3

Da alle satt rundt bordet følte hun seg så hjemme. Faren blunket til henne, og hun ble fylt av en glede hun ikke hadde kjent før. Hun var hjemme, men i en tid som ikke var hennes. Her var sjelen hennes i ro. Kakao ble helt i alle krus og stearinlysene blafret og brant. Rundt bordet satt mor, far og to gutter. Alle smilte til henne og rakte fram brødskiver i en kurv, syltetøy, ost og pølse. Hun smurte på skive for skive og tygde godt, mens hun så seg omkring. Dette måtte være bestemor Tuvas tid? Hun hadde da hatt to brødre? På veggen hang ei kaffekvern, og under ovnen lå katten og tittet på henne. Over ovnen hang votter og sokker til tørk. Det dryppet av det da snøen smeltet. Duften av våt ull bredte seg i rommet, idet dråpene fresende traff vedovnen. Hun hørte til her, kjente hun. Praten gikk lett rundt bordet. Noen ganger følte hun seg som en tilskuer, men innimellom var hun liksom på rett plass. De kjente henne, men hun kjente ikke dem, enda.

Da måltidet var over, hjalp hun til med å rydde av, som om det var hennes oppgave i hjemmet. Den lille gutten satte seg ned på gulvteppet og strøk katten jevnt og trutt over ryggen. Faren i huset leste avisen, og den store gutten dro henne plutselig i fletta. Hun snudde seg brått, og så inn i et smilende ansikt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skal vi gå ut igjen Tuva? Blir du med på en skitur i måneskinnet?

Plutselig var all tvil borte og hun var deltager i denne rare tiden på lik linje med de andre. Hun bodde på Skogsgården i en annen tid og hadde en bror som het Bror! Hun smilte og full av latter kledde de på seg og la i vei på ski, så snøen sprutet omkring dem. Det var fullmåne og den lyste opp alt omkring dem. Snøen var over en meter dyp og de kunne gå rett over nedsnødde gjerder. Det hadde vært frost i mange dager, og skaren var hard. Det gnistet rent rundt dem, der de for fram. Tuva smilte så det nesten gjorde vondt i ansiktet. Tårene trillet nedover kinnene fordi vinden var kald.

De nærmet seg ødegården innerst i dalen. Da saknet de farten. Det var lenge siden noen hadde bodd der, så det virket litt skummelt å nærme seg. Det røk av pipa og det var mengder av spor fra vedskjulet og fram til inngangsdøra. Månen lyste i vinduene, så det så ut som om det var lys inne. Men det var virkelig lys? Noen hadde flyttet inn der, men hvem? Tuva ble litt usikker og stanset opp, Bror gjorde det samme. Jo da, han het Bror og var broren hennes, det kjente hun. Han hadde tatt av seg lua og det glinset av svette i panna hans.

«Jeg så det tidligere i dag, at det var noen her altså. Derfor ville jeg ut nå, for å se i ly av mørket. Ingen kan vel bo her i den iskalde rønna? Hvem er disse menneskene, for det er tydelig flere. Se der da, sporene er små og store i snøen. Det snødde for tre dager siden, men da var det helt stille her, så de må ha kommet forrige natt. Kom så tar vi av skiene og sniker oss nærmere.»

Fortsetter…..

