sammen med gaffelen til det ble litt seigere. En spiseskje eller to med hvetemel ble blandet inne. Så ble deigen knadd sammen. “Minst mulig mel!” sa hun alltid. For lompene skulle ikke bli tørre og harde. Hun delte deigen og trillet de til to små golfballer. Av en potet ble det to lomper.
Stekepanne ble satt på, så den skulle bli god og varm. Mormor la ut et bakeklede på en spekefjel, drysset på litt mel og la på deigen, og la klede over det igjen, før hun klemte deigkulen flat med en annen fjel. Forsiktig vippet hun leiven ut i den tørre stekepannen. Så godt det duftet!
Jeg la min deigklump mellom litt plast og det fungerte også fint. Hos mormor spiste jeg alltid de lompene med gul ost og salt pølse mellom lagene. I dag hadde jeg ikke pølse, så det ble prim i stedet. Smør og brunost hadde også smakt godt. Gjett om jeg koste meg, med lomper og minner etter mormor.
Ja, det mener jeg. Spis opp maten din! Vi kan ikke holde på å kaste 200 brød i minuttet her i landet. Hvorfor gjør folk det? Det er jo mat. GOD MAT. Tørt, sier du? Da er det bare å kjøre skiva i brødristeren, knuse den over yoghurt eller grøt, over grateng eller eplekake. Skorper? Ta vare på dem i en pose i fryseren. Skjær de i terninger og samle på til det er mange nok. Da krydrer du dem og tørker dem i stekeovnen. Nydelig over en salat! Ja, det er mye vi kan bruke rester av brød til, som brødpudding med rød saus, eller ostesmørbrød. Nå slår vi et slag for å spise opp maten vår!
Når man skal tenke helse hele tiden, så må i hvert fall maten jeg skal spise være fargerik og fristende. Er du enig? I dag ble dette lunsjen. Eggerøre med salat, kokt gulrot, noen jordbær fra fryseren og tre rosiner! Maten ble morsom og frisk synes jeg da. Etter jul har ikke vekta akkurat vært venn med meg. Den står stille, og er ikke samarbeidsvillig. Men jeg MÅ ned mer, og det er ikke annet å gjøre enn å ikke gi meg. Man får noen ganger en stillstand som er lei og kjedelig, men det gjelder bare å fortsette med friskt mot. Ute er det såpeglatt, så det er ikke lett å gå tur i raskt tempo om dagen heller. Men jeg går da i hvert fall en time hver dag uansett. Med brodder på skoene, kjenner jeg at jeg bruker andre muskler. Jeg må sette bena litt bestemt i bakken, og det blir en annerledes gange. Nå gleder jeg meg til bare veier og lette sko. Jeg elsker vinter, men da får det da være vinter og ikke dette av og på været med holke i ett sett.
Ja, i dag blir det fest. Det er jo torsdag og alle dager har vel rett til å bli feiret. Her feirer vi med masse frukt og bær til ettermiddagskaffen. Gjett om jeg gleder meg!
Jeg var i butikken og handlet i dag tidlig, for jeg manglet litt av hvert til helga. Da var jeg innom kassen med nedsatt frukt og grønt. Det var artig. Blodappelsiner kjøper jeg sjelden, men når flere kilo koster bare ti kroner, ble de med hjem, sammen med epler og druer. Fruktsalat på boks er jo så dyrt, men nå fikset jeg mange bokser for tretti kroner. De la jeg i frysa.
Men i dag skal vi kose oss med litt av det. Jeg tilsatte en liten boks med ananas, blåbær jeg hadde i frysa, pluss litt av skogens gull, molter! Et dryss av hakkede mandler smaker godt til. Jeg vet at dette er massevis med naturlig sukker, så sukkerlake ble det ikke. Jeg helte på litt lettsaft og ja det ble godt, for jeg prøvesmakte nemlig. Mannen i huset vil nok ha vaniljesaus på og det skal han får for jeg har en boks igjen fra jul som er uten sukker. Man må ta sunne valg i et nytt år og vitaminer trenger vi jo alltid.
Nok en gang er det tirsdag og tid for å tenke helse. I dag var ikke dagen for veiing. Mye bedre å drøye det en dag eller to etter bursdagsfeiring som har inneholdt god mat, brus og kake. Men jeg jobber på. Ute har det begynt å snø igjen etter vårmilde dager. Enda er det tidlig på året, og enda er det en stund til legetime og kontroll. Tror det går bra jeg. Livet er som en tunnel. Det er bare å streve seg videre mot lyset.
Jeg hadde nettopp tatt opp et nytt glass med honning, men det var jo mye igjen litt i det som var tomt også! Mye og mye? Men det var da rester langs kantene, som jeg ikke kom til med kniven. Jeg kokte opp litt vann, helte det i glasset, skrudde lokket forsvarlig på og ristet. Etter en liten stund hadde jeg verdens fineste honningvann. Jeg kunne drukket det som det var, men jeg la opp i en frukttepose, noen rosiner og en skive blodappelsin. Det ble nydelig det! Så bruk restene! Jeg gjør det samme med syltetøyglass. I med varmt vann og så får du en ekstra smakstilsetning til teen din.
Litt lek er vel også lov. Appelsinen var jo levende!!! God fredddda!!!!!
Ja, det har gått litt tilbake her, og ikke fram. Jula har gjort sitt, og vanene har plutselig forandret seg igjen. Har man unnet seg det ene og det andre over tid, så er det ikke lett å gå tilbake til sunne vaner. Men i går var det dagen for det, igjen. Jeg skal ha til denne helsegevinsten og da nytter det ikke å spise kaker, fet mat og flere brødskiver enn det jeg skal. Det ble suppe i dag. Suppe på buljongterninger, kikerter, gulrot, løk, søtpotet, kål, kålrot, selleri og purre. Godt var det jamme. Noen pølsebiter ble tilsatt til slutt, men jeg fikk bare lov av meg selv og spise en. En er ikke mye, men det er nok for meg! Så godt og mettende. Nå er jeg i gang igjen. Det ble som en skikkelig kickstart og oppvekker. Tilbake til mine sunne vaner, med frokost, middag og kveldsmat. Litt frukt er tillatt, så det får være det søte en stund framover…..
Blir du lei meg og den gården min? Skjønner det, men for meg er det min hobby om dagen. Gården har liksom blitt litt levende. Hesten trekker tunge tømmerlass og i bakgården har noen laget en snømann. Traktoren står midt på gården, for det er duggultid. Vet du ikke hva duggul er? Det er et måltid mellom frokost og middag. Du vil vel kalle det lunsj, men da jeg var liten het det duggul. Da var dyrene i fjøset stelt, kuene melket og og det var en pause før andre oppgaver på gården.
Ofte kjørte pappa ut og hentet et lass med ved før duggul på vinterstid, for da var det enda skare som bar. Når sola kom opp, kunne det være vanskeligere å komme seg fram for både hest og traktor. Så var det en tur på utedo før hesten ble løst fra sleden og den gikk fritt på gården mens de spiste mat der inne.
Dagen ble variert både med vær og mat! Først regnet det og så kom jammen snøen lavende ned. Da fikk jeg lyst på god mat. Det ble rester fra uka sammen med litt løvbiff. Stekte poteter, rosenkål, løk og tomater smakte fortreffelig med litt rømme. I går hadde vi besøk og vaffelkverna fikk kjørt seg da. Men det var igjen til et par plater til oss hver i dag. Så da ble det søndagskos. Godt med variasjon av dagene også. I dag har jeg vært “lat” og i morgen er det tilbake til hverdagen!
