Høst og utfordringer.

Reklame |

Høst er det jammen, og jeg koser meg med løv om dagen. I går plukket jeg med meg ospeløv hjem etter skogsturen i litt regn. Så var det bare å tre bladene inn på en tynn ståltråd og samle det til en ring.

En lysmansjett er ikke dumt. Jeg har alltid et glass til lyset ,når jeg lager sånne, for de løvene blir veldig fort tørre og lettantennelige. Lurt med batterilys også. Ja, nå er det flere utfordringer på gang. En er hos Utifriluft , som er en fotokonkurranse. Der må du sende inn bildet ditt på mail. Men denne fredagens kjoleutfordring  hos  Frodith  kunne jeg gjennomføre med det samme om jeg ville.

Skal jeg delta tenkte jeg først, men så hoppet jeg i det da. Eller rettere sagt jeg hoppet i kjolen. Min er en vinterlig kjole, som jeg ofte bruker over olabukser.Da blir det godt og varmt selv på kalde dager. Jeg er ikke flink til å bruke kjoler i det hele tatt, men med bukse under er det mer fristende liksom. Jeg liker også kjoler med tykke strømpebukser til og lange støvletter, men det blir for rart inne. I dag er det nydelig vær her hos oss, så det var en skikkelig kjolefin fredag ute i sola.

CUBUS//CUBUS//CUBUS

Tepper av løv…

For noen farger, og for en prakt. Bakken blir mer og mer dekket av løv som faller. Veier og stier er myke å gå på nå om dagen. Som tykke tepper føles det å gå der bladene har lagt seg ned så fint. Men det varer jo ikke. Snart blir bladene brune og glatte. Ja, det er skikkelig høst, høst som snart går over i en kaldere tid.

Noen av dere har vel sett at jeg har plukket lønneløvbuketter. Jeg synes de løvene er så fine i fargen. Selv om de tørker fort, så får de stå inne hos meg å pynte opp en stund. Ospeblader er også fantastisk fine nå. Fargesprakende er det der ligger på bakken i mitt nabolag.

Det er bare å nye, for snart er det over for denne gang og en mer svart/hvitt tid kommer.

Høsten er her….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke alt som blir like fint eller stort, når man bruker mobilen, men det får holde for denne gang. Bilder er bilder. Jeg har ryddet terrassen i dag, og da kom gresskarene fram igjen i høsten. Jeg støpte dem av sement som jeg slapp ned i en tykk strømpebukse og knyttet igjen,for noen år siden. I år ble det ene malt sort.

Her ser du dem litt nærmere.

Alpefioler er stilig. Jeg kjøpte denne tidlig i august og den kan blomstre til jul om jeg er heldig, for de tåler litt kulde.

Jeg skal jobbe litt videre med denne lille frøkna i kveld. Synes hun blir litt bunadfin. Passer både til jule og andre høytidsdager. Men først skal jeg ut å gå kveldsturen min, med refleksvest og hodelykt.

 

Perfekt gave!

Jepp, i dag fikk jeg verdens beste gave, helt perfekt egentlig. Jeg ble så glad, men har ikke helt klart å ta det inn enda. Noen gaver er større enn andre, noen er mer verdifulle for meg og noen gir meg mer glede, det må jeg bare innrømme. Hva jeg fikk? Du lurer nå? Dette bildet er også en gave. En gave fra naturen. Men min gave har jeg gitt meg selv! Hvordan? Med masse jobb, egentlig. Over et og et halvt år har jeg strevd denne gangen, før gaven ble min. Da setter man ekstra pris på den…..

Bilder kan egentlig ikke beskrive gaven, men det er akkurat det samme. Med pågangsmot og jobb både med mat, vektnedgang og trim har jeg klart å få ned blodtrykket. Jeg ble så motløs i går da det ikke var som jeg ville. Men så fikk jeg på den 24-timers greia da. I et døgn har den pumpet opp mansjetten rundt armen og holdt kontroll. Her var det ikke noe høyt blodtrykk lenger. Tror nok jeg var supernervøs hos legen i går, derfor var det ikke så bra. Jammen er det godt at det finnes andre måter å måle dette på. Jeg er superfrisk nå, etter intens jobbing med meg selv. Hurra. For en dyrebar gave. Nå er det bare å fortsette! Stolt av meg selv.

