På en to tre, ble det forandring hos meg. Jeg har mange sånne murerbutter med blomster og busker i. Nå var jeg lei av dem. Lenge har jeg vurdert å male dem, kle dem inn med et eller annet, eller kjøpe nye potter. Da er det godt man har en hendig mann i huset, På en to tre ble det et fint “gjerde” foran alle pottene. Et flyttbart gjerde, med tre tette sider, bunn og åpning på baksiden, Da er det lett for meg å flytte om på pottene, om jeg vil det. Det ble to stykker som begge har plass til tre potter. Jeg kan flytte dem hvor jeg vil, for de har hjul under. Om jeg setter de to mot hverandre, blir det som en diger kasse med blomster. Nå kan jeg flytte rundt og dandere som jeg vil på terrassen.
Noen ganger føler jeg meg det så ensomt med alt jeg driver med. Da er det så godt å ha bloggen. Tusen takk for all oppmuntring, hyggelige kommentarer og smil. Jeg setter umåtelig pris på dere alle sammen. Det er ikke lett når man bobler over av kreativitet, men føler at man egentlig burde sette seg ned og leve en A4 liv som andre. Her er vaskerommet fullt av alt fra sement, papirklipp, leire, kvister og kongler, malesaker, utklipp, strikketøy, lerret, kranser, tekstiler, sysaker, spraybokser og klin. Jeg kan ikke ha et sånt fint vaskerom som andre har, for det hadde jo blitt ødelagt av alt jeg driver med. Men jammen er det godt det er sommer så klesvasken kan henges ut! Ja, jeg burde vel hatt en atelie, sier noen. Men det koster penger, og når jeg ikke er så glad i å dra rundt med mitt på utstillinger, blir det lite solgt også. Her hoper det seg opp med mine kreative sprell kan man si. Kanskje jeg burde rydde vekk en del? Da kunne jeg starte med noe nytt, eller slutte med alle hobbyer som tar både plass og tid? Men jeg klarer ikke la være å være kreativ. Det hadde kanskje vært bedre å bake kaker, men jeg kan da ikke spise det hele tiden heller. Hadde det vært bedre å gå over til å sy alle klærne mine selv igjen,eller lage spennende middagsretter og finne på nye oppskrifter. Men jeg gjør jo allerede en del av det også. Hva skal man gjøre, når man liksom ikke passer inn i en mal. Det blåser på toppene sies det, men vinden kan jammen ta pusten av en nede i dalene også. Jeg liker å ha det ryddig, men i kjelleren klarer jeg ikke det bestandig. Sånn bare er det.
Ikke det at det er bedre på kontoret. Her tegner jeg og maler akvarell, leser, skriver og taster, fantaserer og jobber. Men sånn er jeg, og egentlig vil jeg ikke være annerledes heller.
Akkurat nå “henger” en dame stroppet opp etter hodet over gulvet der nede. Hun klarte ikke holde seg opp selv, før alt er tørt! Skjørtet begynner å ta form og hun blir kanskje en som holder et lys etterhvert. Men det tar tid, så enda er det søl på gulvet. En måned minst har det nå tatt å få damen litt på plass. Sementen må tørke mellom hvert lag, og det er en tålmodighetsprøve. Jeg tror ikke jeg kommer til å lage så mange figurer som henne, men det er gøy å forsøke. Nye lag skal legges i kveld, så får jeg se om hun blir fin nok til visning her på bloggen en dag.
Så herlig, det er juni, varmt, vent og vakkert. Sommeren er her og kveldene er lune og milde. Når solen farger juninatten synger Sven Ingvars så vakkert.
Ja, det er virkelig minner å samle på for kommende dager. Vindens sus, fuglesangen, nettene som nesten ikke blir mørke, gyldne farger i skogbunnen og lysskimmer over åker og eng.
Stryk hånden gjennom mykt gress, plukk blomster, se det vokse og gro! Det er juni det.
Markjordbær som er klare til å tres på strå. Juni med kløver og timotei. Vil du høre sangen så finner du den her.