Del 2

Hun glippet med øyene og så seg storøyd omkring. Hvor var hun? Ute? Musikk tonte imot henne fra et hus litt lenger inne i skogen. Det lå der for seg selv, omringet av digre grantrær fulle av snø. Øyne stirret på henne fra skogen, men hun ble ikke redd. Øynene var vennlige liksom. Hun så nedover seg selv. Hvor kom disse klærne fra, de var så rare? På bena hadde hun beksømstøvler, sånne som bestemor hadde på loftet. Sokkene var tydelig hjemmestrikkede, men varme. Flotte vridde strikkefletter tvinnet seg rundt foten hennes. Så vakre de var! Skjørt hadde hun, skjørt! Grovvevd og brunt, med et sort bånd nederst. Hadde det blitt for kort til henne, så de hadde sydd på et stykke tro? Hva hun hadde under, ante hun ikke. Hun kniste ved tanken. Men utenpå hadde hun ei vakker strikkejakke i rødt og hvitt, selbuvotter på hendene og sløyfebånd i flettene. Hun hadde langt hår, var det mulig da? I hånda holdt hun ei lue med likt mønster som jakka, og hun dro den nedover ørene. Det var isende kaldt, så hva gjorde hun ute?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forsiktig nærmet hun seg huset. Blafrende stearinlys skinte i vinduene. Hun tittet inn av et av vinduene og merket at hun smilte av det hun så. Det brant lystig i peisen og foran den satt en liten gutt og klappet katten sin. Ved kjøkkenbordet sto ei blid dame og gjorde i stand kveldsmaten. Det var ferskt grovt brød i en kurv, og Tuva kjente at hun var sulten. Kunne hun gå inn tro? Hun ville forsøke, men hun visste ikke om hun måtte banke på, eller om hun hørte til i huset? Hun bestemte seg for det siste, trampet snøen godt av seg, la lua på hylla i gangen og gikk inn. Damen smilte da hun kom inn.

«Skynd deg å få av deg beksømmen nå, for maten er ferdig. Så du noe til far og storebror der ute? De burde være her snart nå? Hjelp meg litt da Tuva, så blir vi fort ferdige. «

Tuva så seg forundret omkring, hjernen føltes plutselig helt tom. Hvor var hun egentlig nå?

Fortsetter…..

EN GNIST AV JULEGLEDE

En gnist er nok til å tenne et bål, til å brenne veden, til å varme de som fryser. En gnist er nok til å vekke julefryden. En gnist…….

Mer skal det ikke til for å få det til å lyse, kun en gnist.

Jeg klarte ikke la være! I år skrev jeg årets julehistorie JUL FOR ALLE i august og la den ut for salg, for de som var interessert. Koselig det også, men jeg liker livet på bloggen ved juletid. Det har blitt en vane for meg gjennom over ti år, så det var rart og ikke skulle legge ut en fortelling i år som vanlig. Så her er en historie i reprise, som jeg skrev i 2008. Det er vel ikke så mange av dere som fulgte meg på den bloggen jeg da hadde, så jeg tenkte det gikk bra. Håper dere kan senke skuldrene og glede dere over dagene mot julekveld.

Del 1

Det var den julen hun fylte fjorten, som alt ble forandret. Mamma hadde blitt syk den høsten, veldig syk! Det endte med at hun måtte innlegges på sykehus over lengre tid, og gjett hvem som måtte pakke sakene sine? Det var Tuva det. Hun kunne jo ikke være igjen i leiligheten i byen alene over julen? Selvfølgelig forsto hun det, men til tante? Måtte hun dra til tante? De kjente ikke hverandre en gang. Tuva var skikkelig opprørt, men sånn ble det.

Det var advent og faklene var tent på utsiden av huset. Det skulle vel få henne til å føle seg velkommen, men hun lukket øynene. Hun eide ikke en gnist av juleforventning. Ikke en bitteliten gnist en gang!

Jul hos tante på en gård langt ut i ingenmannsland, kunne det bli annet enn trist? Hun stirret ned på hendene sine og tårene dryppet ned på dem. Tante skravlet i vei om kornnek, sledekjøring og julekurver, gaver og mat. Tuva hørte ikke etter. Hun liksom lukket ørene uten å holde for dem. Hun ville ikke involveres i dette landlivet. Hun ville hjem. Hjem til byen med alle lysene, til naboene i trappoppgangen, venninnene og butikker! Men her var hun, og sånn var det bare.