Bare å forsette…

Så kom oktober, og det er bare å fortsette inn i høsten mer og mer. Vakkert er det jammen. Jeg var i mitt barndomsrike i går, og det er rart at min skolevei har fått asfalt. Det skal liksom være som det alltid har vært med grus og lyden av sykkelhjul eller sko mot sand. Lyden blir en helt annen på asfalt. Mange av de tingene som vokste langs veien er borte og nye busker og trær har kommet til. Men det er fortsatt mitt landskap.

De spådde gråvær og regnbyger der i går,men det var det vakreste været og så mildt.

Herlig å se alle fargene, men ikke herlig å se på den lille boksen til venstre! Jo da, jeg fikk ned blodtrykket litt til, men ikke nok. Nå ble det å gå med denne i 24 timer. Da får jeg forsøkt det også. Tror ikke det blir mye søvn til natten, for den durer i vei hver halvtime om natten, men må man så må man.Det er bare å fortsette mot bedre helse. Jeg SKAL klare det……

Kreativitet…

Jeg øver og øver om dagen. Både på å blogge fra telefonen, og å filte med ull. Telefonjobben begynner å gå greit nå, men det å filte alt mulig, er vanskelig. Her forsøkte jeg meg på en moskus! De er jo nesten bare ull! Han ble litt morsom da, særlig fordi han er laget av ekte moskusull som  vi selv har plukket fra trærne oppe på Hjerkin i sommer. Ulla er myk og fin, så den er ikke lett å filte, synes jeg. Ikke luktet den noe? Det var egentig litt rart. Jeg trodde det hadde luktet som ku, eller elg? Men jeg har kjøpt ull i hobbybutikken også.De har ull i alle farger. Her har jeg forsøkt å lage et stykke som skal sys til en vest. veldig artig å prøve nytt. Etter at jeg hadde lagt på blomster og blad, helte jeg glovarmt grønnsåpevann over det, og tovet det litt sammen.

Dette er ansiktet til frøkna som skal få den vesten. Hun fikk lue i går, og kanskje får hun lyse fletter?

Denne figuren, eller grånissegutten, er klar. Han fikk strikkelue og selebukse, votter og filtede sokker. Synes han kan være et vinterbarn, som godt kan få sitte framme fra nå.  Jente jobber jeg med videre. I går fikk hun strømpebukser og det blir nok et sort skjørt også. Jeg hadde ikke mer ulll igjen, så hun ble viklet inn i tøyremser. Med fantasi og kreativitet blir hun nok også snart klar. Tror jammen hun blir en nestekopi av jenta på tegningen bak henne!

 

Ut på tur….

Reklame |

Ute regner det i dag her hos meg, og det er egentlig litt koselig. Vi har hatt en fin høst hittil og litt regn må til etter hvert. Jeg har vært så heldig å få nytt regntøy i år, så jeg blir ikke våt og kald. Ute har det virkelig begynt å bli farger her og der. Jeg fant en buske i nabolaget, og den var jo helt rød. Berberis heter den, og er full av ekle tagger. Jeg har hatt den i hagen før, men den kommer ikke inn igjen der nei. Barnålene danser om dagen, så jeg lagde et hjerte med skotuppen!

Svanene ligger inne ved land nå. De bytter fjærdrakt og det er dun og små fjær overalt nede ved vannet. Jeg synes svaner er så fine fugler. De svømmer så stille utover, men ingen ser hvor stort arbeide bena deres har under vann. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi haster avsted, men ingen vet hvordan vi har det inni oss egentlig.

Alfa Lyng Perform GTX 2 (W) turstøvel til dame – Str. 37//Dovrefjell Active bukse til barn, blå – Str. 16 år//Freequent Jakke med hette Tobia Gul

Litt reklame viser jeg dere i dag. Jeg ønsker meg de fjellskoene. For en fin farge, Vi trenger farger i høsten alle sammen. Jeg tror jeg må ta en shoppingtur.

Treg….

Ja, her går det skikkelig tregt i høsten. Hvordan skal man komme i gang igjen tro? Jeg har ikke lyst til noe egentlig, og det ligner ikke meg. Men når blodtrykket hopper opp og ned og man får kniven på strupen angående vekta, er det ikke gøy i det hele tatt. Vanligvis er jeg full av iver i høsten, men i år føler jeg meg høstslapp. De sier at det er ikke noe som heter det, høstslapp altså, men jeg er sånn i år. Det er bare å ta seg selv i nakken og fortsette. Jeg har ikke gitt meg da, men gruer meg til legetime snart, og få dommen over hvordan det har gått i det siste.

