Nærmere.

Noen ganger skulle jeg gjerne kommet nærmere. Tre rådyr gikk på jordet i kveldingen, men selv om jeg listet meg avsted, oppdaget de meg og løp til skogs.

Det hadde vært artig å se den som bor her. Inne i en gammel steinmur bor det noen og rundt omkring er det utganger både her og der. Jeg tror det er en grevling, men det kan også være en rev.

Denne nattsvermere ville jeg også nærmere og det klarte jeg. Mannen min ropte på meg da denne satt i skyggen på muren foran døra vår i går kveld. Da var det fram med et digert glass, og brått satt den i bunnen av det, og jeg kunne ta den nærmere i øyensyn. En påfuglspinner av beste slag. Se de fire øynene som stirrer opp. Så stor sommerfugl og så vakker.

Utrolig gøy å se nærmere på den. Men til slutt flakset den fint ut i blomstene, før den raskt var på vingene for å finne seg en mørkt sted å sitte. For den er vel nattaktiv som sine slektninger nattsvermerene.

Litt nærmere et av rådyrene kom jeg også. Dette tok seg like godt en tur ut på jordet litt lenger bort, og der så det ikke meg.Så gøy å komme nærmere.

Bli med?

Vil du være med på tur? Nei, votten er ikke min, den fant jeg på veien. Jeg følte meg nesten som Espen Askeladd “Jeg fant, jeg fant”.

For første gang gikk jeg Rumpestien. Nei, det er ikke sant, for jeg har gått der før, men da hadde ikke stien fått navnskilt!!!Jeg fant merkene og fulgte stien oppover og nedover i eventyrskogen. Ser du elefanten, maneten og hjertet? Et digert steinbord er det langs veien og et utspring lenger inn, så man ikke behøvde å bli våt om det regnet.

Jeg har funnet ut at jeg går tur på en annen måte enn mange andre voksne. Ser de ikke tro? Jeg ser figurer og spennende ting overalt nesten, som jeg gjorde da jeg var liten. Ser du fuglen som “beiner” avsted og trollungen som forsøker å gjemme seg?

Rumpestien er en del av Kyststien i Østfold. Jeg gikk på skyggesiden av fjellet i går kveld og fulgte oransje merker. På andre siden skinte sola og der går stien så du ser Talbergsundet. Hele vinteren holder sangsvanen til der i åpent vann. Kyststiene er veldig fine å følge for den som ikke er kjent. De siste årene har flere og flere stier i Østfold blitt merket. Titt inn på nett, så finner du mange fine turer, korte og lange.

Huldra med halen var rask i kvelden også, hun ble til røtter, jord og stein på et blunk. Øverst ser du en løvunge og et hestehode eller?

Etter turen hvilte jeg meg litt i en stol som står nede ved vannkanten. Epletreet der nede er snart i blomst, fuglene var i farten og det var bare herlig som en tur skal være, en stillle kveld i våren.

Litt av hvert…

Det livnar i lundar, heter det jo i sangen og det er jammen sant. Herlighet så mange sommerfugler jeg så i går, men jeg fikk slett ikke bilde av alle. Denne gule derimot, var så rolig der den satt i hagen da jeg kom hjem.

Det er artig å gå inn over gamle stier og se minner fra gamle dager. Her har steinhuggerene jobbet en gang i tiden. Merker i stein forteller sin historie.

Det ble visst litt av hvert her i dag, men sånn er en tur i mine nærområder. Litt skog, litt landbruk, sjø,litt villmark og litt opplevelser. Ser du ugla? Joda, i går så jeg den igjen for første gang i vår. Jeg sto inne på skogen og fotograferte en fin rot, og da kameraet klikket ble ugla skremt. Den var rett bak meg, men det visste jo ikke jeg. Utrolig artig å se den, selv om det bare var i full fart vekk fra meg.

Jeg vandret videre i våren, og det var herlig å se lamungene på jordet.

En av dem ville bli med meg hjem, så jeg måtte få den tilbake over gjerdet igjen. Den så nesten litt snurt ut der den sto og så etter meg da jeg gikk. Jeg føler meg så heldig som har en sånn naturrikdom rett ved siden av der jeg bor. Nye opplevelser venter liksom bak hver sving, og våren er spesiell. Ha en fin ny uke.

Vårskog.