Lekte du brud da du var liten? Jeg husker vi tok lakner, blondeduker eller hvite håndklær fra mammas klessnor, festet det i håret med spenner og klesklyper og løp avsted så “sløret” danset bak oss. Noen ganger ble guttene med også, men da ble det brått fjær fra hønsegården i sløret og de ble feiende flotte indianere må du vite. Vanligvis var jeg ikke så opptatt av det med brud som andre jenter. Men da nabojenta, som var mye yngre enn meg( 2 år var mye den gangen) fikk være brudepike i et bryllup, var jeg så misunnerlig at det sved. Tenk for en lykke. Men jeg kjente ikke noen som skulle gifte seg, så jeg kunne være stivpyntet med blomster i håret og det hele.
Men i dag fikk jeg jammen lyst til å leke brud igjen! Så mange fine blomster det er der ute. Jeg plukket en diger bukett og satte i gang. Så vakkert det ble.
Men en gammel blondeduk, hørte jeg nesten orgebruset.
Selvfølgelig måtte jeg prøve kronen. Den passet så fint atte! Litt nostalgisk i dag??? Noen ganger er det fint også.
I går oppdaget jeg noe trist. Sommerpiken har allerede begynt å blekne. Jeg fant gule blader på plenen over alt og vinden var varm som en augustkveld. Men det er da bare så vidt at sommeren virkelig har startet eller?
Litt skremmende egentlig, for det er ikke høsten som banker på. Vi har ikke fått regn som har vannet jorda og dermed begynner skogen og plantene å lide. Et for ett kommer det nå gule løv stille fallende til marken.
Sommerpiken blekner. Hun liker det ikke. Tre måneder skal hun jo kose deg med farger og lys. Men hva blir det til nå, om det ikke kommer regn?
Det er virkelig sommer når den kommer i hagen min.
Nede på vannet svømmer svanefar omkring og holder vakt. Frua ligger på egg nå, så det er godt han passer på.
Litt skjæring i trepinner har det blitt, og det er gøy.
Ikke alt blir like fint og noe går i stykker. Tørre pinner jeg finner i fjæra, er ofte råtne inni. Den til venstre var begynnelsen på en skje, men brått ble det bare noe til pynt. Hele skjebladet var brunt og råttent som sagflis.Damen til høyre ble ganske så stiv stakkar. Trevirket var så hardt, at jeg klarte ikke å bruke kniven som jeg ville. Men hun får bli pusset godt med sandpapir og få på seg et par vinger Da blir hun en fin engel tenkte jeg.
En annen kvist jeg fant ble til en bitteliten gutt med nisselue. Jeg tror at den skal få en snor rundt ved dusken, og så kan den henge på juletreet. Kanskje maler jeg den først. Hva skal man så finne på? Nå skal jeg jobbe en stund framover og få unna en del før helgen aktiviteter tar til. God helg til dere alle samme hva dere enn finner på.
I går kveld var månen rød da den kom opp over skogen. Dessverre var trærne i veien, men det var fint likevel. Det fikk meg til å nynne på en vise fra min barndom. Vi hørte alltid på ønskekonserten på mandagskveldene da. Søstrene Bjørklund sang en sang om månen. “Si det igjen i måneskinn, gi meg igjen ditt varme hjerte. Månene er de unges lykkevenn, si det igjen, og det er lyst tryllerei.”
Om jeg husker ordene rett, vet jeg ikke for jeg har ikke teksten på denne sangen.
Etter hvert som månene steg, ble den gul og siden nesten hvit.
“Se månens hvite kuppel, som henger i en snor, den sender tusen tanker, når den seiler. Hver stråle er et ønske om kjærlighets små ord, som i en sang med kor. Åååå å, si det igjen i måneskinn. Gi meg igjen ditt varme hjerte. Månen er de unges lykkevenn, si det igjen, og det er lyst trylleri.”
For et vær og for en herlig natur. Sommerkvelder i mai er utrolig fint. På dagtid er det alt for varmt for trimturer nå, så jeg gikk ikke avsted før myggene lekte og svarttrosten sang.
Selv om bildet ble utydelig, må jeg viser dere det! Se den herlige bukken da! Lenge sto den å stirret på meg i kvelden, før den “bjeffet” til og forsvant.
Rådyrmammaen sto i skyggen og koste seg, og overalt blomstrer det noe veldig.