Hjelp, så negativ og treg. Men jeg holder på med mitt likevel. Å tegne er gøy fortsatt, litt håndarbeide også, så jeg er ikke helt slapp kanskje? I helga har jeg tegnet videre på julebilder og engler, nisser og diverse. Jeg savner de gamle juleheftene med noen fortellinger, dikt, tegninger, bilder, tips og en og annen liten oppskrift. Så da lager jeg et selv! Det blir et adventshefte/julehefte i år også. Det er gøy, så jeg må konsentrere meg om det, og ikke ergre meg over annet. Jepp, jeg jobber, på og så får jeg håpe at det går bedre med iveren når kulda kommer.

De lo av meg….

Sauene lo av meg da jeg bemerket at de var så heldige å ha rogn. Hos meg er det ikke et bær! “Er du helt dum du da? Tenk så heldig du er som ikke får snø. Ingen rogn, ingen snø, heter det visst. Har trærne bær, så klarer de snø også. Se hvordan vi har det!”

Ikke vet jeg om dette ordtaket er rett, eller om det er som noen sier at har rogna bær, så bærer den ikke snø det året? Vi tar det som kommer, uansett tenker jeg. Men i vest har allerede toppene blitt kledd med litt snø.

Fint med det hvite, men mens vi var i Møre og Romsdal, fikk vi regn og atter regn nede ved havet. Har aldri sett maken til vannmengder fra oven. Det var ikke mange minutter med stille, før det silte ned igjen. Da var jeg lykkelig over å ha skikkelig regntøy, så jeg likevel kunne gå så mange turer jeg ville.

Disse fisket som mennene våre. Skal lure på hvem som fikk mest? Nå er jeg hjemme igjen, og jammen regner det ikke litt her også. Ja ja, det er september og høst.

Ikke det du ventet?

Mine feriebilder er kanskje ikke det du forventet? Jeg har ikke masse bilder av fra byer. Men vi har kost oss vi også, for det meste ute i naturen hver dag.

Jeg har laget digre sandskulpturer, bilder i sand, skåret litt i tre og gått i strandkantene og langs elvebredder i nord.

Vi har gått til Treriksrøysa mellom Finland, Sverige og Norge, og det var utrolig fint. Fem timer hver vei og reinsdyr overalt. Vi gikk sammen med en fin flokk med simler og kalver en lang stund. Stolt av den turen ja.

Jeg har drømt om å ta bilder av rein i vann, og det fikk jeg i sommer.

Vi fikk besøkt Jergul fjellstue og spiste den beste Bidosen jeg har smakt.Joda, klart vi har spist ute en del, gjerne lokalt. Så har jeg plukket blomster og slappet godt av i ukene som gikk.

Masse inspirasjon fikk jeg av å besøke Juhls sølvsmie i Kautokeino. For ei koselig dame som jobbet med et eventyr av en vegg. Tenk om jeg kunne hatt en sånn vegg hjemme. Jeg kunne vel lage et digert blogginnlegg om dette stedet og menneskene her. Det er Nordnorges mest besøkte sted og det forstår jeg så gjerne. Regine klatrer og kryper på stillasjer og håper hun blir klar med denne veggen før hennes tid er omme, som hun sa. Mannen Frank døde i januar i år og hans siste verk, sin egen tommel, ble ikke helt klar. Men den står der som et monument over alt de sammen har skapt her i over seksti år. Er du på disse kanter, så må du besøke dette unike stedet med sølv av ypperste klasse, bilder, kunst og for ikke å snakke om alle rom du kan vandre inn i. Det var som en reise å gå fra rom i tusenogennattstil, til barndommens 60-tall, se sølvsmedene jobbe og beundre huset ikke minst.

Som du sikkert nå ser, så er ikke mine feriebilder som du kanskje hadde tenkt. De som kjenner meg, vet jo hva jeg søker på ferie da. Jeg har kost meg masse og dette er bare litt av det jeg vil vise fram. Mer kommer om du vil titte innom meg igjen.