Endelig så jeg et ekorn igjen. Den var både nysgjerrig og rask. Men jeg fikk da bevis på at jeg hadde sett den der oppe i tretoppene.

Bjørka springer ut som bare den i det fine været. Jeg som skulle bilde noen kranser og hjerter måtte virkelig lete for å finne kvister uten søte, grønne museører.

Litt fikk jeg da til. Men jeg orket rett og slett ikke sitte i sola der inntil fjellveggen. Jeg skal si det varmet.

Men jeg klager ikke. Det var bare herlig å få av seg anorakken.

Det er mye fint å se i vårskogen og hakkespetten holdt et veldig liv med hakkingen sin.

Maten smakte der på en stubbe med et dryss av friske granskudd som krydder. Ja, nå er det virkelig vår her hos oss.

Mer blomster….

Det er ikke lett  å vise dere hvordan det er her nå. Når jeg tar oversiktsbilder av bakken med hvitveis, så blir det liksom ikke synlig det jeg opplever. Men jeg skal lover dere at det er herlig.

Overalt er det blomster. Jeg har tatt mange bilder her nede på gravhaugene opp gjennom årene. De bildee jeg er mest glad i, er de jeg har av barnebarna med de små hendene fulle av blomster. Men jeg har fotografert russ liggende i blomstene, konfirmater i bunad og fine unger sammen med lam og sauer her også. Skulle gjerne vist dere det, men det er ikke alt som er lov å dele på nett.

Utrolig artig å plukke blomster og knipse i vei. Her er det mengder, så det er nok til alle.

Bilder av meg selv er lov, for det bestemmer jeg selv.

Ønsker dere en finfin helg, og håper dere liker å se blomster, selv om dere kanskje ikke er helt der enda i våren. Men våren kommer snart over hele landet, det er i hvertfall noe som er sikkert.

Hvitveisland.

Jo, det finnes et sånt landskap her nå. Bakken er hvit av de vakreste hvitveis. Jeg gikk en fin tur i morgenlyset og hørte på fuglesangen.

Dessverre var jeg litt for tidlig ute til å ta de bildene jeg ville ha! Sola hadde ikke fått ordentlig tak i hellinga, dermed hadde ikke hvitveisen åpnet seg så mye enda. Jeg vet at jeg må ned dit en ettermiddag ganske snart, for å viser dere hvor fint det virkelig kan være i våren her hos meg.

Jeg lagde meg en krans og lekte litt med den.

Det var en kald morgen, så jeg startet med anorakk, vanter og lue. Da jeg gikk hjemover, kjente jeg sola varme. Herlig å besøke hvitveislandet og dele det med dere.

Det var en gang…

Mange synes tunge skoger er skummelt, men jeg synes den byr på så mye fint. Overalt er det naturens egen kunst å se på, om man bare tar seg tid.

Jeg vet at mange bare raser gjennom skogen for å trimme, gå langt og lenge, bestige en topp eller komme til et eller annet mål. Men det er så mye fint man kan finne om man tar små steg også. Se ned i vann og dammer, lytte til bekken og fuglesangen og kjenne vinden stryke kinnet. Selv om det var is på vannet her og der på myra i påsken, så hadde jammen frosken hatt fest. Det skal bli spennende om disse eggene blir klekt etter de kalde nettene?

Vi besøkte Stiksdalen på en av turene våre. Tankene går til troll og skrømt, men det er også minner som svever over stedet fra gamle tider.Den gangen bodde det folk her som hadde butikk. Man skulle ikke tro det, men dette var veien over skogen i tidligere tider og det var trafikk innover da. I butikken solgte de blandt annet drops, tobakk, sytråd og knapper. Jeg synes jeg ser det for meg, når jeg går der mellom gamle steinmurer og finner til og med jordkjelleren der de hadde maten sin, som poteter og diverse.

Jeg liker å besøke barndommens skoger, og det er for meg mye å se i tunge granskoger.

Fantasien får fart på seg nå, som da jeg var liten. Dyrelivet er rikt i disse områdene, men vi så bare spor denne gangen. Spor etter elg og hjort, rev og grevling, rådyr og fugler. Her inne vandrer flere av våre villdyr til stadighet også, men vi så ingen. Tunge skoger og tunge bilder sier du? For meg er det noe som får fart på eventyret. Det var en gang, og så videre…….