Vel hjemme lagde jeg meg et glass med gløgg i kvelden. Joda, gløgg smaker godt kaldt også, og jeg nyter det i sommeren. Dette er en eplegløgg med kanel, ferdig kjøpt i butikken ved juletid. Nå blandet jeg den med sitronskiver, rosiner, oppdelt eple og med pynt av blomster. En ren nytelse i sommernatten.
Kjenner du potteplanten myrt? Mange har den som stueplante her hos oss. Men den vokser vilt i varmere strøk, som for eksempel ved Middelhavet og i Afrika. Den avgir en nydelig duft om du stryker over bladene.Planten kan bli gammel, om man steller den riktig. Jeg kjøpte meg en ny her om dagen. Den var så vakker med de mørke, grønne bladene og hvite blomster. Men hver gang jeg ser en blomstrende myrt, tenker jeg tilbake. Da jeg var liten betydde blomstrende myrt, at det snart ville komme død i familien. Alle knopper ble behørig plukket bort av de eldre damene, både hos dem selv og om de var på besøk hos andre som ikke fulgte med!!!! Jeg så ikke en myrt blomstre, før jeg var voksen. Nye generasjoner smiler av de gamle tradisjonene, for det er jo dessverre sånn, at det stadig dør noen i alle familier, om myrten blomstrer eller ikke.
Mange kaller myrten for brudemyrt. Før bandt de små kranser eller hestesko som de hang i tynne silkebånd fra brudebuketten. Noen hadde kroner bundet av tynn ståltråd som var dekket av myrt. Planten betydde renhet og jomfruelighet. Med en myrteplante i huset ville det bli kjærlighet, ro og lykke i hjemmet. For hver datter i huset som ble født skulle det settes en ny stikling.Da ville planten være stor og fin den dagen hun skulle gifte seg. Det er mye artig å lese om denne planten. De brukte den til te, og da fikk de visst ikke barn! Joda, planten er spiselig, selv om det ikke akkurat frister meg. Blomstene kan brukes til å pynte en salat med. Bærene som eventuelt kommer, er også spiselige.
Planten ble brukt i begravelser, for duften av bladenes eteriske oljer sammen med hvite nelliker, luktet godt. Rart å tenke på at en plante gjennom tiden kunne ha en så stor betyding og plass i folks hjem. Jeg liker den. Den er lett å klippe til som bonsai, men den vil ikke tørke ut eller ha det for varmt. Myrten ble brukt til å farge garn, helbrede urinveisinfeksjoner og diare, men det morsomme er at i det gamle Hellas ble bærene knust og brukt til å farge håret sort. Jeg kunne skrevet mye mer om denne planten, men dette får vel være nok for denne gang.
Mine små myrtehestesko henger nå til pynt på speillysestaken i kjøkkenet. De skal få tørke og glede meg en lang stund.
Her er min nye kunst. Utrolig gøy med hjemmelaget. Nei da, det er ikke helt klart enda, men jeg måtte bare se hvordan det kunne bli med litt blomster. Ballen har jeg laget før. Det er en plastball som det ble klipt et hull i, og for så å ble fylt med sement. Etter noen dagen dro jeg vekk all plast og fram kom en sementball.
Hva jeg har gjort her? Klipt opp et gammelt badehåndkle i et par store firkanter. Så blandet jeg sementen med vann og rørte i vei med en pinne. Noen bruker drillen med en slags visp på til dette, men det hadde ikke jeg. Så la jeg håndklebiten ned i massen og passet på at alt ble helt vått av sement. På forhånd hadde jeg bygd meg et stativ som jeg dekket med plast før jeg la håndkleet over og formet det til. Det kjendeligste var å vente på at det skulle tørke. Det tok et par døgn før det var herdet. Jeg fikk ikke ut den potten jeg hadde i bunnen! Men det gjorde ikke noe. Jeg klipte vekk den verste plasten og ferdig med det. Neste potte skal jeg gjøre annerledes, så det ikke skjer igjen.
Jeg ser at jeg må legge på et lag til for å dekke alt litt bedre. Nå er det bare å brette opp ermene og fortsette. Jeg skal ha en potte til tror jeg.
