Stikk fram nesa
og du skal få merke
at snart står noen der med en kniv.
Klar til å kappe alt som kommer,
klar til å stoppe alt nytt liv.
Du må for all del ikke tro
at du er noe.
Du må for all del tråkkes ned.
Stikk fram nesa for å leve,
og du vil møte motstand
og bli hundset med.
Stikk fram nesa
og brøyt deg vei.
La de andre ordne med sitt.
Har du mot,
så legg i vei,
ut i livets tøffeste ritt.
Stikk fram nesa
og ikke tvil.
Vær den du er,
men med stil…..
Dette diktet skrev jeg i 1995! Hvem er jeg egentlig. Hva var jeg, og hva har jeg blitt? Har du lest innlegget hos BforB?
Du finner det HER!
Hun lurte på hva jeg så når jeg var ute og kjørte og så ut av vinduet? Det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig har forandret meg. Og det er ikke til det bedre!!!!Jeg var mye mer meg selv, og mer original som ung. Som voksen og eldre, har jeg moderert meg, for liksom å passe inn. Stadig fikk jeg høre at sånn kunne jeg ikke mene, sånn kunne jeg ikke si, og for all der jeg kunne ikke gå kledd sånn eller være med på det eller det! Men nå jeg har begynt å ta det tilbake, igjen. Hvorfor i all verden skal vi være som alle andre? Jeg er meg, og du er deg. Opp med hodet, tenker jeg nå. Dette bildet lagde jeg for over tjuefem år siden. Da forsøkte jeg å finne igjen meg selv. Men hva har skjedd? Så dumt at kan skal la seg trykke ned av andre. Jeg vil ikke tillate det lenger…….






