Senere den kvelden lå hun i senga på soverommet og tittet ut av vinduet. Der ute var det vakkert, det måtte hun innrømme for seg selv. Hun dro dyna med seg og satte seg i gyngestolen. Stolen vugget henne fram og tilbake. Det ble som en trøst. Hvorfor skulle mamma bli syk akkurat nå? Det var så koselig når de to feiret jul sammen. De skulle ha bakt kakene de likte, gått i Operaen og sett Nøtteknekkeren og ledd av hovmesteren på lillejulaften. Ingenting ble sånn nå. Hun var plassert til  ”oppbevaring” hos tante. Jo da, tante var grei hun, men hun var ikke mamma. Tuva måtte smile litt av seg selv. Mammadalt, var hun det tro? Det hadde alltid vært de to på lag liksom. ”Vi mot røkla!” pleide mamma å si. Bare de fant ut hva som var galt med henne, så kunne hun dra hjem igjen. Kanskje før jul? Det hadde vært fint, så slapp hun å være i dette gamle, trekkfulle huset i jula.  Det knirket litt i gulvplankene og hun ble søvnig. Ikke lenge etter sov hun og drømmene fòr av sted med henne Hun ble så rar, akkurat som delt i to! En del av henne sov i stolen, men en annen del gikk ut på tur?

Fortsetter….

Hvordan i all verden bruker man dette? Det er en strammegardinstang. Jeg kjøpte den i går, og skulle henge opp en gardin på kontoret mitt, men jeg er visst ikke teknisk anlagt? Ikke vet jeg hvordan de fikser dette? Må man skru det fra hverandre eller? Jeg kan ta ut den ene skinnen og det er jo ok, men jeg skal jo stramme det opp i vinduskarmen, men hvordan? Jeg får visst klare meg uten gardin.

Utenfor har vinteren kommet med et lite dryss av snø, så jeg trenger jo ikke dekke til vinduet heller. Jeg hører sidensvansen synge og sola er på vei opp over hogstfeltet. Om jeg får opp gardinen eller ikke, det får tiden vise. Jeg skal ha en fin dag likevel, selv om jeg har blitt en skikkelig snørrunge. Jeg hater å være forkjølet, men nå var det visst min tur. Fint at det var nå, og ikke midt i jula kanskje!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Min advenstkalender er på plass. Små julelys, 24 stykker! Jeg skal tenne et og et fram mot julekveld.

Fredag er det, og julebordhelg. Om jeg orker å reise i selskap ander jeg ikke enda? Men sånn er det bare, jeg skal uansett kose meg mot advent.

Fortsatt regner det her hos oss, og det er grått og nesten mørkt hele dagen. Da var det litt koselig å starte forsiktig med å pynte litt til advent. I dag fikk jeg vasket kjøkkenet. Det ble litt julemusikk også. Jeg har en vinduskarm i furu og den metter jeg med grønnsåpe. Gjett om den dufter godt etterpå.

Så kom en enkel adventsstake på plass. Fire like lysestaker etter hverandre og så har jeg pyntet med hjemmelaget julekrybbe i keramikk og stjerner. Synes det ble fin stemning. Men jeg finner ikke det ene lyset mitt? Så det ble tre batterilys og et vanlig. Innen advent har jeg nok funnet det siste batterilyset får jeg håpe. Koselig med levende lys, men det er bedre med batteri når man skal sitte på den benken under vinduet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, jeg er sliten etter julemessehelga. Nå er alt ryddet vekk og alle har kjørt hjem til sitt. Her ble kjelleren full av julenisser, engler, duker og diverse. Litt har kommet på plass, men etter en stund lukket jeg døra til gangen der nede og tok meg en kaffe i fred og ro. Jammen blir man sliten av å ha det hyggelig også. Vi har spilt julemusikk og pratet med mange i helga. Nå er det litt tilbake til hverdagen. Tenk til helga er det første advent. Et par kakeslag er klare og så har jeg kjøpte pepperkaker da. Men først har jeg et minemarked jeg skal være med på, før roen igjen senker seg over dagene. Det gleder jeg meg til. Jeg teller ned til første desember.

Dette var ikke lett, så vellykket ble det slett ikke. Å pynte pepperkaker med melisglasur var vanskeligere enn hva jeg hadde forestilt meg.