Jeg har deltatt!

Påsken i år har vært veldig rar, men da har det for meg vært viktig å finne på noe gøy. Vanligvis er ikke vi hjemme i påsken, men i år ble det jo sånn. Da ble det litt mer på nett også, og der dukket det opp mye artig. Jeg har vært med i en strikkekonkurranse for Norgesglass. Nei, jeg vant slett ikke, men så gøy det var å være kreativ. Det ble tegning av mønstre og forsøk for å få det til. Jeg likte best det glasset som fikk en harepus til pynt. Søsteren min likte også det, så hun ønsket seg like godt et sånt trekk til burdagen sin til høsten.

Så var jeg med i Rema 1000 tipset. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Jeg feide inn en film om det å male egg med løk. Ikke lenge etter fikk jeg mail med gratulasjoner. 1000 kroner i gavekort i matbutikken er jo herlig.Filmen finner du inne på Remas sider, men den er ikke merket med navnet mitt der altså. Der inne er vi alle like, nemlig deltakere.Du finner filmen min og mange andre her: Rema

Det var en skrivekonkurrranse om det å være isolert på fjesbokas forfatterside. Joda, der er jeg også med, men den er ikke avklart på en stund enda. De fikk inn 300 tekster, så nå har de litt å lese i den forfatterklubben.

Det ble deltakelse i en brødkonkurranse. Ja, brød. Opplysningskontoret Brød & Korn ville ha et påskebrød. Jeg brukte fantasien og lagde et brød med mandler og havregryn i. Det ble så godt og kom til finalen.

Nei, jeg vant ikke, men det gjør da ikke noe det heller. Jeg fikk brukt hodet, bakte og fikk god omtale etterpå. Litt premie blir det vel også etterhvert. Så stolt. Her viser de at de har bakt mitt brød. Du finner oppskriftene til vinnerbrødet og de andre finalistene her: Brød & Korn

Til slutt var det Hjemmet. Der er kaken min fra i vår med i ukens blad. Jeg har ikke sett det enda, men folk har fortalt meg at de har sett det! Så her får du oppskriften til den om du vil. Kaken ble bakt til en skriveklubb jeg er med i. Der har vi mottoet kreativitet, lekenhet  og pågangsmot i år. Det passer jo fint i disse koroantider. Påsken har vært rar, men også gøy! Nå venter snart hverdagen igjen, og hva den vil bringe aner vi ikke. Jeg tror det viktigste er å ta en dag av gangen.

VÅR!

Enda er det hestehov der ute, og jeg synes de er så fine. Inne i skyggefulle partier lyser de virkelig opp i våren.

Det er fint å ha tid til å gå i naturen. Her var det flaggspetten som ble fotografert en kveld jeg gikk innover skogen.

Rådyrene går i ett med vegitasjonen, men jeg så dem før de raste avsted for å komme unna mitt kamera.

Jeg går ofte tur i kvelden og det er så fint synes jeg. På denne tiden synger svarttrost og bokfink så fint og himmelen er aldri så vakker som i det sola går ned.

Ser du hva dette er? Jeg ble så fasinert av mønsteret som vekslet overalt. Skikkelig kunst ble det av dette.

Ja, du hadde rett, det var digre traktoregg som vi sier på spøk. Eller påskeggg kan vi vel kalle det nå.

Herlighet så fint påskevær vi har hatt her i sør. Men variasjon er også ok. Litt sol og litt regn behøves for at naturen skal trives.

Hva gjør du!

Hva gjør du i påsken? Bamsen min titter ut av vinduet og ser etter barn som teller teddybjørner. Gjør de det i nærheten av deg, setter bamsene i vinduet? Her i byen er det mange bamser som har fått se ut i påsken og mange søte små barn som går rundt og teller.

Jeg fant en død sommerfugl og den måtte jeg forevige. Så vakre farger.

Heldigvis er det mange levende sommerfugler også. I hagen er det liv.

Biene er gule på bena, så det er mat til alle nå. Ser du primulaene mine, de gule og røde? Tenk at de har stått ute og blomstret siden jeg kjøpte dem  i slutten av januar. Sola skinner og det er bare herlig. Selv om det er koronatid, så kan vi heldigvis kose oss om det er sol, vind regn eller snø.