Klart jeg har pyntet pepperkaker før med både melis og nonstop. Det har gått så lett som en plett, men dette her, var ikke gjort på en to tre. Jeg er kjempeglad for at jeg forsøkte med bare en eggehvite, sitronsaft og melis og ikke med fire eggehviter som det sto i oppskriften. Min porsjon var mer en nok for en førstegangsdame i faget. Blandingen skulle vispes, så den ble hvit og tykk. Så skulle man tegne konturene på kaken. Lett tenkte jeg, men hadde jeg rett konsistens?

Så skulle man blande litt vann i røren,så den ble mer flytende og fylle opp hulrommene. Men min røre ble for tynn og den stakkars snømannen ble veldig tynn til slutt. Det rant over med melis kan man si! :

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først lignet de spøkelser og etter litt søl med rød kondittorfarge, ble det ikke bedre. Jeg tror jeg skal hold meg til stjerner og prikker som jeg føler at jeg mestrer. Men gode er de! Peppekaker med skikkelig søtsmak!

I minnebøkene vi skrev da jeg var liten, sto det mye rart. “Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg!” Ganske ille egentlig, men det var visst humor. Ingen av oss små tenkte vel på at vi skulle bli gamle så fort.

Denne dukken satt og tenkte på sin ungdom og ønsket seg tilbake. Kunne hun få ønsket sitt oppfylt? Det går ikke å få tilbake ungdommen for oss, men for dukker er det mulig. Jeg synes denne damen var virkelig søt. Hun hadde passet på syskrinet sitt i mange år. Hun satt på lokket av en kurv full av sytråder og på fanget hadde hun en pute til alle spisse nåler og knappenåler. Håret var begynt å løsne og klærne var støvete. Jeg fikk den fordi hun som hadde den, mente jeg kunne bruke det til noe nytt! Det var ikke annet enn å ta det hele i fra hverandre, som en skikkelig foryngelsesprosess.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Med ny parykk og en skikkelig vask, ble hun som ny. Hun smilte forsiktig til foryngelsen og lurte på hva som nå skulle komme?

Etter noen timer hadde hun fått ny kjole med trekkebånd nederst. Hva hadde skjedd? Hun var plutselig forandret fra syskrinkone til en liten pysjpassejente. For om man åpner kjolen i bunnen, er det plass til en pysj om dagen. Nå kan hun sitte på en seng og være til pynt i årevis framover. Hode og armer er av porselen, så dette er ikke en dukke man kan sveive rundt med akkurat.

Jeg synes hun ble skikkelig søt. Redesign! Nå behøver hun ikke å sette seg på taket og la kråka ta henne, for plutselig var hun dukkeung igjen.

I dag var det min tur til å bake. Det ble litt av hvert. Først honningkake som skal med på julemessen, men vi må da ha litt kaker selv også. Etter litt jobb ble det kokosmakroner og sjokoladekjeks i boksene. Lurt å starte litt med julebaksten. Vi synes det smaker best til advent. Men noe vil jeg ha i fryseren også. Nå har jeg en upyntet ostekake, kanelsnurrer med perlesukker, rundstykker og Luciaboller klare. Hvor lenge dette varer? Ja, det er umulig å si, men jeg er sikker på at det meste er borte innen jula ringes inn. Så godt som det lukter! Klart jeg måtte smake litt selv. Luksus på en mandag!

Noen av dere undrer dere kanskje over hvorfor jeg gidder å legge ut det samme på to blogger! Men det blir bare sånn, når ikke blogg.no lenger har avtale med “Blogg til bok”! Noe av det jeg lager her, synes jeg er fint å få i bokform, og da har jeg løst det på denne måten. Det jeg vil ta vare på, som oppskrifter og hobbyideer, legger jeg over i den andre bloggen, og så kan jeg lage en bok når året er omme. Jeg rir liksom to hester på en gang da kanskje.

Jeg har malt litt om dagen og ikke alt er lyst og vennlig akkurat. Det siste her er en skisse, og jeg aner ikke hva det blir av det til slutt. Litt sånn er livet også. Det finnes lyse og mørke dager, snille og slemme tanker, kloke og sinte kommenterer og minner. Det er mye man skal forholde seg til i livet. Nå går det mot vinter og kulde. Men før vi vet ordet av det er det vår igjen.